Grunnlovens paragraf 112 bestemmer at vi har rett til et levelig miljø for oss og for våre etterkommere, og at staten har plikt til å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oss vår rett. Men målene som er meldt inn til FN foran klimatoppmøtet i Paris betyr at utslippene vil fortsette å stige med mer enn 20 prosent frem til 2030. Vi er på stø kurs mot en oppvarming på 4 grader Celsius eller mer, skriver Beate Sjåfjell og Svein Tveitdal. – Norge er på Europa-toppen når det gjelder økning av utslipp. Regjeringen ønsker å utvinne all olje og gass som er økonomisk drivverdig. Norges eksempel er en oppskrift på klimakatastrofe.
Aktuelt
Ban Ki-moon møtte Our Kids’ Climate
Le Bourget, Paris: En global koalisjon av foreldre og besteforeldre overleverte i dag et opprop til FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, undertegnet av mer enn 6,2 millioner mennesker over hele verden. De krever en sterk og bindende klimaavtale som kan gi et grønt skifte i hele verden med rask overgang fra fossil forurensning til nødvendige og positive klimaløsninger. Underskriftene er samlet inn av grupper som inkluderer Avaaz, 350.org, Sierra Club, Climate Reality Project, Earth Guardians, i tillegg til den internasjonale kampanjen Our Kids’ Climate, der Besteforeldrenes klimaaksjon er en av flere medlemsorganisasjoner.
– Det kan vel gjøres igjen?
For førti år siden ble Statoil opprettet som et heleid statlig oljeselskap for forvaltning av de nyoppdagede oljeressursene til beste for hele samfunnet. Etter delprivatiseringen i 2001 eier staten bare 70 prosent, de folkevalgte har overgitt alle strategiske avgjørelser til Statoils styre og har blant annet ikke villet gripe inn mot den skitne tjæresandvirksomheten i Canada. Veteran i Besteforeldreaksjonen, Otto Martens i Trondheim, mener det er på tide å ta tilbake mer av kontrollen og omgjøre Statoil til et samfunnsnyttig energiselskap som kan bruke sin erfaring og kompetanse for en nødvendig grønn omstilling.
– No er det alvor
Landbruket er ille ute
Når regjeringen sier at vi i Norge kan tilpasse oss klimaendringene som kan være underveis, er det uansvarlig og feil, sier Thomas Cottis i et lengre intervju med Nationen. Han er høgskolelektor og mjølkebonde på Løten, og mannen bak den «alarmistiske» rapporten fra FIVH: «En framtid du ikke vil ha», som handler om hva som skjer med folk og fe dersom kloden blir to, tre eller fire grader varmere. – De sier det blir mer korn og pottitt her til lands, fordi det blir varmere og lengre vekstsesong. Det holder ikke. Når du tar med flere forutsetninger, blir bildet et helt annet. Vår natur er tilpasset vinter. Vår infrastruktur også
Norges to ansikter
I Paris har norske aktivister gått i et eget «skammens demonstrasjonstog» mot det de mener er norsk dobbeltspill i og utenfor klimaforhandlingene: Landets forsøk på å fremstå som særlig langt fremme internasjonalt, uten å endre særlig mye på hjemmebane. I magasinet Energi og Klima skriver Anders Bjartnes, forfatter av boka «Det grønne skiftet» om det norske janusansiktet: «I Paris er Norge ‘good guy’ og statsministeren støtter ambisiøse forhandlingsmål. Samtidig i Brussel driver olje- og energiminister Tord Lien en kampanje for at EU skal kjøpe store volum gass fra Barentshavet – frem til midten av århundret og enda lengre.»
I dag sang også Gro med!
I dag tok de syngende norske besteforeldrene fra Klimatoget turen til Le Bourget, der de internasjonale forhandlingene foregår. Der traff de på Gro Harlem Brundtland som var der for å motta en miljøpris fra en stiftelse i Taiwan. – Det endte med at vi stemte i en av klimasangene våre for henne, forteller Thelma Kraft fra Bergen. Det beste var at Gro sluttet seg til og sang med! Masse pressefolk til stede. BBC radio kom og ba oss synge en gang til. Det var ordentlig moro. Jeg opplever at vi får mye positiv oppmerksomhet. Føler at besteforeldre-perspektivet treffer noe hos alle her nede, på det som er verdens viktigste plass akkurat nå.
Sinte og flaue på Norges vegne
Paris søndag 6. desember: Aksjonister fra Besteforeldrenes klimaaksjon gjorde seg bemerket på Folkets klimatoppmøte i Montreuil utenfor Paris i går. Med kassegitar og sang, bannere og høye rop krevde de klimahandling fra Norge. – Stemningen var høy i gruppa, og folk langs ruta ga oss mye støtte og sympati, forteller Thomas Cottis. Vi hadde valgt å lage en «Embarrassed Norwegians Protest March», en «skammens marsj» fordi Norge både under forhandlingene og ellers taler med to tunger og har et absurd sjølbilde som foregangsnasjon. Norge må slutte med dette og rydde opp i sin klimafiendtlige petroleumspolitikk, ikke minst i Arktis.
Her lagar folk sitt eige toppmøte
På People’s Summit i Paris er ein skeptisk til klimaforhandlingane. Samstundes er trua på folkets kraft stor, fortel Framtida.no. Dei to journalistane Tora Hope og Andrea Rygg Nøttveit har følgt med heile vegen frå Oslo med Klimatoget. Dei fortel om gater fulle av dansande, syngande og smilande aktivistar, klovnar, mytiske figurar og korps. Det er herleg å vere del av dette, seier Steinar Rundhaug til avisa. Han utgjer baktroppen i det felles kostymet til Besteforeldrenes klimaaksjon. Dei har kledd seg ut som iskant, og no flyttar dei seg rundt som dei vil. – Akkurat som regjeringa flyttar rundt på iskanten nett som det passar, gliser bestefaren frå Haugesund.
Forhandlerne merker folkepresset
Paris lørdag 5. desember: Den første forhandlingsuka nærmer seg slutten, og presset fra et voksende klimaengasjement verden over er sterkt følbart også i Le Bourget. Men vanskelige spørsmål som byrdefordeling, klimarettferdighet og global finansiering er fortsatt ikke løst. Flere land foreslår dessuten å skjerpe togradersmålet til «godt under 2°C» eller «maksimum 1,5°C». I løpet av dagen har det vært store folkelige markeringer, der de norske besteforeldrene vakte begeistring med sine alarmrøde hatter og kapper, faner og sang. – Vi la ikke bånd på oss, og ble lagt godt merke til også blant mediafolk, forteller forsanger Ola Dimmen.