Da Besteforeldreaksjonen tok initiativ til Klimavalg 2013, var målet å få en bredde av ulike organisasjoner med, og gjerne slike som ellers ikke har markert seg med et tydelig klimaengasjement. – Miljøorganisasjonene gjør et viktig arbeid, men det må større tyngde og bredde til for å skape bevegelse og flytte steiner i det politiske landskapet, sier styreleder Halfdan Wiik. At det til slutt skulle bli mer enn hundre tilsluttede organisasjoner og foreninger var over all forventning. Men det viser hvor mye god fornuft og vilje til endring som finnes rundt om i OrganisasjonsNorge. Vi er i ferd med å skape en sterk forandringskraft nedenfra, tror jeg.

Mer enn hundre organisasjoner og foreninger ble til slutt med i Klimavalg 2013, med krav til en skjerpet norsk klimapolitikk. Hva skjer nå når selve valget er over? Betyr det at medlemsorganisasjonene går tilbake til start og hver til sitt, eller er det grunnlag for en videreføring av samarbeidet? Spørsmålet diskuteres for tida i kampanjens arbeidsutvalg. Da det ble stilt til et trettitalls organisasjonsledere i en intervjuserie for Klimavalg-nettsidene, svarte Nils T. Bjørke i Norges Bondelag slik: «Min overbevisning og mitt enkle svar er: Arbeid med klima og energiutfordringer er et langsiktig arbeid som krever kontinuitet.»

Framtiden i våre hender (FIVH) ber den nye regjeringen ta initiativer til en mer miljø- og klimavennlig transportpolitikk. Transportsektoren står i dag for nærmere en tredel av de norske CO₂-utslippene. Norge ligger på topp i vei- og flytrafikk, og på bunn i kollektivtrafikk og sykkelbruk. Det hjelper lite at det enkelte kjøretøy bruker mindre drivstoff, så lenge volumet i veitrafikken øker desto mer. Nasjonal transportplan har ambisiøse mål for utslippskutt, men få konkrete tiltak. Det vil FIVH hjelpe myndighetene med, og lister opp 10 punkter for å få fart på omleggingen mot et lavutslippssamfunn.

Er en rettslig angrepsvinkel mulig i klimaspørsmålene? spør høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen, i en artikkel i magasinet Energi og Klima. Han holder oljefondets investeringer opp mot Grunnlovens miljøkrav: Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. Eksistensen av slike overordnede rettsregler har vært underslått av myndighetene, mener han. «De etterleves ikke fullt ut i praksis, heller ikke når Statens pensjonsfond utland forvalter folkets midler.»  

Om et par uker offentliggjør FNs klimapanel første del av sin nye hovedrapport. Etter alt å dømme vil den bekrefte og forsterke tidligere konklusjoner og advarsler. Ikke overraskende er klimafornekterne alt på banen, med påstander om at oppvarmingen har stoppet opp, at vi i virkeligheten går inn i en tid med global nedkjøling, osv. Det settes ut rykter i media om at klimapanelet har innkalt til hemmelige krisemøter. På nettstedet Skeptical Science følges dette miljøet og dets virksomhet nøye. Nylig publiserte de en artikkel om «de fem stadiene av klimafornekting» – med lett gjenkjennbare påstander også fra den norske debatten.

Siden Statoil har mye av føringen i norsk økonomi, går norsk politikk i praksis inn for klimaendringer som vil være ødeleggende for framtidens generasjoner. Fortsatte investeringer i olje krever at klimapolitikken svikter, skriver universitetslektor Sven Åke Bjørke på bloggen sin «Undervisning for en bærekraftig utvikling». Økonomisk sett er det også risikabelt for et land som vårt å stå på bare ett stort ben. Norske bedrifter som kunne tatt over, tåler ikke det kunstig høye lønnsnivået og er på vei ut av landet. Det er dette som er hollandsk syke. Men hva gjør politikerne med pasienten som tilsynelatende er frisk? 

Klimavalg-leder Svein Tveitdal har skrevet til Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide og gratulert med valget, som har gitt dem en strategisk posisjon for å gjennomføre politikken deres. Han minner om at både Venstre og KrF i valgkampen støttet kravene fra Klimavalg 2013, herunder en reduksjon av utslippene med 25-40 prosent innen 2020, i forhold til nivået i 1990. Det betyr en vesentlig skjerping av målsetningene i klimaforliket, sier Tveitdal, som også mener at Stoltenberg-regjeringen har hatt en overdreven tro på tiltak andre steder i verden. – Det blir feil fokus. Vi må feie for egen dør, og se på egne muligheter.

Etter en valgkamp der de kortsiktige perspektivene rår grunnen, må vi på nytt spørre: Er det mulig å få til den snuoperasjon som trengs? Hvordan få flere til å se fordelen ved å handle nå, og ikke i en ubestemt framtid? Anne Kristine Haugestad (bildet) og Ivar Castberg vil snakke om klima som et forsikringsspørsmål og et spørsmål om rettferdig fordeling. Dagens gjennomsnittsnordmann slipper ut 11 tonn CO₂ per år. Det må ned mot ett tonn i 2050. «I en overgangsfase, mens økonomien legges om til ikke lenger å være avhengig av de fossile ressursene, må land med høye utslipp betale en kompensasjon til land med lave utslipp.»