– Lite nytt fra Hurdal

nord-norgebanen
Nord-Norgebanen kommer. Ellers er det ikke så mye å hente hos den nye regjeringa, for en jernbaneentusiast. Bilde fra Facebook-sida til "Nord-Norgebanen".

Jernbanemann Svein Skartsæterhagen er skuffet etter å ha lest det som står i Hurdalsplattformen. Den nye regjeringa er på enkelte punkter mer jernbanevennlig enn den blå. Men det meste blir ved det gamle, frykter han. «Jernbanens fortrinn som energi- og arealeffektiv, minst forurensende og sikreste transportform nevnes ikke i plattformen.»

Hurdal har ingen jernbane,
men har nå fått en plattform
Av Svein Skartsæterhagen, pensjonert jernbaneplanlegger

Transportpolitikken i regjeringserklæringen fra Ap og Sp – den såkalte Hurdalsplattformen – er ikke akkurat gjennomsyret av jernbanesatsing, om noen skulle tro eller håpe det. Spørsmålet er vel heller om regjeringen står igjen på plattformen mens togmulighetene forsvinner?

Overordnet under klima og miljø inneholder erklæringen mange fine målsettinger om kutt i klimagassutslipp og sirkulær økonomi, etc. Men oljesektoren skal utvikles, ikke avvikles, og i transportsektoren betyr klimavennlig primært overgang til elektriske biler, uten forbehold om utslipp og ressursbruk ved produksjon av disse kjøretøyene, eller den store arealbruken ved veiutbyggingen.

Allerede innledningsvis under transportkapitlet forstår man hvilken vei det bærer: Av 16 kulepunkter nevnes jernbane kun i «Stimulere til at det utvikles fossilfrie energibærere for jernbane, tungtransport og store skip».

Ellers er det «utslippsfrie kjøretøyer» osv., og kanskje mest foruroligende: «Legge til rette for at ekspressbusser skal spille en viktig rolle i kollektivtilbudet». Ekspressbusser kjører typisk langdistanse, og skal de være hoveddelen av kollektivtrafikk på bakken, kan vi nok se langt etter nye, gode baneløsninger.

Mest positivt er kanskje «Gjennomføre en konseptvalgutredning med mål om å realisere utbygging av Nord-Norgebanen». Dette er klart bedre enn forrige regjerings forslag, som nærmest tok sikte på ikke å realisere utbygging. Men banen kan tidligst komme med i neste NTP, dvs. byggestart rundt 2035.

At man vil «fullføre IC som vedtatt i 2013» og «forbedre nattog-tilbudet», er også viktige, positive signaler.

Et sentralt og viktig prosjekt som ny Oslo-tunnel nevnes derimot ikke. Det er som ventet, etter at Ap og Sp for et par år siden finansierte en utredning om å kunne klare seg uten dette prosjektet. Jernbanefaglig useriøs, men politikerne tror selv på den, og da blir det slik. Realiteten er at det om få år ikke vil være mulig med flere tog i Oslo-området uten denne tunnelen.

De mange uttalelsene de siste årene om at norsk jernbane ikke trenger konkurranseutsetting, men mer infrastruktur, ser ut til å være blant de mange tingene som opposisjonspartier «glemmer» når de kommer i regjering.

Jernbanens fortrinn som energieffektiv, arealeffektiv, minimalt forurensende (CO2, plast, svevestøv) og sikreste transportform nevnes overhode ikke i plattformen. Det blir miljøbevegelsens oppgave framover, å få dette mye tydeligere fram i samferdselsdebatten.

Ordet klima forekommer rett nok hyppig i den generelle delen av transportkapittelet. Men det er mest helt generelle utsagn. Det som er konkret, gjelder elbiler og ladestasjoner, samt noen utsagn som er vanskelig å tolke, som: «Det skal være enkelt og rimelig …. å reise raskt og klimasmart mellom landsdelene, de store byene og til utlandet.»

Det kan i praksis bety så mye. Men det betyr helt sikkert ikke noen massiv satsing på raskere jernbane, slik vi trenger. Hadde regjeringen ment det siste, ville det selvfølgelig vært framhevet og stått i jernbane-kapittelet.

Setningen «Bygge flere krysningsspor og dobbelsporparseller og utbedre flaskehalser for å få bedre hyppighet og regularitet på togtilbudet mellom landsdelene» er også litt vanskelig å tolke. Det bygger kanskje på en litt gammeldags tankegang om at det er mye å hente på slike mindre tiltak. Denne troen styrkes av at de skriver «regularitet» når de nok mener punktlighet (det vi nå kaller punktlighet, het regularitet for 20-30 år siden).

Oppsummert vil jeg vel si at transportdelen av Hurdalsplattformen har noen positive sider, men er lite lovende for den som har forstått hvor mye som er å hente ved å satse stort på jernbane. Rett nok heter det at man «vil legge til rette for at jernbanen kan ta en større andel av både persontrafikk og godstrafikk». Men de konkrete og troverdige virkemidlene for dette mangler.

Regjeringen virker mer opptatt av lufttrafikken, der den bl.a. vil «sikre lavere priser og flere avganger på kortbanenettet». Fromme klimamål finnes også her, men går opp i røyk når man vil «sikre at ikke nasjonal skattlegging står i veien for å utvikle en levedyktig norsk luftfart som har konkurransekraft også i konkurransen med internasjonale selskap».

Hurdalsplattformen sier ikke noe som helst om de massive kapasitetsøkende motorvegutbyggingene som forrige regjering har igangsatt. Jeg frykter det betyr status quo og fortsatt satsing på storstilt landskapsknusing og 110 km/t. Forståelsen for at dette undergraver natur-, miljø- og klimamål synes fraværende. Man er fornøyd så lenge bilene går på elektrisitet og biodrivstoff, uten spørsmål om ressurs- og energibruk eller problemer knyttet til produksjonen av mer fornybar energi. Det blir rett og slett for enkelt.

Spre klimavett,
del denne saken!

2 kommentarer

  1. Torstein Fjeld, Naturvernforbundet i Grenland | 17.10.2021

    En meget god analyse av Hurdalsplattformen av Svein Skartsæterhagen. Analysen forteller oss at vårt engasjement i BKA Jernbanegruppa må være tydelig på å fremheve jernbanens store natur-, miljø- og klimafordeler i framtidssamfunnet. I praksis betyr det en massiv satsing på jernbaner for høy hastighet slik som man tilstreber i EU og andre land.

  2. Finn Bjørnar Lund | 17.10.2021

    Takk for din klare analyse, Svein.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*