Tjue klimatoppmøter har ikke løst klimakrisen. Verden følger fortsatt «worst-case» utviklingen for utslipp og temperaturøkning som ble beregnet da første møte ble holdt i Montreal 1995. Vil det 21. møtet i Paris gjøre en forskjell? spør Svein Tveitdal i en kronikk i flere sørlandsaviser. Besteforeldreaktivisten fra Arendal er tidligere FN-direktør og leder for Klimavalg 2013. Han mener mulighetene er større enn noen gang, fordi klimaalvoret er blitt tydeligere og fordi det folkelige presset og forventningene fra sivilsamfunnet er blitt mye sterkere. Samtidig må det skje mer i det enkelte medlemsland. Norge er i dag blant dem som ikke gjør hjemmeleksa si.

Klimaproblemet er langt mer alvorlig enn de fleste er klar over, sier Thomas Cottis, høgskolelektor i Hedmark. Han er forfatter av rapporten «En framtid du ikke vil ha», som nylig er utgitt av Framtiden i våre hender. Den er basert på samtaler med norske klimaforskere og viser de mest sannsynlige konsekvensene av to, tre og fire graders global oppvarming. – I den vanlige klimapolitiske debatten er det nesten ingen som snakker om slike ting som at verdens matproduksjon kan falle dramatisk, og at milliarder kan bli drevet på flukt. Selv miljøbevegelsen kvier seg for å si hvor ille det kan bli, av frykt for å bli stemplet som «dommedagsprofeter».

Adresseavisen, Trondheim, torsdag 26. november: «Lørdag klokken 12 går hun Folkets klimamarsj i Midtbyen. Onsdag kveld setter hun seg på toget for å reise til den internasjonale klimakonferansen i Paris. –  Politikerne sier hele tiden at de skal gjøre mer for å redde klimaet, men jeg synes det går alt for sakte. Av hensyn til våre barn og våre barnebarn må vi redusere klimagassutslippene og redusere forbruket. sier en engasjert Elisabeth Finne (68), leder av Trondheims-avdelingen av Besteforeldrenes klimaaksjon.» – Adressa sin utvalgte «dagens byborger» er ikke noen vanlig frue som konsentrerer seg om julestrida nå om dagen.

Åtte barn og unge har fått medhold i en domstol i Seattle, Washington, etter at de gikk til klimasøksmål mot delstatsmyndighetene. De pålegges å sørge for at utslippene blir redusert og at atmosfæren beskyttes for framtiden og kommende generasjoner. I dommen heter det at klimapolitikken så langt er mislykket, og at: «Unge menneskers trygghet avhenger av viljen hos samfunnets eldre til å handle nå, besluttsomt og utvetydig, for å demme opp for global oppvarming … før det først blir for kostbart og deretter for sent å gjøre noe.» Det blir slått fast at styresmaktene har en konstitusjonell plikt til å beskytte rettighetene til de unge og ufødte.

Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, Framtiden i våre hender, Besteforeldrenes klimaaksjon og Foreningen Norden har skrevet til Samferdselsministeren med oppfordring om at det tas initiativer for å bedre togtilbudet mot Sverige, Danmark og kontinentet. Vi trenger visjonære langtidsplaner for jernbanen, men også snarlige tilbudsforbedringer på eksisterende infrastruktur. Nysatsingen svenskene har gjort mellom Stockholm og Oslo viser hvilke muligheter som finnes. Det kreves både samarbeid med våre naboland og nytenking med hensyn til virkemidler hvis toget skal bli konkurransedyktig i forhold til veg- og flytransport.