Indirekte utslipp viktigst

Stadig flere bedrifter har eget klimaregnskap. Problemet er at det ofte bare dekker en mindre del av de utslippene bedriften har ansvaret for. Mange velger også å kjøpe klimakvoter fremfor å gjøre faktiske utslippsreduksjoner.

Miljøanalysefirmaet MiSA i Trondheim arbeider med å bistå bedrifter og kommuner til å forbedre sine klimaregnskap. Seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen forteller om noen av de utfordringene man står overfor i denne sammenheng.

Klimafotavtrykk

Problemet med de fleste klimaregnskap er at det de dekker, bare en brøkdel av bedriftens totale klimafotavtrykk. For en reell vurdering og et korrekt regnskap, er det nødvendig å ta med alle utslipp, både direkte og indirekte.

Klimaregnskap for hotellbransjen

Et indirekte utslipp betyr ganske enkelt et utslipp man ikke selv gjør, men setter i verk gjennom et innkjøp. Taxitjeneste er et eksempel på dette. En bedrift blir opplagt ikke mer miljøvennlig av å kjøpe taxitjenester fremfor drivstoff til egne kjøretøy. Å inkludere indirekte utslipp blir derfor en helt nødvendig del av et reelt klimaregnskap.

Pappkrus-kultur

Et annet problem er at innsatsen ofte er rettet mot de mer ubetydelige miljøbelastninger. Pappkrus og papirbruk i en større produksjonsindustribedrift er et eksempel på slik feilretting. Trolig finnes det et hundretalls innsatsfaktorer som betyr mer i klimaregnskapet enn papirbruk, for en slik bedrift.

Kvote-ukultur

Det er også vokst frem en ukultur blant norske bedrifter i å kjøpe seg klimakvoter, og opprinnelsesgarantier på strøm, fremfor å gjøre faktiske utslippsreduksjoner. Dermed kan man bli «klimanøytral» uten egentlig å prestere noe som helst.

MiSA er skeptiske til en slik bruk av kvoter og ønsker å holde disse utenfor klimaregnskapet.  Målet med et klimaregnskap er jo nettopp å avdekke problemer, ikke å skjule disse av finansielle instrument med tvilsom effekt.

Viktig politisk prinsipp

Diskusjonen om man skal regne med de indirekte utslippene i klimaregnskapet, er høyaktuell også for internasjonal klimapolitikk. Kyoto-avtalen regulerer bare direkte utslipp, og er en ordning som Norge trives godt med. Som storprodusent av olje og gass slipper vi unna med utslippene som skjer i selve produksjonen, mens mottagerlandene må ta de store utslippene i selve forbrenningen.  De fleste andre land har industri der utslipp skjer under produksjon av produkter, ikke i bruk.

En ny global klimaavtale må også ta hensyn til de indirekte utslippene. Det vil bety en mye mer rettferdig fordeling av byrdene, og forbrukssamfunnet må ta en større del av ansvaret for de økte klimagassutslippene.

Mange tror dette kun vil slå bare negativt ut for Norge. Men faktum er at det for norske bedrifter kunne bli veldig positivt. Men høye miljøkrav og bruk av fornybar energi er produksjonen blant de reneste i verden. Her har norske bedrifter et konkurransefortrinn. Å utvikle gode klimaregnskap bør være med på å dokumentere dette konkurransefortrinn. 

Les mer på www.klimakost.no

Spre kunnskap –
del denne saken!

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*