FNs klimakonvensjon fra 1992 slår fast at «farlige menneskelige påvirkninger av klimaet» må unngås. Men det redskapet som ble valgt for å oppnå dette, nemlig Kyotoprotokollen fra 1997, er så ineffektiv at CO2-utslippene har økt mer etter, enn før den ble innført. Den verdensledende klimaforskeren James Hansen er redd for at den kommende Paris-avtalen kan komme til å gå i samme fella, med videre satsing på utslippskvoter og andre mislykkede virkemidler. I en artikkel i siste nr av tidsskriftet Vardøger begrunner han sitt forslag til en ny karbonavgift, og etterlyser politiske ledere som kan ta et oppgjør med økonomiske særinteresser.
Aktuelt
– Vi trenger en avgift som fungerer
Til uka kommer James Hansen til Oslo, der han er hovedattraksjon ved flere store arrangementer. I et møte med organisasjoner tilknyttet Klimavalgalliansen vil den kjente forskeren diskutere sitt forslag til et avgiftssystem med stigende pris på fossilt drivstoff, der pengene fordeles tilbake med lik andel til alle innbyggere. – Jeg er overbevist om at dette er det eneste som nytter, sa han i en samtale med oss tidligere i år. Det vil straffe storforbrukerne, og være til fordel for dem som finner andre måter å dekke sitt energibehov. Jeg tror det er på tide at dere i Besteforeldreaksjonen tar tak i dette og fremmer et krav til norske myndigheter
Miljøparagrafen får egen forening
Den 30. september ble det avholdt seminar om Grunnlovens miljøparagraf på Universitetet i Oslo. Blant de 80 frammøtte i Gamle Festsal var mange kjente fjes fra Besteforeldrenes klimaaksjon. Høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen (foto: Eva Dobos) ønsket velkommen. Han har gjennom en årrekke argumentert for at klimafeltet ikke bare er et politikkområde, underlagt politikkens skiftende vinder, men også et rettsområde styrt av fundamentale rettsprinsipper. Denne dagen var han også en fornøyd fødselsmedhjelper for «Foreningen Grunnloven § 112» som skal være vaktbikkje og arbeide for at paragrafens ånd og bokstav.blir etterlevd.
Kunnskap, bekymring og engasjement
Gunnar Kvåle bor i Os sør for Bergen, og står omtrent så langt fra kommunens landskjente FrP-ordfører og hans parti som det går an å komme. Det betyr ikke så mye her lokalt, men at vi har et regjeringsparti som fortsatt ikke aksepterer klimakunnskapen er jo borti veggene, sier den pensjonerte professoren i internasjonal helse. Men han er heller ikke særlig imponert over de andre store partiene. Både Solberg og Støre har forstått hva som bør sies om vår tids største utfordring etcetera. Men de har ikke tatt innover seg det virkelige klimaalvoret, mener han. Så langt er pratet om et grønt skifte nettopp dét – mest prat.
Propaganda og virkelighet i klimakampen
Klimaforsker James Hansen, professor ved Columbia University og en av de første som varslet om menneskeskapt global oppvarming, kommer til Oslo og Gimle kino 13. oktober kl 17.30. Han vil holde et foredrag med tittelen Climate Change: The Science and the Politics, Leading up to the Paris Negotiations. Han vil også snakke om hvorfor han vil stille som vitne i en mulig rettssak mot norske myndigheter for ikke å oppfylle Grunnlovens paragraf 112 som gir oss og våre etterkommere rett til et bærekraftig miljø. Etter foredraget vises filmen «Merchants of Doubt» om den amerikanske fakta- og klimafornekterindustrien.
Nullutslipp – eller «netto null utslipp»?
Mange har store forhåpninger til klimatoppmøtet i Paris i desember. Vi venter på de tiltakene og den finansieringen som er nødvendig for å forhindre alvorlige klimaendringer med katastrofale konsekvenser for millioner mennesker, særlig for de fattige i utviklingsland. Seniorrådgiver i Utviklingsfondet, Aksel Nærstad, er redd for at det ikke vil skje. Han mener det er fare for at Paris-toppmøtet kan komme til å vedta en avtale som bare tilsynelatende griper tak i problemet. Særlig bekymret er han for det ulne begrepet «netto null utslipp» som Norge og andre ønsker å legge til grunn. Det høres ut som nullutslipp, men kan bli noe helt annet …
Hun fikk framtiden i fleisen …
Lill-Ann Junker Gundersen er 53 år, bor i Skien og er lærer på Toppidrettsgymnaset i Telemark. For snart et år siden ble hun farmor til lille Mie. – Da meldte jeg meg sporenstreks inn i Besteforeldrenes klimaaksjon, forteller hun. Nå er hun leder av lokallaget i Grenland, og har nettopp hatt ansvaret for foreningens årsmøte med over 60 deltakere fra hele landet. – Jeg har egentlig aldri vært spesielt miljøbevisst, må jeg innrømme. Men jeg fikk framtiden midt i fleisen da Mie kom og jeg begynte å tenke 70-80 år fram i tid. Nå er hun opptatt av å få flere med seg i kampen for en trygg framtid: – Blir vi mange nok, er jeg sikker på at dette skal gå bra!
Fortsatt ledige plasser på KLIMATOGET
Torsdag 3. desember går NSBs KLIMATOG mot Paris, fylt av unge og eldre som vil være med og demonstrere folkets krav om en rettferdig klimaavtale for verden. Over 100 er allerede påmeldt, det er bra, sier Linda Parr i arrangementskomiteen. Flere journalister er også med. For å fylle opp de siste plassene er påmeldingsfristen forlenget til 30. september. Linda ser for seg at det blir en heidundrende gjeng som tøffer ut fra Oslo S. Vi har tenkt å gjøre oss godt bemerket hele veien, bare så det er sagt! Første etappe til Gøteborg er generøst sponset av NSB. Derfra går turen videre med metanoldrevet ferje til Kiel der et nytt tog tar oss helt fram.
Vi trenger et folkelig opprør
Jeg har en visjon om et folkets løft for en bedre og tryggere framtid for alle, sier nytt styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon, Laila Riksaasen Dahl, tidligere biskop i Tunsberg, nå bosatt i Nittedal. Sammen med andre nyinnvalgte – Astrid Brekken fra Oslo, Toril Jenssen fra Tromsø, Thelma Kraft fra Bergen og Ola Dimmen fra Trondheim, opplever hun det som et privilegium å få lov å bære fram de eldres stemme i klimadebatten. – Jeg tror Besteforeldreaksjonen er viktig, selv om vi ikke er så veldig store ennå. Parolen har jeg tatt med meg fra Bispemøtets klimauttalelse i 2007: Det haster, det koster, det nytter!
Bok om Grunnlovens miljøparagraf
Hva betyr Grunnlovens miljøparagraf for olje- og gassutvinning i Arktis? Spørsmålet blir diskutert på et dagsseminar på Universitetet i Oslo kommende uke, med over 100 deltakere fra mange miljøer. Samtidig blir boka fra fjorårets seminar lansert: «Fra ord til handling. Om Grunnloven § 112» bør kunne provosere og engasjere til debatt, i akademia, blant studenter og alle interesserte, sier redaktør, professor Beate Sjåfjell. Seminar-samarbeidet mellom Juridisk Fakultet og frivillige organisasjoner har vist seg å være fruktbart, mener leder for Besteforeldreaksjonen, Halfdan Wiik. – Vi trenger å lytte til fagfolkene. De trenger å oppleve vårt folkelige engasjement.