Forsakelser og restriksjoner er ikke bare negativt, det kan vise seg som solidaritet i praksis. Dette skriver Gro Nylander om i VG. Hun er lege og aktivist i Besteforeldrene klimaaksjon.. – Vi kan ikke lenger gjøre som vi vil. Vi begrenser oss for fellesskapets beste. Prøver å forebygge. Løfter i flokk. Og langsomt vokser håpet om at verden skal klare å begrense pandemien, og etter hvert stoppe den helt.
Kanskje tør vi nå så smått begynne å tenke på tiden etterpå? Beredskapen var for svak, den må økes kraftig. Neste viruspandemi kommer – helt sikkert. Men vi trues også av en verdensomspennende krise som antakelig blir verre. Det har ikke riktig vært plass til klima-fokus nå. Ikke i media. Ikke i vår bevissthet.
Kanskje er koronakrisen en generalprøve på klimakrisen? Verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrift, The Lancet, konkluderte nylig – før koronapandemien – med at klimaendringene er den største trusselen mot menneskehetens helse. Massedød og sykdom pga luftforurensing, hetebølger, flom, tørke og sviktende avlinger vil bli overveldende, varsler forskerne. Likevel har apatien ligget som en klam hånd over verdens beslutningstakere og det meste av befolkningen. Alt dette rammer jo først og verst de fattigste, de med en annen hudfarge, de langt borte. Krisen er minst synlig i de landene som kan gjøre mest for å motvirke den.
Men håpet stiger. Midt i alt det triste viser faktisk tiltakene mot korona at det nytter – også for klimaet. Fisken er igjen synlige i Venezias kanaler. Luftforurensingen synker dramatisk. Og det på såpass kort tid! I Norge har Storting, byråkrati, helsevesen, forskere, ja hele samfunnet – og ikke minst lærerne – vist evne til resolutt handling. Trøsterikt! Befolkningen har faktisk rettet seg etter rådene. Oppmuntrende! For fellesskapet forsaker vi reiser, sosial omgang, handleturer, bilkjøring og kulturtreff. Nå gjelder det å ta med seg videre en variant av dette. Klimakrisen er ikke så akutt synlig som koronaen. Men den ligger og ulmer. Som en skogbrann det gjelder å slukke i tide.
Håpet vokser av handlekraften i koronaens tid. I dag godtar vi innskrenking av friheten – for ikke å skade oss selv og hverandre. La oss bevare det beste fra denne tunge tiden. La oss fortsette å vise solidaritet, å forebygge, å løfte i flokk!
Fine tanker fra Gro Nylander, og jeg ser det samme. Vi må ta lærdom av erfaringene, vi klarte å forandre vanene våre, og kloden hadde godt av det. Plutselig var det ikke bruk for så mye olje og prisen falt, mens jubelen økte for bedre klima. Det er kanskje ikke så lurt å bare satse på oljekortet? Kanskje vi ikke trenger all flytrafikken eller alle produkter fra hele verden til en hver tid? Kanskje vi kan klare oss med noe mindre av det meste og enda være lykkelig, og kanskje lykkeligere, og få bedre tid og bedre klima.
Ja, tankevekkende innsikt og resonnement fra Gro når det gjelder samfunnets og befolkningens håndtering av koronapandemien og den krisesituasjonen som vi befinner oss i. At Storting, byråkrati, helsevesen og forskere – ja, hele det norske samfunnet har vist resolutt handlekraft i denne situasjonen er utrolig, sett i relasjon til hva vi erfarer mht. natur og klimasituasjonen i Norge og verden forøvrig. Solidaritet og medmenneskelighet er også blitt synlig på en ny og positiv måte i landet vårt – vel å merke på et nasjonalt plan. Når det gjelder å ta imot mindreårige flyktninger fra Morialeiren i Hellas er det ingen vilje og solidaritet å oppdrive hos de sittende styresmakter.
Jeg er veldig spent på hva som vil følge i kjølvannet av koronakrisa….kanskje har verdens ledere lært noe…kanskje ikke… Det som er helt sikkert er at markedsliberalismen og fortsatt økonomisk vekst som motor for denne skadeskutte planeten vil være som bensin på bålet hva angår Klodens og nye generasjoners fremtid. Hvordan skal vi klare å få på plass en verdensordning som ivaretar menneskene og naturen i vid forstand? Hvor begreper som likeverd, rettferdighet og solidaritet blir til virkelighet…. ikke som store ord servert av politikere på globale klimakonferanser. Jeg tenker at det blir nødvendig med nye mål på hva som gir livet verdi og mening. det er på tide å tenke nytt og menneskelig – økning og vekst i Bruttonasjonalprodukt kan ikke lenger være symbolet på velferd og utvikling i et samfunn. Krisene vi nå gjennomlever forteller oss dette med all tydelighet. Det er mennesker som har bestemt at en økonomisk vekstspiral er til det gode for menneskene – når vi nå opplever og erfarer at denne filosofien er i ferd med å ødelegge vårt felles livsgrunnlag – ja, da er det menneskenes plikt å endre på premissene.