Klimaendringer truer livet i havet. Men det er en annen stor trussel: plast.15 tonn kastes i havet hvert minutt, i følge Nina Jensen, WWF. Hun var blant innlederne på et møte om marin forsøpling, arrangert av Hold Norge Rent og GRID-Arendal i går. Vi bruker havet som søppelkasse, sa hun. I et land som Indonesia kastes en million plastposer hvert minutt, fortalte Lisa Svensson fra FN Miljø. Hun var særlig bekymret for mikroplast som finner veien inn i maten.
Innlederne Jens Frølich Holte, Klimapartementet, Nina Jensen, WWF, og Lisa Svensson, Marine og Coastal Ecosystem Branch, FN Miljø
Hvaleffekten
Etter innledningene var det en debatt med representanter for Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, SV, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre.
Flere uttrykte takk til den stakkars hvalen som ble skylt i land på Sotra med magen full av plastposer. Hendelsen rettet oppmerksomhet mot problemet. Aps Terje Aasland pekte på behovet for å «holde hvaleffekten intakt»
Regjeringen fikk skryt – også fra SV – for den måten den har tatt opp saken i internasjonale fora. Men det trengs flere midler både til forskning og bistand til land i Asia og Afrika. Og bistanden må brukes til også å utvikle systemer for avfallshåndtering. Hvis Afrika opplever den samme økonomiske veksten som Asia har gjort, uten avfallshåndtering, ville problemet bli uhåndterlig.
Debattleder Andreas Ytterstad og panelet
Eivind Trædal fra MDG ville ha forskning på hvor mye plast lages av norsk olje. Så lenge vi pumpe opp olje, medvirker vi til problemet. (Han laget et lignende poeng på Utviklingsdebatten tirsdag: Hvordan kan Norge kreve miljøtiltak fra land som mottar norsk bistand, når vi fortsetter å pumpe opp olje og til og med åpner for nye leteområder.)
Plastposeavgiftene er blitt latterliggjort – men nå har flere land innført forbud mot plastposer. Kathrine Kleveland fra SP lurte på om avgiften skulle frem igjen. Både Rebekka Borsch fra Venstre og Fredrik Schulze-Krog fra SV pekte på behovet for tiltak for å forhindre at fiskeutstyr havner i sjøen – den fremste form for forsøpling i norsk farvann.
Til slutt var det spørsmål fra publikum, og Penelope fra Barnas klimapanel spurte om hva som vil skal skje med alle dyrene som lever i havet. Nina Jensen hadde allerede nevnt at 40 % av disse har forsvunnet i de 40 år hun har levd. Trædal mener at løsningen er verneområder, der dyrene kan leve i fred uten fare for å bli fanget.
John Podesta
En av verdens fremste miljøforkjempere
Frederic Hauge har invitert John Podesta til Arendal. Podesta ledet Hillary Clintons valgkampanje, men før det spilte han en sentral rolle i Obamas miljøsatsing og i arbeidet for Parisavtalen. Nå er det behov for internasjonalt samarbeid for å bøte på skaden som Trump gjør.
Urix på NRK1 ble spilt inn i Arendal, med vekt på den politiske utvikling med Brexit, Trumps seier i USA og Macrons seier i Frankrike og med en samtale med Podesta og den britiske valgforsker Michael Bodansky. Etter sendingen holdt Podesta et foredrag om miljøsaken.
Podesta betrakter Trump som en fare for planeten og opplyste at fossileindustrien bruker $100m for å spre presidentens klimaskeptiske budskap. Hans hovedbudskap var likevel håp. 13 delstater og 200 byer som representerer 100 millioner amerikanere har kommet sammen for å arbeide for å oppfylle Parisavtalen. Fornybar-industriene har skapt 4,5 millioner jobber, jobber i vindenergi er tredoblet, mens solenergi sørger for dobbelt så mange jobber som kull. «March for Science» ble holdt i 600 byer… Podesta la frem mange tall og eksempler på dette «sub-national climate movement» som gir håp for fremtiden.
Kanskje Trump har skapt en slags hval-effekt ved å vekke bevisstheten om klimasaken hos befolkningen?
Urix i Arendal: Michael Bodansky, John Podesta og Gry Blekestad Almås