Vi er i ferd med å gjøre ubotelig skade på livsgrunnlaget. Du trenger ikke være forsker for å se det, og det er lett å bli pessimistisk. Men det kan også føre til handling – når vi opplever at naturen rundt oss blir vandalisert, sier Andrew Kroglund, generalsekretær i Besteforeldrenes klimaaksjon. – Og til en dypere forståelse av våre behov som mennesker.
En ny type sorg
Andrew P. Kroglund
Barn og unge ringer nå til etablerte krisetelefoner for å få trøst. En ny type sorg brer om seg. Menneskearten har oppdaget at vi er del av naturen. Og det gjelder uansett om vi bor i nord, sør, øst eller vest.
I avisa Vårt Land den 13. august skriver journalisten Cathrine Northug om hvordan Kirkens SOS opplever en ekstra stor pågang etter lanseringen av rapporten fra FNs klimapanel nå nettopp. Rapporten er entydig: Klimaendringene er menneskeskapte, og global oppvarming skjer raskere enn vi tidligere trodde. Det er det som har fått hjelpetelefonene rundt omkring til å gløde.
Unge lurer på om de bør få barn
Enkelte unge sier de ikke ønsker seg barn. En ung MDG-politiker sier det samme. Noen spør seg om hva vitsen med utdanning nå er.
Imperial College London har forsket på klimaendringer og psykisk helse. Ifølge deres funn er dette et neglisjert felt. På Universitetet i Oslo er det også satt i gang initiativ for å få frem en tverrfaglig forståelse av kompleksiteten i vårt forhold til natur. Prosjektet «Tvisyn på nordisk natur» er ledet av Marius Timmann Mjaaland. Her skal man se nærmere på begrepene «økosorg» og «klima-angst». Det første er mer rettet mot fortiden, og det andre ser mot fremtiden. Sistnevnte er kanskje det vi kan kalle farlig? Lever vi med en angst for et fullstendig natursammenbrudd kan vi bli handlingslammet.
Jeg spør meg selv om jeg har noen slike følelser. Og det finner jeg raskt ut at jeg har. Jeg sykler noen ganger i året gjennom Nordmarka og ut mot Jevnaker. De siste par årene har det vært som om noen har utkjempet en voldsom bakkekrig flere steder. Store steiner spredd ut i landskapet, sammen med røtter og opprevet jord. Flatehugst med intensitet. Ved vestenden av Mylla vann, i Lunner Allmenning ligger vegetasjonsløse topper og nye hytter, store som hus. Jeg blir trist til sinns, sint og oppgitt. Er det dette som kalles økosorg?
Jeg skjønner at kommuner, entreprenører og grunneiere ønsker aktivitet, og særlig i disse tider. Men er det ensbetydende med å gi avkall på estetikk og magemål? Ifølge klima- og natureksperter er det på denne måten vi nå utarmer naturmangfoldet vårt, med åpne øyne, og vi kaller det fremskritt. Langsomt, men sikkert, kommer det nå frem at mange vanlige folk har sterke meninger forbundet med dette.
Følelser må tas på alvor
Vi har alle følelser for naturen rundt oss. Og nå føler vi, meg selv inkludert, at det begynner å haste med å ta bedre vare på den. Og det uavhengig av den siste klimarapporten.
I 2020 kom boka Det går til helvete. Eller? Om Kjærlighet, sorg og raseri i natur- og klimakrisens tid, redigert av Knut Ivar Bjørlykhaug og Arne Johan Vetlesen. Gjennom 14 kapitler og 12 bidragsytere, (forskere og aktivister), drøftes ulike erfaringer, perspektiv og holdninger til natur- og klimautfordringen vi står overfor.
Redaktør og filosof Arne Johan Vetlesen lodder dypt når han resonerer seg frem til at vår menneskelige identitet forutsetter natur med andre livsformer. Vi må bli mer empatiske, og føle mer for livet rundt oss. Det er derfor naturødeleggelser gjør så vondt for den som åpner opp. Medredaktør Knut Ivar Bjørlykhaug skriver sterkt om egne psykiske utfordringer, og veien tilbake til et mer helt liv, via naturen.
Kjærlighetssorg
Forfatterne vil at vi skal snakke mer om natur- og klimakrisen. De vil videre studere nærmere hvorfor stadig flere får følelsesmessige og kroppslige reaksjoner når de opplever ødelagt natur. Et naturlig oppfølgingsspørsmål er da: Hvem er ansvarlige for denne utviklingen som fører til konsekvenser for folkehelsen?
En av påstandene i boken er at økologisk sorg er en form for kjærlighetssorg. Dette fordi naturmiljøet tilbyr oss en form for stødig trygghet når vi trenger den. Vi har derfor en naturlig kjærlighet til fjellet, skogen eller sjøen. Vi glemmer oss selv. Vi hengir oss. Når dette går i stykker, fordi naturen forringes, brytes forholdet og inn kommer sorgen. Og her ligger et paradoks: Naturen går fra å være det stabile, det som hjelper oss gjennom traumer og sorg til å være det som den nye sorgen handler om. Og den er selvforskyldt, fordi det er vi, i vår ubegrensede personlige og kollektive frihet, som har ødelagt naturen. Dette blir en særdeles ubehagelig sannhet for oss. Og vi går litt i baklås.
Vetlesen og Bjørlykhaug skriver at det til syvende og sist handler om at både du og jeg sammen må erkjenne at vi er avhengige av naturen. Da vil vi også forstå det ansvaret vi har for å ta vare på et mest mulig intakt naturgrunnlag – både for oss nå, og for de som kommer etter oss. Da trenger det ikke å gå til helvete.
FNs siste klimarapport er viktig. Den må mane oss til kamp for det vi har kjært; vårt dypere forhold til naturen som vi alle er del av. Og det gjelder om du bor i Norge, USA, Kina eller i Bangladesh. Ellers vil flere og flere unge miste håpet og den nye sorgen vil bre om seg.
Er så enig så enig! Flott levert, Andrew! For det er vanskelig i disse dager å være «optimist og tro at alt går bra til sist». Nei, det er ikke rart at mange av oss har øko-sorg og sliter med klima-angst. .
No må de som besteforeldre ta til vet.
De skræmer born og ungdom utan nokon som helst grunn.
Kva grunnen er til denne skremselspsykosen er, kan ein lure på. Er ikkje besteforeldre meir opplyste enn det som kjem fram her, er det ille. De finn vitskapleg vitande om endringar og skifte i klima og vær gjennom tidene overalt på nett og i bøker.
Det er ei skam at de held på med dette.
Vonar de tek inn dette, men diverre er organisasjonen dykkar einsretta og udemokratisk, De toler ikke at nokon prikar i klimapsykosen i BKA
Kjære Ivar,
alle har rett til sin mening, og du til din. At du er uenig i vårt budskap er så sin sak, at du av det utleder at vi er udemokratiske er jo nesten litt underholdende.
Vær og vind og klimaet har til alle tider vært omskiftelig og ustabilt. Det er riktig. Og nå er det i enda større grad i endring. Men nå godt hjulpet frem av menneskets iboende kreativitet, via vårt moderne fossilbaserte forbrukssamfunn.
Vi har en jobb å gjøre, alle som en. Så her er det bare å velge seg arbeidsoppgaver! Vår går ut på å være nysgjerrig på hva som skaper endring til det bedre. Håper også at du bevarer din nysgjerrighet på livets store spørsmål. I mellomtiden: Lev vel!
Lev vel du og.
Eg lever vel som snart 80 år gammal bestefar til 5, med lang erfaring innan barne og ungdomspsykiatrien og helse og sosialvesent elles.
Eg veit ein del om barn og unge med angst og manglande livslyst.
Det som bekymrar meg mest er at de ikkje set klimaspørsmålet inn i ein større samanheng, der m.a grunnlaget for all vokster her på jorda er avhengig av m.a. co2 ( jfr.fotosyntesen) Og at det innan dei 5 klimasonene ein reknar med, skiftar været også etter årstider.
Det vert noko » religiøst» over meiningar og spådomar frå dykk, som ikkje har rot i det verkelge tilværet.
Du nemner underhaldning: kanskje de skulle fortelje dei unge om Eirik Raude( far til Leiv Eirikson) som dreiv gardsbruk dyrka m.a. korn på Grønland på slutten av 900 talet. og livet der på den tida. De kunne og nemne Storofsen i 1789 og Vetleofsen i 1995. De kunne fortelje om Loen skreda i 1905 og 1936. Lista er lang når det gjeld klima og vær historier oppgjennom tidene.
Sjøl er eg født og oppvaksen på nordvestlandet og har fått min del av vær i alle former og styrke.
Lev vel
Ivar Horn, det er bra at du går inn og leser det som skrives her på nettsida til BKA, selv om du ikke er helt på linje med oss som er medlemmer. Kanskje kan du også skaffe deg mer kunnskap etter hvert om det som er bekymringen vår, for det er tydelig at du har en oppfatning som ikke stemmer med virkeligheten, det vil si det som klimaforskningen har slått ettertrykkelig fast. Jeg anbefaler på det varmeste boka som Bjørn Hallvard Samset nylig har skrevet, den heter kort og godt 2070. Den gir oss en grundig forklaring på vitenskapen og klimasystemene vi må forstå og hvor ille det kan gå om vi ikke handler. Deretter kan du også lese Termostat som Andrew Kroglund har skrevet og som handler om klimaendringer gjennom alle tider. Så har vi «Verden på vippepunktet» av Dag O Hessen, også ei bok alle burde lese.
Besteforeldrenes klimaaksjon forholder seg til det som forskningsintitusjonene og FNs klimapanel rapporterer om. Her er det ikke lenger noen grunn til tvil og protest.
Jeg er også fra Nordvestlandet og har opplevd vind og vær i alle former, men nå er det store og raske klimaendringer det er snakk om, og det er noe mye mer enn vær.