Kunnskap, bekymring og engasjement

besteforeldre knyttneve
I KAMPHUMØR FOR FORANDRING. Besteforeldreaksjonister på Torgallmenningen i Bergen. Gunnar Kvåle til venstre.

Gunnar Kvåle bor i Os sør for Bergen, og står omtrent så langt fra kommunens landskjente FrP-ordfører og hans parti som det går an å komme. Det betyr ikke så mye her lokalt, men at vi har et regjeringsparti som fortsatt ikke aksepterer klimakunnskapen er jo borti veggene, sier den pensjonerte professoren i internasjonal helse. Men han er heller ikke særlig imponert over de andre store partiene. Både Solberg og Støre har forstått hva som bør sies om vår tids største utfordring etcetera. Men de har ikke tatt innover seg det virkelige klimaalvoret, mener han. Så langt er pratet om et grønt skifte nettopp dét – mest prat.

Bedre debatt
Hvis man går gjennom aviser og ulike andre media fra de siste åtte-ti år, vil man fort oppdage at ikke mange har deltatt mer aktivt i den norske klimadebatten enn Gunnar Kvåle. – Det er kanskje rett. Når jeg ser noe som jeg føler at jeg må kommentere, så setter jeg meg ned og skriver et leserinnlegg eller brev til et tidsskrift, sier han.

– Min faglige bakgrunn er jo nok til å bli mørkredd med tanke på global oppvarming. Mye av det vi har oppnådd når det gjelder folkehelse kan få et veldig tilbakeslag. I tillegg har jeg etter beste evne forsøkt å orientere meg i klimaforskningen og dens ubehagelige sannheter. Det er kanskje ikke så rart at mange misforstår og ikke vil ta innover seg fakta. Men jeg vil også gjerne si at debatten i dag er på et helt annet opplyst nivå enn den var bare for få år siden. Tidligere fikk klimafornekterne like stor plass som forskere i media, nå er det ingen som tar dem alvorlig.

– Det beste som har skjedd er at det ikke lenger bare er miljøorganisasjonene som snakker om klima. Viktige deler av fagbevegelsen er med, om enn nølende og litt forsiktig. Vi ser et sterkt kirkelig engasjement for klimarettferdighet. Ikke minst har en del investorer og industrifolk skifta standpunkt. De ser at lønnsomheten er trua, og da begynner det å skje noe. Noen er til og med begynt å snakke om erstatningsansvaret man kan pådra seg ved å overse tilgjengelig kunnskap om klimaproblemene.

Politikerne henger etter
Mest skuffet er Gunnar over våre toneangivende politikere, de som skulle være våre ledere og gå foran. – Det blir mange fine ord og lite konkret handling. De norske utslippsreduksjonene er mikroskopiske. Og det holder jo ikke å skrive under på FNs nylig vedtatte bærekraftmål den ene dagen, for dagen etter å ivre for oljeboring i Arktis. Dette er uansvarlig politikk og i strid med å «handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene» som det heter i mål  nr. 13.

– Noe av det jeg reagerer mest på, er retorikken om «norsk olje og gass som del av løsninga». Det er selvfølgelig for godt til å være sant, og er ganske enkelt galt. Det er rett at forbrenning av gass gir mindre utslipp enn kull og olje. Men det er ikke hele bildet. Vi må også ta med utslippene av metan ved produksjon og distribusjon av gass. Det er en veldig kraftig klimagass, og det skal lite til før slike lekkasjer nuller ut den positive klimaeffekten. I USA viser målingene at gass i praksis kan være like ille som kull.

–  Hvis det nå satses på gass og bygges opp en gass-infrastruktur som skal vare i 30-40 år, er det et veldig dårlig veivalg. Når vi kommer så langt, må det bli helt slutt på bruken av fossilt drivstoff. Alt må fases ut så fort som mulig, hvis vi skal ha en rimelig mulighet for å begrense global oppvarming til maksimum to grader.

Med godt humør på Besteforeldreens stand i Arendal. Finn Bjørnar Lund fra Oslo og Gunnar Kvåle.

På stand for Besteforeldrene under Arendalsuka. Finn Bjørnar Lund fra Oslo og Gunnar Kvåle.

Rein energi
En del «togradersscenarier» forutsetter at vi etter 2050 skal kunne ta CO2 ut av atmosfæren. Det dreier seg om teknologi-fantasier og er reine luftslott, mener Gunnar, som mistenker regjeringen for å være inne på slike tanker når de nå er begynt å snakke om «netto null utslipp» i stedet for null utslipp.

– Det er ingen saklige grunner til å forlenge oljealderen. Bare særinteresser taler for. Teknisk og økonomisk er det fullt mulig å erstatte olje, kull og gass med fornybar energi, særlig sol, i hvert fall hvis vi får bukt med de verste formene for energisløsing. En del steder kan det også være fornuftig å satse på kjernekraft, for eksempel gjennom et samarbeid mellom USA og Kina slik James Hansen har gjort seg til talsmann for. Nye såkalte fjerde generasjons kjernekraftverk er sikrere og gir mindre farlig radioaktivt avfall. Selvfølgelig vil det ikke være uproblematisk. Men dét gjelder også en del former for fornybar energi. Vi må ta innover oss at nesten all produksjon av energi er en stor belastning på natur og miljø. Jeg er særlig skeptisk til utstrakt bruk av bioenergi, som kan gi store utslipp av CO2 og som bare i et hundreårsperspektiv kan regnes som klimanøytralt. Så god tid har vi ikke. Klimaproblemene våre må løses innenfor de nærmeste femti år, ellers er det for seint.

Handlingsoptimist
Klimasaken kan virke overveldende, innrømmer Gunnar Kvåle, og det er en krevende balansekunst å snakke om den uten å spre mismot og pessimisme. Selv omtaler han seg som «concerned», et begrep vi mangler på norsk, og som betyr «bekymret og engasjert». Han er medlem av både Concerned Scientists og Besteforeldrenes klimaaksjon, som internasjonalt kaller seg «Concerned Grandparents». Nettverk for klima og helse som han for noen år siden tok initiativ til, kunne gjerne vært omdøpt til «concerned health workers», sier han.

– Når bekymringen blir aktiv og engasjert, framstår pessimismen som steril og uinteressant. Jeg sier med Charles Dickens – it was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness. Vår verden står overfor store utfordringer, ikke bare klimautviklingen, men krig, konflikt og flyktningkriser. Når historien skal skrives håper jeg likevel at det blir en fortelling om visdommen som vant. Mulighetene har aldri vært større, hvis vi greier å gjøre de rette valgene. På mange måter er jeg mer optimist nå enn jeg var for noen år siden. Noe av det som har gledet meg, og gitt meg mye energi, er samværet med andre klimaaktivister – blant besteforeldrene, blant andre helsearbeidere, og ikke minst blant unge studenter som nå er begynt å røre på seg. Vi har fått «Concerned Students Norway» – tenk på det!

Personlig engasjement
Å være skribent og debattant er ikke nok for Gunnar Kvåle. 3. desember går han og kona Kirsti på «klimatoget» som tøffer ut fra Oslo S i retning Paris, sammen med over hundre aktivister i alle aldre. Han har ingen store forhåpninger til klimatoppmøtet i Paris, det 21. i sitt slag, men mener det er avgjørende viktig med et bredest mulig folkelig trøkk – nedenfra. Det vil han være med på.

– Det personlige engasjementet mener jeg er avgjørende for den samfunnsforandringen vi trenger. Vi må regne med at våre etterkommere vil få store problemer. Men det er fortsatt mulig å snu slik at de blir til å leve med. Det er feil og uheldig når stadig flere, også blant forskere, gir uttrykk for  at det nærmest er umulig å nå togradersmålet. Vi vet at det er mulig. Grunnen til at det ikke skjer, er vår treghet og feighet – og den vil jeg være med å bekjempe så lenge jeg har kraft til det. Mer enn to graders global oppvarming gir så store skader at dette ikke kan aksepteres så lenge der er fysisk fullt mulig å unngå det.

– Jeg har jobbet mye internasjonalt og tror jeg forstår hvor tøft det er for mange fattige land å legge om kursen. Selv om det er der de vil merke klimaproblemene først og sterkest. Men vi her i vår rike del av verden er i en annen situasjon. Problemene vi får er ikke større enn at vi burde kunne vente såpass av våre politikere – og av oss selv!

Kirsti og Gunnar på årsmøte i Besteforeldrenes klimaaksjon i Skien 2015.

Kirsti og Gunnar på årsmøte i Besteforeldrenes klimaaksjon i Skien 2015.

Paven sitt klimabrev
Gunnar er opptatt av at klimakampen har en moralsk side. I et innlegg i Kyrkjebladet for Os viser han til Pavens klimabrev som ble utgitt i sommer og som peker på at alle har et ansvar for å vurdere egne holdninger og personlige valg i forhold til virkningen på verden rundt oss:

Lærebrevet som pave Frans offentleggjorde i midten av juni har fått mykje merksemd. Han skriv at å verna naturen er avgjerande, ikkje berre for at dei fattige skal overleva, men også for vårt eige åndelege liv. Konsekvensane av vårt overforbruk er alvorlege for alle, men fyrst og sterkast for fattige som ikkje har skuld i endringane.

Paven oppmodar til ei ny kristen forståing av livskvalitet gjennom ein profetisk og kontemplativ livsstil, fri for unødvendig forbruk. Han viser til teksten i 1. Mosebok 2:15. Når mennesket er sett til å dyrka og vakta hagen, betyr det at me skal visa omsorg, verna og ta vare på han.

Å vurdera handlingar og personlege val i høve til verknaden på verda rundt oss er i fylgje Paven «eit moralsk imperativ». I tillegg til endring av eigen livsstil, tar Paven til orde for radikale samfunnsendringar, både når det gjeld eksisterande maktstrukturar og modellar for produksjon og forbruk.

Lærebrevet frå pave Frans er eit teikn på eit sterkt klimaengasjement som han deler med mange kristne leiarar. I eit møte om klimaendringane under Olavsfestdagane i Trondheim nyleg, sa generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, Olav Fykse Tveit: «Kyrkja si rolle er å visa at dette spørsmålet handlar om forholdet  mellom oss, Gud og jorda».  

Spre klimavett,
del denne saken!

8 kommentarer

  1. Elisabeth K. Grahl-Madsen | 04.10.2015

    Flott å lese Gunnar Kvåles innsiktsfulle og modige meninger! Det inspirerer til å gjøre flere gode valg for egen del!

  2. Trine Eklund | 06.10.2015

    Krig, våpenbruk og militær aktivitet – som vi har svært mye av i dag – er blant de enhetene/fagområdene som forurenser aller mest. Like ille som olje og gass, og antageligvis verre sett i et verdensperspektiv. Gunnar Kvåle referer Pave Frans. Paven sier bla. at «de som står bak våpenproduksjon og våpenhandel er hyklere og kan ikke kalle seg kristne.» Skal vi få bukt med miljø ødeleggelsene, må krigens og den militære forurensingen tas med i bildet. Hva krig, våpen og militær tankegang krever av ressurser – økonomiske så vel som menneskelige, er helt ute av proposjon. UNCDP og FN mener at 10 % av det verden bruker på militære budsjetter, kunne finansiere alle 17 delmålene 2015 – 2030 som vedtas i FN i disse dager. For Klimaaksjon er «Militær aktivitet som versting» innen forurensing, det som også kan fokuseres. WILPF – «Womens International League for Peace and Freedom» har eget program «Militarisme og Miljø». http://www.ikff.no

  3. Guttorm Grundt | 08.10.2015

    Sterk, klar og god tale fra Gunnar Kvåle, som alltid. Vi sees på Klimatoget!

  4. Torgeir T. Garmo | 09.10.2015

    I ei verd med stadig nye krigar, opprør og utfordringar slit eg stundom med å halde oppe engasjementet. Samstundes er eg forundra på at problematikken med befolknings-eksplosjon og enorme flyktningestraumar på veg mot rike I-land -og dermed eit sterkt aukande forbruk av Jordas ressursar- ser ut til å vera eit tabu-emne i debatten.

  5. Gunnar Kvåle | 09.10.2015

    Takk for tilbakemeldinger fra Elisabeth og Guttorm og kommentarer fra Trine Eklund og Torgeir T.Garmo!

    Ja, jeg er enig i at om vi ikke greier å begrense krig, våpenbruk og militær aktivitet blir det enda vanskeligere å kunne unngå farlige klimaendringer. Enig i alt du skriver om dette, Trine! Befolkningsvekst som Torgeir er inne på, er også en viktig sak og bør ikke være et tabuemne, noe det heller ikke er. Blant annet var det en diskusjon om denne saken med mange innlegg i Klassekampen i høst fra personer med forskjellige syn på dette og hvor jeg også deltok med et kort innlegg.

  6. Birgitte Grimstad | 11.10.2015

    Jeg ser med fryd at man tar tak i det militære som klimaversting.

    For noen år tilbake snakket jeg med en norsk offiser nylig hjemvendt fra Afghanistan. I en bisetning sa han: Hvis du visste hvor mye vi sløser i militæret!… Det skulle vært fint å vite! Har man noen gang ‘forsket’ i hvor store klimautslipp det militære står for? Med sine militærøvelser, sine superfly, sitt drivstofforbruk? Men militæret er jo ufeilbarlig som en hellig ku. De skal jo forsvare vår frihet med sitt heltemot!

    For kort tid siden meldte jeg meg inn i WILPF, – eller IKFF, den internasjonale kvinneliga for fred og frihet i protest mot den Stoltenbergske oppfordring til opprustning av europeiske hærer. IKFF er antagelig den eldste fredsorganisasjon vi har. De feirer 100 år i år. Jeg ble bedt om å synge et par fredsviser på jubileumsfeiringen her i Oslo, og jeg tillot meg å ta ordet med flg:

    JEG HAR NETTOPP MELDT MEG INN I IKFF. Noen vil kanskje si «Velkommen etter». Men jeg har så mange spørsmål som jeg gjerne skulle hatt svar på.

    Mitt engasjement for fredsarbeid begynte i 1957. Da var jeg teaterstudent i Minneapolis i USA. Jeg var så heldig å bli med i en teatertrupp på turne for amerikanske tropper i Japan, Korea og Okinawa. Et USO-show. Da ble vi på en måte kolleger av Bob Hope og Danny Kaye og mange andre. På reisen dit mellomlandet vi på den bittelille øya Iwo Jima langt ute i Stillehavet. Der sto noen av de hardeste kamper mellom USA og Japan under annen verdenskrig. Hvis noen husker bildet med fem soldater som heiser et amerikansk flagg midt i kampens hete, så var det fra Iwo Jima.

    Vi fikk ikke tid til å spille vår lille forestilling der, men de viste oss en dokumentarfilm fra de siste kamper om øya. Det var så brutalt og grusomt at flere av oss var i sjokk etterpå. Husker at vi sto med armene om hverandre og gråt i stillhet. Hvordan kan mennesket være så grusomt! Det gikk opp for oss, at det kan det!

    Siden var det de nordiske kvinners fredsmarsjer i 1981 (København-Paris) -82 (Stockholm- Moskva-Minsk) og -83 (Oslo-NY-Washington). Selv var jeg med på deler av den første og den siste. Vi laget visebøker og marsjerte og sang. Det var en unik samhørighet om en stor sak. Om krigens absurditet.

    Men vi er jo ikke ferdige med det arbeidet ennå! Det er minst like aktuelt i dag!

    Og så det var de spørsmålene…?

    Forleden så vi tor pomp og prakt og hornmusikk og «Ja, vi elsker» ved overleveringen av et nytt F35 fly til Norge til 1,3 milliarder kr. Og vi skal belemres med 51 til av sånne fly! Hvorfor? Hvor mange syriske flyktninger kunne vi ikke ha hjulpet for de pengene?

    Dagen etter leste vi at Putin skal lagre raketter i Kaliningrad, fordi USA vil forbedre sine atomvåpen. Hvordan er de MENN skrudd sammen som synes at verden har ressurser til det i dag? Har vi ikke kommet et hakk videre enn på 1980-tallet?

    Derfor jeg har meldt meg inn i IKFF. Når skal mennesket innse at våpenforskning, våpenproduksjon og våpensalg er en kriminell handling? – at det er en forbrytelse mot menneskeheten? Er det mulig å få svar på det?—

    Nå har vi nettopp sett at en Hviterussisk kvinne, Svetlana Aleksijevitsj har fått Nobels Litteraturpris, for en bok med titel: KRIGEN HAR INTET KVINNEANSIKT. Hva er det med de MENN som stadig holder liv i at krig er en nødvendighet? Hva er det for et urinstinkt som gjør seg gjeldende? Leker de stadig INDIANER og COWBOY?

    Kvinnene i Svetlanas bok mener at krig er mord, – enkelt og greit. Er ikke mord kriminelt i alle lands lover, i alle religioner?

    Hvordan kan Norge med god samvittighet tjene milliarder på å selge våpen til andre land? Er det noen gang på tale å gå de våpenhandlere etter i sømmene?

    Jeg foreslår at miljøbevegelsen og fredsbevegelsen går sammen i en aksjon med overskrift:

    ALL VÅPENFORSKNING, VÅPENPRODUKSJON, OG VÅPENSALG ER KRIMINELT. DET ER EN FORBRYTELSE MOT MENNESKEHETEN.

  7. Bjørghild des Bouvrie | 12.10.2015

    Flott intervju med en flott klimaaktivist! Vi er svært heldige å ha ham med oss i BKA!
    Og flott, Birgitte, hva du argumenterer for! Likeså, du er en strålende sol blant oss BKAere!

    Jeg har tidligere lest at fossilenergibruken i det militaire verden over er helt hinsides vår forestillingsevne. Bortsett fra krigens forferdelser er jo det nok til å fortviles over . . .

  8. Anders Westlund | 19.10.2015

    Den viktigste kunnskapen man trenger i en vitenskapelig debatt, f.eks. i en debatt om menneskeskapt global oppvarming er reell eller ikke, er kunnskap om Den vitenskapelige arbeidsmetode: http://ndla.no/nb/node/75945.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*