Jeg tar imot denne prisen, ikke for meg selv, men for de mange tusener som de siste årene har kommet sammen, og skapt en ny klimabevegelse, sa Bill McKibben, grunnlegger av nettverket 350.org, i sin takketale ved tildeling av Sofieprisen. Denne bevegelsen burde egentlig være unødvendig, fortsatte han. Det er 25 år siden forskerne forklarte oss at klimaendringene er den største trussel menneskeheten har stått overfor. Hvis vårt politiske system hadde fungert slik det skal, ville vi nå vært i gang med å bytte ut fossilt brensel med fornybar energi. Vi ville ikke vært ferdig med jobben ennå, men på god vei mot en sunnere framtid.

Å investere i fossil energi, er å satse på at vi ikke vil prøve å stoppe klimaendringene, sa Bill McKibben i sin tale ved tildelingen av Sofieprisen i går kveld, til de mange frammøtte i Chateau Neuf. Jeg trodde lenge at bare jeg skrev nok om klimabevisene, og kom med gode nok forslag til løsninger, så ville systemet reagere. Men jeg tok feil. Det var de egentlige makthaverne, i fossil-industrien, som vant alle slagene. Politikerne er i deres vold. Jeg forstod at vi må skape en motkraft i tradisjonen etter de store folkebevegelsene. Det er bare én kraft politikerne lytter mer til enn pengemakta, det er folk flest. Mange folk!

Biodrivstoff blir av mange sett som et viktig tiltak mot økte utslipp av klimagasser. Begrunnelsen er besnærende: CO₂-utslippene fra forbrenningen hoper seg ikke opp i atmosfæren, som ved bruk av fossilt drivstoff, men bindes opp i de plantene og trærne som gir råstoff for nytt biodrivstoff når de vokser opp. Så enkelt er det likevel ikke, skriver Dag Seierstad i Klassekampen. Klimaregnskapet avhenger både av hva slags råstoff som brukes og hvordan biodrivstoffet produseres. I Europa er palmeolje et billig alternativ, men øker antakelig de globale utslippene. Det utløser også store konflikter om hva matjord skal brukes til. 

Klimaendringene kan stoppes hvis vi tenker nytt. Det holder at ti prosent av oss gjør det, og setter i gang endringsprosesser, mener Karen O’Brien ved Universitet i Oslo. Hun er professor i sosiologi og forsker på hvordan vi tilpasser oss informasjon fra klimaforskerne. Mange føler seg maktesløse i møte med de dystre spådommene. Politiske ledere har fått til lite, og er mot sin vilje med på å spre en nederlagsdømt stemning. Selv er jeg sterkt imot at vi vi har kommet så langt at det ikke er noe å gjøre med klimaendringene lenger, a point of no return. Jeg er overbevist om at vi alle kan gjøre noe, sier O’Brien.

Journalisten Erik Martiniussen har gitt ut bok om norsk klimapolitikk, skrevet for oss som lurer på hva som ligger bak når Norge kan oppfattes som et foregangsland. Vi slipper ut 27 prosent mer CO₂ enn i 1990, og har den høyeste utslippsvekst i Europa. Mens våre naboland har kuttet kraftig i utslippene sine, har vi latt dem gått opp her hos oss. Grunnen er at kalkulatoren er blitt vårt viktigste klimavirkemiddel, skriver forfatteren. Den skiller «dyre» klimatiltak fra «billige». De dyre settes på vent, mens de billigste skal gjennomføres først. Og ettersom alle klimatiltak i Norge er dyre, havner de nederst i bunken.

De stod inte ut med tanken på att deras barn ska behöva lida för de felaktiga beslut kring klimatfrågan som vi tar i dag, så de startade nätverket Föräldravrålet. – Vi måste träda fram som föräldrar, bortom blockgränser, och tvinga politikerna att lyfta klimatfrågan inför nästa val, säger Idah Magnusson till Miljömagasinet. Klimatångest och oro inför framtiden gjorde Idah nedstämd och frustrerad. Hon blev arg och cynisk då hon märkte att folk omkring henne inte tog klimatfrågan på allvar. För ett år sedan kom vändningen då hon och några andra föräldrar fördes samman av ett gemensamt engagemang.

Mandag 28.10 mottar Bill McKibben Sofieprisen. Dagen etter arrangeres et åpent formiddagsmøte med ham: How to push for change. «Løsningen er enkel: Vi må slutte å bruke kull, olje og gass. Det er ikke verre enn det», sa han i en samtale med Dagsavisen i høst. «Det største problemet er at alle føler seg små i forhold til størrelsen på problemet. Derfor er det så viktig å jobbe sammen, vi må bygge en bevegelse.» 

Det populærvitenskapelige magasinet Klima fra Cicero Senter for klimaforskning kommer ut seks ganger i året, og du kan få det gratis tilsendt i posten. Artiklene  i siste nummer har bakgrunn i rapporten fra FNs klimapanel som ble lagt fram i høst, med status for forskningen på jordens klima, og hvordan vi er i ferd med å endre det. Her får vi bl.a. «FNs klimapanel – for nybegynnere» som forteller om hvordan tusenvis av forskere fra hele verden er involvert i arbeidet. «Bare det at man klarer å få såpass mange med på samme publikasjon, og klarer å nå et sett med felles konklusjoner, er unikt i moderne forskningshistorie.»

James Hansen var blant de første som slo alarm om de menneskeskapte klimaendringene, og følgene av fortsatte utslipp av CO₂. Som verdensledende forsker og utrettelig aktivist har han som ingen annen enkeltperson bidratt til å gi den folkelige klimabevegelsen retning og legitimitet. For Hansen er intergenerational justice – rettferdighet mellom generasjonene – det viktigste, og han unnlater sjelden å trekke fram sine barnebarn og omtanken for dem som den viktigste motiverende kraft. Vitenskap, politikk og moral kan ikke holdes adskilt. Vi har samlet noen sitater fra hans mange artikler og foredrag.