Det grønnes i markedet, på markene – og i marka

Skjermbilde 1900

Antall hvite dager med skiføre i marka i 1900, 2000 – og 2100.

«Er det markedet som skal redde klimaet?» spurte Virke, Finans Norge, Nordea og Norgesgruppen i et møte arrangert under Arendalsuka i dag. Næringslivet og finanssektoren er ikke lenger ‘the bad guys’, hevdet møtelederen Erik Aasheim i sin innledning. Ledere i arrangørorganisasjonene fortalte hvordan og hvorfor privat sektor er nødvendig for det grønne skiftet. Og de ble støttet av Marius Holm fra Zero og Inger Solberg fra Innovasjon Norge.

Jan Paul Bjørkøy

Forutsigbare investeringer
Sasja Beslik, Nordea, hevder at det må investeres 180 milliarder euro i året, hvis vi skal nå to graders-målet. Dette kan og må ikke skaffes ved å trykke flere penger, men ved å omdisponere kapital som finnes.

Jan Paul Bjørkøy, Kiwi, kunne fortelle om flere tiltak for å gjøre butikkjeden grønnere. (At Kiwi allerede har fargen grønn, skyldes at alle andre farger var opptatt, da kjeden ble grunnlagt.) De investerer kr 3m for å skifte kjøle/fryse anlegg i den enkelte butikk. I 2019 vil de åpne landets grønneste butikk, til en pris på kr 10m. Det vil gå lang tid før miljø-investeringene blir lønnsomme i seg selv, men de betyr bedre omdømme for de grønne Kiwi-butikkene.

Inger Solberg

Beslik, Bjørkøy, Inger Solberg og Idar Kreutzer, Finans Norge, etterlyser langsiktighet og forutsigbarhet for investeringer, og at markedet stimuleres til bærekraftige løsninger. Solberg sa at det finnes ‘en modenhet i markedet vi bør juble for.’

Da ble ordet gitt til politikere fra Frp, SV og Høyre samt oljeanalytiker Tine Saltvedt. Det var generell enighet om at man trenger ‘krevende kunder’. Ikke minst må det offentlige stiller sterkere krav til miljøhensyn i anbudsrunder. Og Audun Lysbakken kunne påpeke det selvmotsigende i å ønske seg et grønt skifte mens man samtidig investerer i olje. Mens Saltvedt etterlyste en endring i investering av risikokapital, bort fra eiendom og til fornybar virksomhet. Hun kunne også nevne at de tre konkurrenter i finansnæringen, Nordea, Gjensidig og Sparebank1, jobber sammen for det grønne skifte, og hun spurte om ikke politikerne kunne gjøre det samme.

Klimasmart på landet
Kan norsk landbruk bli en klimavinner? var et annet spørsmål i Arendal i dag. De som svarte på vegne av Tine (meieriene, ikke oljeanalytikeren) og Felleskjøpet gjorde det med hjelp av imponerende detaljerte analyser og praktiske løsninger på grasrotnivå (bokstavelig talt). Et panel med politikere fra Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet var tilstede for å lytte, og var fornøyd med det de hørte fra det en av dem kalte ‘en ambisiøs næring’.

Politikere lyttet til landbruksnæringen, og var tydelig imponert.

Norsk landbruk har allerede redusert sitt utslipp per produsert enhet og slipper ut mindre per enhet enn de fleste andre land. Ytterligere reduksjon i utslipp kan skje gjennom tilpasning av maskiner og utstyr, teknologi og innsatsråvarer – for å sitere Felleskjøpet. Kraftfôrfabrikken på Kambo ved Moss bruker 25% mindre energi per tonn kraftfôr enn gjennomsnitt. Felleskjøpet – i likhet med andre aktører i næringslivet – etterlyser mer risikokapital for investering i forskning og grønne løsninger.

Men landbruk handler ikke bare om maskiner, men om dyr og planter som både slipper ut klimagasser og lagrer dem. Den utskjelte kua og andre drøvtyggere er faktisk unike i at de utnytter næringsstoffer som ikke kan benyttes direkte som menneskemat til å produsere proteinkilder som mennesker trenger.  Det er vanskelig å beregne utslippene i landbruket, og det finnes ikke noen ‘one size for all’ løsning for å redusere dem. Hver gård har sine unike betingelser og muligheter. Forskning, data og ny teknologi kan utvikle beslutningsstøtteverktøy som kan gi råd til den enkelte gård. Man jakter på ‘#100løsninger’ for klimasmart landbruk, https://klimasmartlandbruk.no/.

Ikke flere grønne dager, takk!
Det er ett sted nordmenn ikke ønsker et grønt skifte, i hvert fall ikke om vinteren: i marka. Norsk Klimaservicesenter, et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, Uni research og Bjerknessenteret, har en stand i gata, der man kan se at man i år 2100 vil være heldig, hvis det er skiføre på de dagene man har fri. Her kan man også se utviklingen i global temperatur fra 1885 til i dag samt få mer informasjon om hva klimaendringer betyr. Websiden https://klimaservicesenter.no gir kommuner og enkeltpersoner få opplysninger som kan hjelpe oss å møte fremtidens vær og klima. Og denne kvelden i Arendal er det en paraply eller regndress som trengs …

 

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*