En transportsektor som ikke skader klimaet

Kjepreseth2«I Svelgen, der jeg kommer fra, lærte vi at du ikke venter til vinteren med å hogge ved.» Slik innleder direktør i Sparebanken Vest, Jan Erik Kjerpeseth, sin artikkel i nettmagasinet Energi og Klima om hvordan vi kan utvikle en transportsektor uten klimagassutslipp. Han minner også om klisjeen om at steinalderen ikke tok slutt på grunn av mangel på stein. «Oljeeventyret kommer ikke til å ta slutt på grunn av mangel på olje. Vi er nødt til å skape det grønne skiftet for å redde klimaet vårt, for å sikre våre barn og barnebarns fremtidige ressursgrunnlag. Men vi er også nødt til å skape det i et nærings- og verdiskapingsperspektiv.»

10 klimabud for transportsektoren
1.
Det må innfases en generell og tilstrekkelig høy CO2-avgift som sikrer at forurenser betaler uavhengig av hvordan og fra hvilken kilde klimagassen produseres. Det vil gjøre de miljøvennlige teknologiene, produksjonsmåtene og transportmidlene konkurransedyktige.

Fremtidens byer:
2. Byplanleggingen i de store byene og tettstedene må ha som krav i alle planer at folk skal kunne gå eller sykle til jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter: Det må bygges komplette bydeler og tettsteder
3. Det må bygges ut tilstrekkelig infrastruktur for kollektivtransport i og mellom bydelene i form av buss, lokaltog og bybane.
4. Det må gradvis innføres restriksjoner på utslipp fra alle transportkilder i form av avgifter, bompenger og parkeringsbestemmelser i de store byene/tettstedene. Dette gjelder spesielt tungtransport, skip og biler, men også ferjer og busser.

En transportsektor uten karbonutslipp:
5. Insentivene knyttet til teknologiutvikling av alt fra batterier, brenselsceller til hydrogenbiler må styrkes, slik at kostnadene på klimabiler går ned. Det samme gjelder virkemidlene overfor elbiler og andre teknologiske nyvinninger som vil komme.
6. Satsingen på kjøretøy med lav- og nullutslipp må utvides til også å gjelde lastebiler, busser, anleggsmaskiner, traktorer, skip og ferjer.
7. Det må bygges ut infrastruktur for lading i hele landet, men spesielt i og rundt de store byene. Spesielt avgjørende blir det å bygge ut landstrøm ved alle havner med utgangspunkt i den internasjonale landstrømkomiteens standard.
8. Massiv satsing på og støtte til teknologiutvikling av grønn teknologi, som eksempelvis batteri til ferjer. Herunder styrking av statens virkemiddelapparat i form av for eksempel Innovasjon Norge.
9. Det offentlige må utnytte sin rolle som stor innkjøper gjennom å stille nødvendige miljøkrav. Det må gjelde alle store innkjøp av varer og tjenester, og det må ikke minst gjøres gjennom å sikre krav om lav- og nullutslipp for både ferje- og bussdrift i fylkenes anbudskonkurranser, etter mal fra Statens vegvesen.
10. Prioritere tog foran vei. Inspirasjonen bør være utbyggingen av Bergensbanen og ambisjonen bør være «lyntog» mellom de store byene innen 2040.

Les hele artikkelen her:
http://energiogklima.no/kommentar/10-klimabud-for-en-transportsektor-uten-karbonutslipp-i-2040 

 

Spre kunnskap –
del denne saken!

1kommentar

  1. trond sundby | 20. jul 2015

    Jan Erik Kjerpseth adm. Dir. i Sparebanken Vest argumenterer sterkt og godt for at vestnorsk kultur for verdiskaping og grunnleggjande innsikt vil gjere omstillinga til det grønne skiftet lettare her enn i andre regionar i landet. Kjerpeseth fokuserer på transportsektoren og lanserer ti bod som svar på satsinga framover. Boda er fornuftige og truleg lite kontroversielle heilt til vi kjem til det tiande bodet: «Myndighetene må prioritere tog framfor vei; inspirasjonen bør være lyntog mellom de store byene innen 2040». Det er meir enn tvilsamt om ei slik satsing er basert på «grunnleggende innsikt». Tvert om så vart denne ideen lagt død etter fleire utgreiingar nettopp med grunnlag i kunnskap om befolkningsstruktur og geografi i landet vårt. Vi snakkar i tilfelle om ei investering på nærare 1000 milliardar kroner ifølgje Idar Mo, ein kunnskapsrik samferdsleøkonom. Han har m.a. her i avisa nytta eit døme på alternativ bruk av dagens subsidiar til jernbana: «Med denne summen kunne vi finansiere gratis bussruter med ein times frekvens gjennom alle kommunesentra i landet». Så er det heilt sikkert viktig å ruste opp jernbana i alle høve til godstransport på lange strekningar. Med lyntog snakkar vi om ein infrastruktur som føreset omfattande storbyvekst. Og det er sjølvsagt lov å meine og argumentere for at det er ei fornuftig satsing, sjølv om mykje tilseier at det er tvilsam miljø- og klimapolitikk. Det bryt i alle høve med den politiske konsensus til no om at vi skal ta heile landet i bruk. Politikarar og andre som ønskjer dette bør i alle høve vere så ærlege å seie at då må vi nok gjere som Sverige gjorde på femti og sekstitalet – nemleg legge ned mykje av bygde- Noreg. Det kjem i alle høve ikkje noko lyntog gjennom vårt fylke.
    For å avslutte med det som var Kjerpseth sitt ønskje – nemleg omstilling til det grøne skiftet, må vi nok også sjå utover transportsektoren. For det er byggjeindustrien som kan bli drivaren i det grøne skiftet. Vi treng jamnleg fornying av bustader og næringsbygg i dette landet. I dag står byggindustrien for opp mot 40% av CO2 utsleppet når vi reknar med heile produksjonsprosessen frå vogge til grav. Stål, betong, isolasjonsmateriale og ventilasjonsutstyr er enormt ressurskrevjande å produsere og dyrt å resirkulere. Kommunar og staten kan, som både plan -og bygningsstyresmakter, sette vilkår for bruk av bygningsmateriale. For ikkje lenge sidan kom rapporten Skog 22 der eit av framlegga var å krevje livsløpsanalyse i alle byggeprosjekt. Nei det vert for dyrt påstod «moderniseringsministeren». Faktum er at dette har dei langt på veg fått til i Sverige gjennom å industrialisere prosessen; skog, sagbruk, tørke og massivtrefabrikk. Resultat: massivtrebygg konkurrerer ut bygg i stål og betong. Og ikkje minst viktig, byggjemetoden legg til rette for bruk av pustande isolasjon og naturleg ventilasjon. Her snakker vi om eit balansert inneklima. «Klima, grøn næring og folkehelse» – og skogen bind CO2 medan han veks – med andre ord eit kolumbiegg! Det er behov for redigering av klimaboda dine Skjerpeseth.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*