For noen år siden leste jeg en klimabok for mye, tror jeg. Jeg ble  nesten deprimert av det. Nesten på samme måten som alle snakker om været, men ingen gjør noe med det, sier Erlend Kristiansen fra sykkelbyen Sandnes og forfatter av boka «(H)el sykkel». – Men klimaproblemet kan vi faktisk gjøre noe med, for det er jo vi som har skapt det! Jeg har spurt meg selv om hvordan vi kan få til en nødvendig endring i hverdagen. Da må vi ikke bare bekjempe det gamle, men lage noe som er bedre, både for miljøet og oss selv, og som kan fungere for alle. En moderne elsykkel er midt i blinken ikke minst for eldre mennesker.

Kirkenes Verdensråd oppfordrer i et vedtak medlemskirkene om å støtte arbeidet for økorettferdighet. Myndigheter i hele verden må se utover nasjonale interesser for å ivareta de grunnleggende menneskerettighetene til dem som er mest truet av klimaendringene. Den mest konkrete oppfordring går til president Obama som blir bedt om å stoppe planene om den store Keystone oljerørledninga fra tjæresandområdene i Canada til USA. – Dette er en hastesak. Vi har nå den siste muligheten til å unngå en global oppvarming på mer enn to grader, sier Karen Frendø Ebbesen, forslagsstiller fra Danmark.

Landskapsarkitekt Trond Sundby arbeidar i planavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Som ung mann på 70-talet husker eg godt debatten om ny økonomisk verdsorden og nullvekstsamfunnet, seier han. Denne debatten forsvann nesten over natta då «jappetida» slo inn på 80-talet. I dag erkjenner likevel både styresmakter og folk flest trur eg, at vi er nødt til å endre både livsstil og teknologi for å oppretthalde eit leveleg klima og hindre rovdrift på naturressursane. Og heldigvis er det mykje vi kan gjere for å dreie livsstil og forbruk i eit meir berekraftig retning. Det finnast fleire gode døme.

Solberg-regjeringen vil etter avtale med KrF og Venstre sette ned en grønn skattekommisjon, nesten 20 år etter at et tilsvarende utredningsarbeid ble igangsatt, av regjeringen Brundtland etter avtale med SV. Kommisjonslederen Bernt H. Lund forteller at det var krevende, men likevel mulig å nå fram til gode kompromisser mellom miljø- og næringslivsinteresser. De største vanskene oppstod da saken skulle behandles politisk. Det endte med at forslagene om nye grønne skatter ble lagt i en skuff. I stedet valgte regjeringen å satse på ordningen med omsettelige klimakvoter, som gjør det mulig å kjøpe seg fri fra tiltak i eget land.

Det populærvitenskapelige magasinet 2°C kom ut første gang i 2012, og er et samarbeid mellom Bjerknessenteret for klimaforskning og Norsk Klimastiftelse. Årets utgave presenterer hovedkonklusjonene fra FNs klimapanel, og gir innblikk i hvordan klimakunnskapen blir til. Andre tema som løftes fram er klimaendringenes konsekvenser for matvaresikkerheten i ulike deler av verden. Vi kan også lese hva klimaforskningen har observert her til lands når det gjelder ekstrem nedbør, temperaturutvikling på land og i havet, havstigning, havforsuring og snø- og isdekke, og hva som er antatt utvikling fremover.

«Det er tid for å beslutte at Statens pensjonsfond ikke skal investere i kullselskaper», sier Jonas Gahr Støre. Han varsler at AP vil se på hvordan fondet kan brukes til å styrke fornybare energikilder verden over. «Vi har nå mye kunnskap om hvor skadelig produksjon av kraft fra kull er for klimaet. Det har stor signaleffekt hva vårt pensjonsfond gjør. Det har tidligere trukket seg ut av tobakk og palmeolje» Det er helt nye toner fra vårt største parti, og blir godt mottatt av en samlet klimabevegelse. Spørsmålet nå er: Hva skjer med tjæresandinvesteringene, som er like skadelig for natur, landskap og det globale klima? 

Den gongen dei første bilane rulla rundt i London, jubla folk og sa: Endeleg er vi kvitt all hestemøkka! Bilen blei sett på som ei løysing på eit prekært miljøproblem. Men jammen fekk vi ikkje eit nytt eit! – Menneska vil helst tru på at det finst ei energikjelde der ute som kan løyse alle problem. «Alkymitankegangen» kallar han det, Erling Holden, professor i fornybar energi ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. No har vi levd med fossile energiformer i hundre år, og kjenner godt til dei negative konsekvensane av dette. Dei fornybare energiformene verkar framleis så friske og uskuldsreine. Men kor lenge kan vi halde på den kjensla?

To verdige vinnere har fått Utdanningsforbundets klimapris 2013. Det er Klukhagan barnehage på Hamar og Dahlske videregående skole i Grimstad. Prisen deles ut til en barnehage, grunnskole, videregående skole eller lærerutdanningsinstitusjon som har involvert og engasjert barn, unge eller studenter i arbeidet med å tilegne seg kunnskap om klimautfordringene og klimaløsningene. Vårt mål er at norsk utdanning i enda større grad skal engasjere barn og unge i klimaspørsmål, og gi økt kunnskap om både klimaproblemer og løsninger på problemene, sier nestleder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Norge har Europas største forbruk av levende lys per innbygger. Hvis alle hadde vært svanemerka, ville klimagassutslippene blitt redusert like mye som ved å fjerne over 21 000 biler fra veiene, skriver svanemerket.no. Mørke høstkvelder blir lune og fine når du tenner lys. Bruker du svanemerka lys, gjør du i tillegg kloden en tjeneste. Vi mener ikke at klimaproblemene kan løses ene og alene ved bruk av stearinlys. Lang i fra, Men oppgaven er så stor at alle må bidra. I stort og i smått. Til hverdag og fest. Og kose deg i høstmørket vil du sikkert uansett, så da er det jo fint at du samtidig kan spare klimaet for ytterlige utslipp akkurat da.