Nyheten om at ”Oppvarmingen går saktere” har vakt oppmerksomhet, etter at en norsk studie konkluderte med at CO2-utslippene ikke gir så rask oppvarming som FNs klimapanel har regnet med. Noen har tatt det som et tegn på at global oppvarming “ikke er så farlig likevel”. Bl.a. har den svenske klimaforskeren Lennart Bengtsson advart mot det han mener er faglig ubegrunnet alarmisme. «Han argumenterer ut fra en svært lav, men ikke umulig, verdi for følgen av økt CO2-konsentrasjon. Jeg savner en bedre risikoanalyse hos ham», sier professor i miljøkjemi Hans Martin Seip, som forklarer hva de nye tallene betyr for arbeidet med å stabilisere utslippene.
Hvor følsomt er klimaet?
Fra begynnelsen av industrialiseringen til i dag – hovedsakelig pga forbrenningen av kull, olje og gass – har innholdet av CO2 i atmosfæren økt fra 280 til 395 ppm (parts per million). Dette gir økt drivhuseffekt og forklarer hvorfor gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger.
Se også Grunnkurs i global oppvarming
Problemet ar at endret temperatur også medfører andre endringer, som kan forsterke eller svekke utslagene, forklarer Seip, professor i miljøkjemi ved CICERO Senter for klimaforskning. – Det er størrelsene på disse tilbakekoblingene som skaper usikkerhet i det forskerne kaller klimafølsomheten: hvor stor temperaturøkning vi må regne med ved en dobling av CO2-konsentrasjonen. Den nye norske studien sier mellom 1,3 og 2,9 grader, som er betydelig lavere enn de 2,0 til 4,5 grader som FNs klimapanel så langt har regnet med.
Betydning for klimatiltak
– Selv tror jeg det er riktig at faren for umiddelbar ekstrem klimaendring er noe mindre enn tidligere antatt, sier Seip. Dette betyr likevel ikke så mye for vurderingen av tiltak og utslippskutt, som det uansett haster med. – Hvis følgen av en dobling av CO2-konsentrasjonen beregnes til 3 grader, vil det ta omtrent 24 år med dagens vekst i utslippene før det er stor fare at stigningen i global temperatur vil overstige 2 grader. Med en klimafølsomhet på 2,3 grader, mer i tråd med de nye studiene, ville det ta omtrent 11 år mer.
Det gir oss et pusterom, men heller ikke mer, understreker han. – Og så må vi ikke glemme at selv om en så lav følsomhet som 1,3 grader nok er mulig, så er det fortsatt stor sannsynlighet for at den er større. Bengtsson ser ut til å mene at vi kan basere oss på en verdi nær denne nedre grense. Realistiske risikovurderinger og føre vár-prinsippet gjør at det ikke er en forsvarlig måte å tenke på.
Les Seips artikkel: Går oppvarmingen langsommere enn antatt?