Drivstoff fra skog et blindspor

tømmer
Miljødirektoratet følger EUs regelverk som godkjenner bruk av tømmer til produksjon av klimanøytralt drivstoff. De bør heller utfordre de misvisende reglene på faglig grunnlag, mener Erik Fleischer.

«Klimakur 2030» vil ha mer avansert biodrivstoff fra tømmerskogen, som et tiltak for å få ned utslippene fra veitrafikken. Men dette bygger på feil og mangelfull forståelse av karbonkretsløpet, hevder Erik Fleischer, som har sendt inn en høringsuttalelse om saken. Han mener Miljødirektoratet velger å overse faglige livsløpsanalyser som viser at utslippene faktisk vil øke snarere enn minke ved slike tiltak.

Foreldet kunnskap
Erik Fleischer er sivilingeniør og  har arbeidet med planlegging av vannkraftverk i Norge og mange andre steder i hele verden. Han er medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon, og av gruppa som kaller seg Energiveteranene.  Som skogeier er han sterkt opptatt av hvordan vi best kan forvalte skogen, som vårt viktigste karbonlager
– Du innleder din høringsuttalelse til «Klimakur 2030» med å fastslå at Miljødirektoratets vurdering «må være basert på en stor kunnskapsløshet om hva avansert biodrivstoff produsert i Norge er». Det er harde ord!
– Det kan du si. Men forestillinga om at biodrivstoff er klimanøytralt, er helt foreldet. Det hjelper ikke at EUs regelverk er slik, og at norsk utslippsstatistikk ser bedre ut med økende bruk av biodrivstoff – når vi vet at virkeligheten er en annen. Å lage avansert biodrivstoff fra tømmer krever mye energi, med CO2-utslipp. Når biodrivstoffet brennes i motoren slippes det ut like mye CO2 som ved bruk av fossilt drivstoff. I tillegg tar det lang tid å binde opp CO2 i ny skog, nesten 100 år.

Negativ klimaeffekt
Flere livsløpsanalyser viser at den negative klimaeffekten blir dobbelt så høy av å bruke biodrivstoff fra skogen sammenlignet med bruk av fossilt drivstoff, skriver Erik Fleischer i sin høringsuttalelse. Han viser blant annet til NVE-rapport fra 2015: Analyse av klimagassutslipp fra utnyttelse av skog til energiformål
– Men «Klimakur 2030» hevder at avansert biodrivstoff skal produseres på avfall fra skogen?
– Det er misvisende. Det er ikke nok avfall til å nå de nivåer av produksjon som det legges opp til. Med de store ambisjonene til volum som biodrivstoffprodusentene i Norden har, vil det vesentlig være massevirke som vil bli brukt. Greiner, tretopper og røtter er heller ikke unyttig avfall, slik noen synes å tro. Hvis det skal samles inn, må skogen gjødsles for å erstatte næringstapet. Det betyr nye CO2-utslipp.

Bærekraftig skogsbruk
Løsningen på klimautfordringen er å erstatte fossilt drivstoff med fornybar elektrisitet, ikke ved innblanding av biodrivstoff fra skogen på tanken, sier Erik Fleischer. – Skogen bidrar best til det grønne skiftet ved å lagre mest mulig karbon. Skogen bør hugges først når den er godt hogstmoden og ikke lengre binder mer karbon, ikke som i dag når den er bare 50-60 år gammel og midt i sin viktigste vekstperiode. Mest mulig bør gå til trelast som erstatning for stål og betong, og til andre varige produkter som biokull, isolasjonsmateriale, sponplater, tekstiler, bioplast og papir og papp med gjenvinning.


FAKTA:
I Norge har vi et omsetningskrav som sier at en viss andel av alt drivstoff som selges til veitrafikk skal være biodrivstoff. I 2020 gjelder det 20 prosent. Innblandingen av importert biodrivstoff er en hovedårsak til at norsk utslippsstatistikk de siste åra har vist en liten nedgang. Det har ikke noe med faktiske utslippsreduksjoner i Norge å gjøre.

Spre klimavett,
del denne saken!

5 kommentarer

  1. Idar Støwer | 15.05.2020

    Strålende uttalelse fra Erik Fleischer!
    Forfriskende å se at noen kan beskrive komplekse forhold enkelt og samtidig si at keiseren er uten klær.
    I tillegg nevnes ikke de kritiske konsekvensene import av biobrensel har. Mye av importen har vært palmeolje basert på hugging av regnskog. Selv om dette etterhvert skal unngås, etterspørselen etter såkalt avansert biobrensel være så stort at økt produksjon av palmeolje vil fortsette ( i flg innslag på NRK denne uken).

    Jeg håper at noen i BKA også kan avsløre at elektrifiseringen av transporten (bil, båt, fly!) også bygger på svært usikre og diskutable forutsetninger. Hvor store CO2-utslipp kreves det f.eks. å erstatte ca. 3 millioner bensin og dieselbiler i løpet av 10 år?

  2. Bård Sørbye | 18.05.2020

    Veldig bra at det kommer saklig og velbegrunnet uttalelse om biodrivstoff-blindsporet.

  3. Trygve Roll-Hansen | 15.07.2020

    Tre brukt til hus gir karbonlagring så lenge huset står. Biodieselen bare til biodieselen blir brent. Ved mange kollektivknutepunkt rives i dag trehus for å bygge hus med bruk av sement, sement som slipper ut like mange tonn CO2 som vekten av sementen. Problem i dag er økende satsing på infrastruktur for samferdsel, uten regnskap for meget CO byggingen fører til. Problemet med el-bil er mer biltrafikk og behov for flere motorveier, kø kork og kaos. Det bør satses på informasjon og opplæring om dyrking av mat i hager istedenfor gressplener. Det gir mindre transport, mindre bruk av plast, mindre mulighet til å spekulere i omsetning av mat og mindre mulighet og behov for å reise bort for eksempel til Syden.

  4. Trygve Roll-Hansen | 18.07.2020

    I dag kan hus av kompakttre bygges i flere etasjer. Den mest effektive lagring av CO2 er påbud om at ingen hus av tre skal rives og at alle nye hus skal bygges av tre. Når trær råtner i gammel skog slippes det ut nøyaktig like meget CO2 som de har lagret. .

  5. Trygve Roll-Hansen | 18.07.2020

    Enig at det er bedre med støtte til teknologiutvikling enn støtte til eiere av virksomheter. Spesielt når Regjeringen ikke settes krav om at utbytte og lederlønninger ikke skal økes. Det er verre enn noe annet å bare henstille til solidaritet. Da er de som er mest ego som blir de store og mektige som bestemmer. De setter de ekstra pengene i det de tjener mest på, for eksempel å kjøpe billig og selge dyrt, slik at det blir dyrere å leve for oss andre og mindre til støtte til gründere og teknologiutvikling.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*