• EMNER:
  • PUBLISERT:
    onsdag 19. des 2012
  • AV:
    Redaksjonen

Det må settes et tak på oljeproduksjonen

Manglende resultater ved de internasjonale klimaforhandlingene har fått flere til å etterlyse nye virkemidler. Et alternativ til utslippskvoter, etter Kyoto-metoden, kan være tak på utvinning/produksjon av fossilt brennstoff, skriver Gunnar Kvåle, medlem av Besteforeldreaksjonens råd, i en artikkel i nettmagasinet Energi og Klima. Produksjonstaket må svare til det totale globale CO2-utslipp som kan tillates hvis verden skal ha mulighet til å begrense temperaturstigningen til 2 grader. De første få årene kan det ligge omtrent på dagens nivå. Så må utvinningen gradvis reduseres, slik at vi kommer ned på et bærekraftig nivå før 2050.

Produksjonskvoter, ikke utslippskvoter

Hvordan skal denne globale reguleringen foregå, tenker du?

For det første er dette ikke min private idé, lignende tanker er blitt diskutert tidligere.  Det er f.eks. foreslått at et oljeselskaps rett til å produsere en viss mengde auksjoneres ut gjennom et globalt markedssystem for produksjonskvoter.

I tillegg til regulering av rett til utvinning må det etableres en felles global pris på retten til produksjon.  Med dagens globale utslipp ville en avgift svarende til 100 dollar per tonn utslipp, gi en inntekt på over 3000 milliarder dollar per år. Dette kan avsettes i et globalt klimafond, og brukes i en nødvendig snuoperasjon i retning av en overgang til fornybar energi.

En internasjonal «karbonbank»

Hvem skal ha ansvaret for at dette gjennomføres?

Det er klart at en regulering av karbonmarkedet som det her er tale om, vil kreve sterke virkemidler og effektiv gjennomføring. Den beste løsningen vil trolig være å etablere en egen organisasjon eller en bank som har regulering av karbonmarkedet som eneste oppgave.

Professor i moralfilosofi ved universitetet i Oxford, John Broome, som også arbeider for FNs klimapanel, har foreslått at det opprettes en «Bank of Climate Change» som en del av en ny strategi.

Menneskehetens frie vilje

Men en slik regulering vil jo møte kraftig motstand, fra oljeselskapene og kapitalkrefter?

Klart det er en fare for det. Men forslaget vil ikke på kort sikt redusere inntjeningen vesentlig, eller endre konkurranseforhold selskapene imellom. Håpet er at en mer realistisk kriseforståelse blant statsledere og etter hvert også blant fossilindustriens aktører vil bidra til at man innser at en global regulering av karbonmarkedet er nødvendig. En slik ansvarlighet bør kunne forventes av et internasjonalt samfunn der de universelle menneskerettighetene har vært akseptert som rettesnor for etisk samhandling gjennom mer enn 60 år. Som den kjente klimaforskeren ved NASA, James Hansen, nylig skrev: «Menneskeheten kan ikke som en lemenflokk løpe om kapp mot stupet. Vi er tross alt utstyrt med fri vilje».

Spre kunnskap –
del denne saken!