Ikke ulovlig, men galt

dommerklubbe

Miljøbevegelsen tapte klimasøksmålet. Dermed har jussen talt: Slik Grunnloven er formulert, og nå tolket, er det ikke ulovlig å åpne nye oljefelter utenfor kysten av Norge, selv om oljen og gassen vil bidra til den globale oppvarmingen, som i sin tur truer helsen til både nålevende mennesker, fremtidige generasjoner og andre former for liv på jordkloden. Staten har ikke brutt loven. Men betyr det at den har handlet riktig? spør naturfilosof Sigurd Hverven.

Også ikke-menneskelig liv teller
For å besvare spørsmålene kan vi løfte blikket fra jussen til filosofien. I tradisjonell vestlig etikk er det vanlig å tenke at kun mennesker teller moralsk. Mennesket er alle tings mål – naturen består av midler som kan brukes til å realisere våre mål.

Debatten om klimasøksmålet utspiller seg innenfor rammene av denne måten å tenke på: Miljøbevegelsen hevder at ytterligere oljeboring ikke er godt for oss mennesker. Staten og oljenæringen, med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i spissen, hevder at åpningen av nye oljefelter tjener menneskeheten, fordi de fossile brennstoffene bidrar til å dekke menneskers energibehov og dermed realiserer en velferd som veier opp for skadene fra global oppvarming.

Miljøetikken sprenger imidlertid rammene for denne debatten. For i henhold til miljøetikken er det ikke bare mennesker som teller moralsk, det gjør også ikke-menneskelig liv, økosystemer og andre arter.

Fra et miljøetisk ståsted er «det gode» ikke bare det som er godt for mennesker: En handling er god om den tjener livet som helhet. Mennesket blir da en særegen, spesielt verdifull form for liv, men ikke den eneste verdifulle livsformen her i verden.

En ny dimensjon til vurderingen
I naturfilosofien kalles gjerne en slik posisjon, der livet settes i sentrum av etikken, for biosentrisme (eller økosentrisme).

Vi kan tenke oss en elv, med mange ulike former for liv. En biosentrisk naturfilosofi vil si at alle organismene som lever der, har egenverdi: villaksen, elvemuslingene, larvene og algene, for ikke å snakke om fuglene som lever i tilknytning til elven – sniper, ender og fossekall. Men i tillegg har også elven selv egenverdi. Helheten av alt det levende og det livløse som utgjør elven, er verdifull, og elven inngår i en større helhet, summen av alle økosystemer, som også har egenverdi.

Naturfilosofiens perspektiv legger en ny dimensjon til vurderingen av statens åpning av nye oljefelter: I tillegg til nålevende mennesker og fremtidige generasjoner har også Jordens økosystemer og liv egenverdi. Naturen er verdifull i seg selv, ikke bare fordi den har nytte for oss. En virkelig god gjerning bør derfor være til gode både for menneskeliv og annet liv.

Bør ikke åpne nye oljefelter
Å åpne nye oljefelter er ikke godt for livet på Jorden.

I tillegg til å skade mennesker bidrar økte utslipp til en global oppvarming som forrykker balansen i sårbare økosystemer, som igjen bidrar til den pågående utryddelsen av arter. Dessuten skader oljeletingen og utbygging lokale økosystemer langs kysten av Norge.

Det er høyst tvilsomt om disse skadene på mennesker og natur veies opp av at noen mennesker får økt velstand i kraft av energi fra norsk olje og gass. Derfor burde ikke staten åpnet for oljeboring i Barentshavet, og den bør ikke åpne nye oljefelter i fremtiden.

Det er ikke ulovlig, i henhold til dagens lovverk, men det er galt.

(Fra Aftenposten 10. januar, gjengitt etter tillatelse fra forfatteren)

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*