«Barnas klima – vår sak» Hva betyr det?

Besteforeldrenes klimaaksjon står for solidaritet med de yngre, og viljen til å rydde opp i de miljøproblemene som er skapt av vår generasjon framfor noen. Ivan Chetwynd fra Oslo har vært med lenge, som aktiv blant annet på Arendalsuka nylig. Nå mener han det er på tide at vi som organisasjon prøver å fornye oss litt – ikke ved å gå andre veier, men ved å rendyrke det som er vårt særpreg. I et engasjert debattinnlegg skriver han at generasjonsperspektivet i framtida bør bli enda mer framtredende i arbeidet til Besteforeldreaksjonen, ikke minst ved at vi søker et tettere samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjoner.

Fra Besteforeldrenes stand på Arendalsuka. Foto: Ivan Chetwynd

«Barnas klima – vår sak» er slagordet på noen av våre løpesedler og på ryggen til de nye t-skjortene. Dette er vårt særpreg, vår nisje i miljøbevegelsen: generasjonsperspektivet. De fleste som har stått på stand har opplevd begeistrede ungdommer som hilser på og synes det er så kult at besteforeldre engasjerer seg i miljøsaken.

Jeg mener at dette generasjonsperspektivet bør bli mer fremtredende i vårt arbeid, for eksempel på to områder.

1. Det psykologiske
Hvilken virkning har kunnskap og medieoppslag om klimaendringer på barn og ungdom? Det er sikkert (forhåpentlig) forsket på dette. Det kunne være et tema for studier og offentlige møter i samarbeid med psykologer, barneombudet og mediefolk.

2. Det politiske
«Barnas klima – vår sak» kunne jo tolkes slik at det er vi godt voksne som skal ta oss av og løse klimaproblemer, slik at barn og ungdom ikke behøver å tenke på saken. Men jeg synes det er en bedre tolkning, at vi skal forsøke å gjøre noe med klimautfordringene i samarbeid med barn og ungdom. Dette kunne bety et tettere samarbeid med Miljøagentene, Natur og Ungdom og evt. andre lignende organisasjoner. Hva kan vi gjøre for å støtte deres aktiviteter? Vi har jo mange tiårs erfaringer, kunnskap og ferdigheter innenfor mange områder, kontakter i mange sammenhenger som de kunne dra nytte av. Og vi har tid…

Ja, jeg vet av erfaring at det å bli pensjonist betyr at man plutselig får det mer travelt enn noen sinne. Men vi har kanskje en mulighet for å ta oss tid til å engasjere oss. Foreldre har jo som oftest nok med å skaffe inntekter til å brødfø familien, løse husholdningens mange praktiske oppgaver, frakte unger til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. Besteforeldre – også de som ikke har nådd pensjonsalderen – kan vie mer tid til de langsiktige samfunnsspørsmål.

I Arendal stilte Miljøagentene politikere til veggs med gjennomtenkte og velformulerte spørsmål om alt fra oljeboring i nord til søppelkurver i Arendals gater. Hva tenkte politikerne da de hørte spørsmålene? Jeg har en mistanke om at noen av dem kan ha tenkt: Så søte de er! Disse ungene som griper mikrofonen og snakker med et slikt alvor! Men blir barna tatt på alvor? Det var overskriften for hele seansen: «Blir barna tatt på alvor i klimadebatten?»

Ingen under 18 år får lov å komme inn på de store internasjonale klimakonferansene. Får de mer gehør her hjemme? De har jo skriftlig belegg for å bli hørt i Grunnlovens §112 – og i H C Andersens fortelling om keiserens nye klær. Politikerne gav hyggelige svar i Arendal, men det gjenstår å se om dette får noen konkrete resultater.

Hva kan vi besteforeldre gjøre for å sørge for at beslutninger tas med vekt på langtidsvirkningene som kommende generasjoner må leve med? Global oppvarming har skutt fart i vår levetid, men har røtter mye lenger tilbake i menneskehetens innvirkning på planetens liv. Konsekvensene vil være det viktigste enkeltmoment i livet til våre barnebarn og deres oldebarn – hvis menneskeheten overlever. Det er dette generasjonsperspektivet som er BKAs spesielle bidrag til miljøsaken og som jeg mener vi bør legge mer vekt på.

Fra Miljøagentenes møte med politikerne på Arendalsuka. Foto: Ivan Chetwynd

Foto: Ivan Chetwynd