Naturarven vi ikke må glemme

Bredo Berntsen og Sigmund Hågvars storverk «NORSK NATUR – FARVEL?»  (Unipub 2010) er for høgskolelektor Per Aunet blitt en sterk påminnelse om at selve livet aldri har vært mer truet enn nå, ved menneskets brutalt naturskadelige framferd. «Alt betvang vi, alt fortærte vi, hamret i vei –», siterer han Kolbjørn Falkeid. Når vi har kasta oss inn i kampen for å begrense og forebygge farlige klimaendringer, på vegne av våre barnebarn, ligger for Per også dette i bunn: Ved å handle riktig skal vi gi våre etterkommere mulighet til å oppleve naturens under og fryd, og noe av det fredelige livet som fortsatt finnes.

Kjære Besteforeldre!

Vi har trua! Vi skal være med på å redde så vel klimaet som det biologiske mangfoldet! Tilhengerne av enfold og monokulturer skal få kunnskapsbasert motstand. Vi skal bidra til at begrepet biologisk mangfold ikke blir like uforpliktende og ødelagt som begrepet bærekraftig utvikling, blant annet ved å oppdatere oss kunnskapsmessig. Det kan vi gjøre ved å skaffe oss boka «Norsk Natur – Farvel?».

«Populærvitenskap på sitt beste.» hevdet Anne Marie Kvassheim i NRK. Redaktørene av boka, Bredo Berntsen og Sigmund Hågvar, oppnådde følgende karakteristikk av Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv: «Det er vanskelig å forestille seg en norsk bok som formidler så mye og så intensivt som denne.»

Boka er rikt illustrert og gir oss med gode eksempler innsikt i den massakren som er på gang.  Liv i ulike forkledninger har aldri vært mer truet enn akkurat nå. Med stadig økende hastighet reduseres jordas biologiske mangfold. Når anslagsvis mer enn hundre arter av levende organismer utryddes daglig, er dette mer enn ti tusen ganger raskere enn før mennesket startet sine storstilte endringer og ødeleggelser av jordas økosystemer.

Hvor mange arter blir utryddet til jul?  Til OL i 2022? Til våre barnebarn vurderer sine barns fremtid?  Vi plikter å bry oss.

Boka lar oss ikke sitte igjen som apatiske fremtidspessimister, men peker på scenarier for naturverdiers fremtid i et hundreårsperspektiv. Ved å handle riktig skal vi gi våre etterkommere mulighet til å oppleve naturens under og fryd, og noe av det fredelige livet.  Som Besteforeldre skal vi gjøre en innsats sammen slik at det anstrøk av nederlag Kolbein Falkeid beskriver nedenfor ikke får inntreffe. Med Berntsen og Hågvars bok som basis, og med Falkeids ord som varseltrekant, går vi til verket.      

Flokkevis inntok vi verden,
voksende armeer av okkupanter
utstyrt med fullmakter undertegnet av oss selv.
For hver hæravdeling livet slo ned
skjøt to nye frem. 
Alt betvang vi.
Alt fortærte vi.
Hamret i vei –

Til vi plutselig hørte vinden tie i trær
som ikke fantes mer,
havet fortrekke
fra forbrukte strender
og horisonter forsvinne
som tårer ned i sanden.

Vi, betvingerne
Som aldri beseiret oss selv.