Alt du vil vite …

Fra Kulturhuset

STOR INTERESSE FOR KLIMASØKSMÅLET. 50-60 interesserte hadde funnet veien til møtet på Kulturhuset på Youngstorget i går for å få vite mer. Foto: Ivan Chetwynd

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens miljøparagraf. Men hva vet du om bakgrunn, rettslig påstand og mulighetene for å nå fram? Det kunne du få svar på ved å komme på «Alt du vil vite»-møtet med tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og høyesterettsadvokat Steinar Winther Christensen. Det var arrangert av Besteforeldrenes klimaaksjon, som er juridisk partshjelper i saken. Ivan Chetwynd rapporterer fra møtet.

Ketil Lund og Steinar Winther Christensen. Foto: Ivan Chetwynd

Et spørsmål om Grunnlovens status og funksjon
De to opererte sammen som miljørettsadvokater også for 36 år siden, da den legendariske Alta-saken gikk for retten. Men det er minst én stor forskjell mellom disse to rettssakene: Grunnlovens § 112. Den ble vedtatt av Stortinget i 1992 (§ 110b), og senere skjerpet i 2014 da paragrafen (nå 112) ble tatt med i Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter.

Retten til «et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares» regnes nå som en menneskerett. Klimasøksmålet handler i stor grad om paragraf 112 – og derved hele Grunnlovens – status og funksjon.

En rettssak som dette har to sider, forklarte Christensen: juss og faktum. Jussen gjelder prøving av et forvaltningsvedtak, nemlig lisensvedtaket som ga oljeselskap mulighet for å lete etter olje i Barentshavet. Er dette vedtaket i strid med Grunnloven? Det må Oslo tingrett bestemme. Uansett utfall, vil saken bli anket til lagmannsretten og derfra til Høyesterett, ettersom den er av stor prinsipiell betydning.

Faktum i saken gjelder konsekvensene for miljøet, først og fremst for klimaet. Ketil Lund kunne vise frem et «faktisk påstandsgrunnlag» som saksøkerne vil legge frem i retten, og som påstår at de ti utvinningstillatelser saken gjelder har irreversible og uakseptable miljømessige konsekvenser. Regjeringen er på gyngende grunn hvis bestrider dette, mente han. – Ja, deres egen klimamelding erkjenner faktum i saken, mente professor i miljøkjemi, Hans Martin Seip i et innlegg fra salen.

Politikk eller juss
Statens representanter mener at § 112 bare gir «retningslinjer» for politikken, og altså ikke er en juridisk rett som folket kan påberope seg. Dette er en politisk, ikke en juridisk sak, sier de. – Men det sier de alltid når det gjelder menneskerettighetssaker, sa Ketil Lund. Saksøkerne hevder på sin side at hele poenget med menneskerettigheter er at de setter grenser for politiske beslutninger. Det hører med til en demokratisk statsordning at domstolene har denne kontrollfunksjonen i forhold til vedtak også i folkevalgte organer.

Steinar Christensen tilføyde at §112 er skapt som et rettslig grunnlag for denne type sak. Regjeringen har ikke utredet om lisensene for oljeboring var i strid med paragrafen. Det er interessant at ingen av de store oljeselskapene var blant de tretten som fikk letelisenser – kanskje fordi de senere vil måtte søke om utviklingslisenser som ville inneholde restriksjoner for virksomheten. Og mye tyder på at evt. oljeutvinning i Barentshavet ikke vil være lønnsom uansett.

Det var flere spørsmål fra salen, og mange nikket nok bifallende til det siste spørsmål, som kom fra en av de yngre tilhørerne: «Hva er vitsen med en grunnlov, hvis man ikke kan bruke den i en slik sak?»

 

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*