Ekstremvær i barnebarnas tid

skogbrann

Barn født i 2020 vil oppleve inntil sju ganger flere ekstreme værhendelser enn barn født i 1960, hvis utslippene blir slik landene har lovet. Skadene fra ekstremvær øker sannsynligvis betydelig mer, viser Hans Martin Seip i en oppsummering av forskningen på området. Det reiser viktige spørsmål om solidaritet og rettferdighet mellom generasjonene.

Professor emeritus i miljøkjemi, Hans Martin Seip, skriver for nettsida om faglige spørsmål. Han har i mange år arbeidet med forskning og formidling for Cicero Senter for klimaforskning.

Det har lenge vært klart at nye generasjoner vil oppleve dramatiske klimaendringer. Noen av de verste problemene vil bli følgene av ekstremvær. I et nytt arbeid i tidsskriftet Science har forskerne forsøkt å beregne hvor mye hyppigere episoder av ulike typer ekstremvær mennesker født i årene mellom 1960 og 2020 vil bli utsatt for. Flest resultater er gitt for tre scenarier: utslipp beregnet under forutsetning av forpliktelsene til utslippsreduksjoner følges (artikkelen bruker verdier fra 2020, forpliktelsene har økt litt siden); et scenario der temperaturstigningen begrenses til 2 °C og et der begrensningen er 1,5 °C. Det er også sett på flere andre scenarier med opp til 3,5 °C oppvarming i 2100.

Seks typer ekstremhendelser er vurdert, hetebølger, skogbranner (og andre liknende branner), avlingssvikt, tørke, tropiske sykloner og flom i elver. Definisjonene av ekstreme hendelser er basert på forholdene i førindustriell tid, for eksempel temperaturen i den ene prosenten med de høyeste målingene når det gjelder hetebølger.

Hyppigheten av hetebølger øker mest

Resultatene er nok mest pålitelige for hetebølger. Et barn født i 1960 vil i gjennomsnitt oppleve 4 hetebølger i sin levetid (67 % sannsynlighet for at det ligger mellom 2 og 6) dersom klimagassutslippene fremover svarer til forpliktelsene fra 2020.  Et barn født i 2020 vil oppleve hele 30 (21 – 39) hetebølger. Dersom oppvarmingen begrenses til 2 °C reduseres dette til 22 (15 – 29), og dersom oppvarmingen holder seg under 1,5 °C, til 18 (10 – 26) hetebølger.

Med de beste estimatene blir altså antall hetebølger for barn født i 2020 i gjennomsnitt henholdsvis 7,5, 5,5 og 4,5 ganger større enn for barn født i 1960 for de tre scenariene.

Figuren under viser prosentdelen av jordas landareal der det årlig vil oppstå hetebølger for de tre scenariene. For scenariet med 2020-forpliktelesene ser vi at dette vil inntreffe i omtrent 45% av jordens areal i 2100.

Andre typer ekstremvær

Det er beregnet endringer i hyppigheten av ekstremvær for barn født på ulike tidspunkter fram til 2020 for en rekke antatte temperaturstigninger. Sammenlignet med et barn født i 1960, og ved en temperaturstigning på 3 °C, vil en person som er 6 år i 2020 i gjennomsnitt oppleve dobbelt så mange skogbranner og sykloner, tre ganger så mange elveflommer, fire ganger så mange perioder med avlingssvikt, fem ganger så mange tørkeperioder og hele 36 ganger så mange hetebølger.

Geografiske forskjeller

Det er selvsagt store geografiske forskjeller. Jordens landområder er delt i 7 regioner. «Midøsten og Nord-Afrika» er svært utsatt og vil oppleve de største forandringene i de fleste typer ekstremvær, i «Øst-Asia og Stillehavsområdet» vil de som er født i 2020, oppleve mange flere hetebølger sammenliknet med de som er født i 1960, og i «Sør-Asia» og «Afrika sør for Sahara» vil det være stor økning i hyppigheten av perioder med avlingssvikt.

Virkningene av mer ekstremvær

Virkningene og dermed kommende problemer er sannsynligvis betydelig større enn tallene over antyder. En av grunnene er at bare hyppigheten av ekstremvær er vurdert, ikke intensiteten og varigheten. Et eksempel på at intensiteten kan være langt over den antatte grenseverdien for en ekstrem hendelse, er hetebølgen i det vestlige Canada i sommer med temperaturer nær 50°C, nesten 5 °C varmere enn målt tidligere i Canada.

Virkningene av at flere ekstreme hendelser ofte inntreffer samtidig, er heller ikke vurdert, noe som for eksempel kan være tilfellet for hetebølger, tørke og avlingssvikt.

Thiery et al., 2021. Intergenerational inequities in exposure to climate extremes, Science, 374, 158 – 160. https://www.science.org/doi/10.1126/science.abi7339

 

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*