Sidsel Mørck (født 1937) er kjent som en samfunnsengasjert forfatter med et stort antall diktsamlinger, novellesamlinger, romaner og barnebøker. Hun har gjennom flere tiår vært opptatt av miljøvern og er også aktiv som debattant og foredragsholder. En gang i måneden presenterer hun utvalgte dikt og diktere for lesere av Besteforeldreaksjonens nettsider.

Denne gangen har hun valgt et av sine egne dikt: «Vår eneste himmel», skrevet til Brundtland-kommisjonens rapport fra 1987: «Vår felles framtid».

«Så saget de av grenene de satt på. De gjorde erfaringer med hvordan man kunne sage enda fortere. De fór med et brak ned i dypet, og de som så dem, ristet på hodet mens de saget videre.» Bertolt Brechts ord rant meg i hu da jeg leste intervjuet med Statoils klimadirektør i Dag og Tid, skriver filosof Arne Johan Vetlesen. Han får følge av Helge Drange ved Bjerknessenteret: «Statoil må gjerne forsvara eiga verksemd med at verda treng energi. Men å argumentera for at all Statoil-aktivitet er i tråd med togradersmålet, er ei misforståing. Klimaendringane er drivne av naturlovene, ikkje retoriske grep eller omsynet til kortsiktig avkasting.» 

Les kommentarar og svar til intervjuet med Statoils klimadirektør, Dag og Tid 26. oktober. 

Verda har allereie større samla reservar av olje, gass og kol enn det er forsvarleg å svi av. Men Hege Marie Norheim, klimadirektør i Statoil, meiner at vi må finne meir olje. Mykje meir! fortel ho i eit intervju med Dag & Tid 19. oktober. Ho får svar frå Concerned Scientists, Nettverk for Klima og Helse og Besteforeldreaksjonen: «I eit intervju på to heile sider kunne Norheim hatt alle moglegheiter til å få fram det etiske alvoret og samstundes vera presis i sine framtidsanalysar. I staden seier ho det ho er betalt for å seia og nyttar høvet til  å tilsløra og bagatellisera risikoen ved å halda fram som no.»

Stadig flere bedrifter har eget klimaregnskap. Problemet er at det ofte bare dekker en mindre del av de utslippene bedriften har ansvaret for. Mange velger også å kjøpe klimakvoter fremfor å gjøre faktiske utslippsreduksjoner.

Miljøanalysefirmaet MiSA i Trondheim arbeider med å bistå bedrifter og kommuner til å forbedre sine klimaregnskap. Seniorrådgiver Hogne Nersund Larsen forteller om noen av de utfordringene man står overfor i denne sammenheng.

Senterpartiet ser på klimaendringane som ein av dei mest grunnleggjande utfordringane verda står overfor. Kva tyder det? Programforslaget inneheld relativt få konkrete forslag og for det meste tiltak som alt er vedtekne i klimaforliket. Om oljeboring i Lofoten og Vesterålen meiner dei ikkje noko.

Redaksjonen i Energi og Klima går i ein ny serie gjennom programutkasta til partia på Stortinget og vurderer om innhaldet har nok kraft og vilje til å omstille Noreg til eit lågutsleppssamfunn.

Vannstanden i Bergen kan stige med 80-100 cm i løpet av dette hundreåret. Det viser en ny studie utført av klimaforskere i Bergen.

Ifølge forskerne fra Bjerknessenteret og Nansensenteret vil havnivåstigningen akselerere mot slutten av århundret. I andre halvdel av århundret vil forventet havstigning gi økende utfordringer for eksisterende infrastruktur, veier, bygninger, elektriske installasjoner og avløp.

Svanemerket har utviklet krav til drivstoff for å stimulere en overgang til drivstoff som er basert på fornybare ressurser og som har minst mulig negativ miljøpåvirkning. Drivstoffet kan være laget av en blanding av vegetabilske og fossile råvarer. Men da må de fossile råvarene ikke komme fra kull, skifergass, skiferolje eller tjæresand.

Er fossile Norge dømt til å være sinke når verden går mot det store, grønne klimaskiftet? Anders Bjartnes, leder i Norsk Klimastiftelse, gjør opp status for rødgrønn innsats på klima og energi: Svakt lederskap, mangel på helhetlig styring og neglisjering av langsiktighet. Pilen peker på statsminister Jens Stoltenberg, skriver han i Mandag Morgen, – og minner om Arbeiderpartiets slagord på Gro sin tid: «Uten styring havner Norge i grøfta!»