Paris-avtalen – på tide å handle!

sundtioft paris

Høy stemning blant de norske forhandlerne i Paris. Men oppfølgingen gir ingen grunn til feiring, mener organisasjoner som Naturvernforbundet, Kirkens Nødhjelp, Besteforeldreaksjonen og mange andre.

Fredag var klima- og miljøminister Vidar Helgesen i New York for å undertegne Paris-avtalen på vegne av Norge, sammen med over 170 andre land. FNs generalsekretær Ban Ki-moon minnet om det alvorlige bakteppet, med økende mengder klimagasser i atmosfæren, globale temperaturrekorder, bleking av store korallrev og ytterligere tilbakegang for havisen. Fortsatt er det et gap mellom hva som bør gjøres og de faktiske planer for utslippskutt. Det gjelder også vårt eget land der mange nå er i tvil om regjeringens vilje til å følge opp avtalen. Tolv organisasjoner markerer sin uro og misnøye gjennom et felles innlegg i Aftenposten i dag.

overskrift aft

Skal klimaavtalen fra Paris bli en suksess, er vi avhengig av at alle land bidrar i den globale dugnaden og at alle skjerper klimainnsatsen. Hvis landene prøver å snike seg unna oppfordringene om å skjerpe klimamålene – slik vi oppfatter at Norge nå gjør – vil Paris-avtalen mislykkes.

Da Paris-avtalen ble vedtatt, sprettet daværende klima- og miljøminister Tine Sundtoft sjampanjen, mens Erna Solberg brukte ordene historisk og vendepunkt. I klima- og miljøminister Vidar Helgesens redegjørelse om oppfølgingen av Paris-avtalen i Stortinget 12. april var det lite igjen av engasjementet fra Paris. Vi er bekymret for Norges manglende oppfølging av vedtakene fra Paris.

For det første er Helgesens manglende innsats for å øke klimamålene for 2020 svært urovekkende. I vedtaket fra Paris slås det fast en alvorlig bekymring for gapet mellom behovet for utslippskutt og hva enkeltlandene har lovet av kutt innen 2020. Norge har tidligere meldt inn et mål om 30 prosent kutt innen 2020, hvor om lag 2/3 av kuttene skal tas i Norge. Status er at vi er langt fra å nå målet, samtidig som Paris-avtalen oppfordrer alle til å øke målene sine.

For det andre slår Paris-avtalen fast at alle land bør øke sine klimamål for 2030. Det landene har lovet er langt fra nok til å være i tråd med Paris-avtalens ambisjon om å holde den globale oppvarmingen godt under to grader og helst ned mot 1,5 grader. Når Helgesen ikke ønsker å øke klimamålene med det første, virker det som om han gjemmer seg bak at Paris-avtalen kun oppfordrer, og ikke pålegger, alle land om å øke sine klimamål.

For det tredje kommer Paris-vedtaket også med en «sterk anbefaling» om at rike land øker sin økonomiske støtte til utviklingslandene frem til 2020. Tidligere har den fattigere delen av verden blitt lovet 100 milliarder dollar i året innen 2020. Alle land må øke sine bidrag dersom dette målet skal nås uten å måtte ty til kreativ bruk av tall. Helgesen svarte ikke på denne anbefalingen i sin redegjørelse til Stortinget.

Vi ser også at Helgesen har stor tiltro til klimakvoter som klimaløsning. Han vil at EU skal lage et kvotesystem for områder som i dag ikke omfattes av kvotesystemet, altså transport-, bygg- og jordbrukssektoren. Klimakvoter skal også være løsningen for utslippene fra internasjonal luftfart. I tillegg har Norge gått sammen med Verdensbanken om å utvikle det vi håper skal bli et nytt globalt kvotesystem. Vi mener Norge må slutte å kreve retten til å øke egne utslipp i retur for å støtte gode klimaprosjekter i fattigere deler av verden. Det vi trenger er både store utslippskutt i Norge og støtte til klimatilpasning og ren energi i sør.

Det er på tide at Norge går for ledertrøyen på veien mot en verden uten skadelige klimagassutslipp. Vi trenger politikere som bruker momentet etter Paris til å få til et vendepunkt i klimapolitikken. Dette er dessverre et vendepunkt vi stadig venter på.

Følgende organisasjoner står bak innlegget

  • Mellomkirkelig råd for Den norske kirke, ved assisterende generalsekretær Einar Tjelle
  • Kirkens Nødhjelp, ved generalsekretær Anne-Marie Helland
  • Naturvernforbundet, ved leder Lars Haltbrekken
  • Regnskogsfondet, ved avdelingsleder Nils Herman Ranum
  • WWF-Norge, ved generalsekretær Nina Jensen
  • Utviklingsfondet, ved leder Kari Helene Partapuoli
  • Caritas Norge, ved leder for internasjonal avdeling Andreas Lid
  • Changemaker, ved leder Hanne Sofie Lindahl
  • Natur og Ungdom ved leder Ingrid Skjoldvær
  • Spire, ved leder Mari Gjengedal
  • Besteforeldrenes klimaaksjon, ved styreleder Halfdan Wiik
  • Forum for utvikling og miljø, ved rådgiver Arvid Solheim

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*