Til minne om Solvor Halleraker.

Svein Tveitdal trekker i en kronikk i Aftenposten fram tre tall som summerer seg til en global katastrofe. Bakgrunnen er en artikkel av den amerikanske miljøforkjemper Bill McKibben, som tar utgangspunkt i en rapport om oljeindustriens aksjeverdier og risikoen klimaendringer utsetter  dem for. Det første tallet: 2 grader Celsius = grensen som det internasjonale samfunn har satt for global oppvarming. Det andre: 565 Gigatonn = mengden av CO₂ som før 2050 kan slippes ut for å nå togradersmålet. Det tredje: 2795 Gigatonn = mengden karbon som allerede er inkludert i industriens kjente reserver. Kort fortalt det vi planlegger å forbruke!

Omtalt av Per Bjørn Foros, pedagog og skribent.

Lester Brown (f. 1934) er en av verdens fremste miljøforkjempere. Han forbindes ikke minst med Worldwatch Institute og årboka “Jordens tilstand”, som i tjue år kom i norsk utgave.

Brown har skrevet femti bøker, den siste heter World on the Edge. How to Prevent Environmental and Economic Collapse. Per Bjørn Foros har lest den, og har både godord og kritikk.

Andrea Sofie Aasvang er engasjert som kampanjesekretær fra 1. september foreløpig  ut året . Hun har bakgrunn fra Natur og Ungdom. «Vi er svært godt fornøyd med denne løsningen», sier Svein Tveitdal, leder av Klimavalg 2013 som nå har tilslutning fra 35 ulike organisasjoner. «Skal vi lykkes i å sette dagsorden for stortingsvalget, må det jobbes systematisk og godt, hver dag, fra nå og fram til 9. september neste år.» Selv er han optimist med stor tro på det politiske potensialet i en kampanje med så bred oppslutning.

«Global temperaturøkning har stoppet opp, det er ikke registrert noen økning siden 1998, trass i fortsatt økning av CO₂-utslipp.»

Dette er klimafornekternes yndlingspåstand for tiden, gjentatt i mengder av leserbrev gjennom det siste året, til tross for at det er grundig tilbakevist. I Bergens Tidende reagerer professorene Sigbjørn Grønås og Gunnar Kvåle på at også akademikere deltar i denne desinformasjonskampanjen  –  «uten belegg i kvalitetssikret vitenskapelig forskning».

Programkomiteen i Venstre vil at partiet skal kreve 40 prosent reduksjon i norske klimagassutslipp innen 2020, med utgangspunkt i 1990-nivå. Det er en kraftig utfordring til klimameldingen og klimaforliket, der målet er rundt 10 prosent – langt under anbefalingene fra FN.

Politikerne frykter at den som går inn for klimatiltak som merkes, vil bli straffet av velgerne. Men er det så sikkert?

Av Olav Elgvin, forsker og skribent

 – Men hva kan vi egentlig gjøre? Du vet like godt som meg at velgerne i Norge ikke vil ha radikale klimatiltak, sukket mannen jeg snakket med. Det var for noen dager siden. Min bekjente jobber som politisk rådgiver. Nyheten hadde akkurat blitt sluppet: Isen i Arktis var nå på sitt laveste noensinne, lavere enn rekordåret 2007, og fortsatt var det flere uker til issmeltingen ville være unnagjort for i år.

Omtalt av Gunnar Kvåle, skribent og professor i internasjonal helse.

Skal vi forstå norsk klimapolitikk, må vi forstå Jens Stoltenberg. I intervjuboka «Klimaparadokset» skriver forfatteren Kjetil B. Alstadheim at «Stoltenberg framstår som et klimaparadoks i seg selv. Den ene dagen støttespiller for norsk oljeindustri. Den neste dagen glødende engasjert for kamp mot klimaendringer. En oljefyr og en klimakar.» 

Stoltenberg er for opptatt av å tekkes velgerne, mener Gunnar Kvåle. Dermed blir det vanskelig for ham å engasjere og mobilisere befolkningen slik han sier han ønsker.

Storm-gründer Siri Kalvig, medlem av Statoils bedriftsforsamling, mener staten må tvinge Statoil ut av oljesandutvinning. «For meg er dette det viktigste spørsmålet i vår tid – hvordan forsyne verden med energi uten å ødelegge den.» Det er et paradoks at en liter olje er billigere enn en liter melk, sier hun i en samtale med Stavanger Aftenblad.