– Flere røde hatter!

Facebook Solidaritet
Silvia Kriz vil ha flere røde alarmerende hatter i gatene – som svar på mange nordmenns uvilje til å ta innover seg klimaalvoret, og få flere ut av oljetåka.

Det er for galt, jeg blir både lei meg og sint! – sier Silvia Kriz om studien som viser at Norge er i Europa-toppen når det gjelder klimaskepsis. Men som besteforeldreaktivist kjenner hun godt igjen holdningene. – Og vi må jo bare stå på, og få flere til å ta innover seg de ubehagelige fakta. De røde hattene må dukke opp oftere og flere steder!


– Dessverre er jeg ikke så overrasket over disse nye tallene. Det er mye av det samme vi har sett i årlige undersøkelser i «Norsk medborgerpanel» siden 2013.

Og se hva som skjer nå! – Igjen strømmer nordmenn til flyplassene og ferieturer til Syden. Det eneste vi er bekymret over, er køer, dårlig kapasitet og streik! Etter to år med pandemi har vi det travelt med å konsumere på harde livet, – alltid videre, lykken er et annet sted, når vi har fått pusset opp og kjøpt noe nytt og lagt planer. – Ikke tid til å hefte ved en klimakrise som kanskje ikke vil ramme oss så hardt heller.

Hvorfor vi har en pandemi har vi allerede glemt og lagt bak oss. At det har å gjøre med vår globaliserte livsstil og overutnytting av naturen, er jo også en ubehagelig sannhet.

Vi har god tilgang på informasjon i Norge, så det kan ikke skyldes uvitenhet at vi kommer ut slik vi gjør både i denne EU-studien og andre studier. Det må være noe med brillene vi ser verden gjennom. Er de tåkete av olje, er det velstanden som vi så nødig vil gi avkall på som farger virkelighetsoppfattelsen? Hvis vi ikke helt tror på at klimaendringene er menneskeskapte, så slipper vi jo unna en masse dårlig samvittighet, både for tidligere synder og for å fortsette vårt ressursødende liv. Vi slipper dessuten å gi avkall på vår største inntektskilde, oljen. Ellers måtte vi jo i anstendighetens navn gjøre noe, og endre adferd.

Så hva skal vi gjøre? – vi som ønsker å få med oss folk i kampen for en ansvarlig klimapolitikk. Hvordan trenger vi gjennom forsvaret og når flere enn «menigheten»? Kan vi gjøre informasjonen mer relevant for dem som tviler? Få det nærmere, la det angå dem, deres liv, menneskene og miljøet som omgir dem? Skreddersy og ha ulike innfallsvinkler for ulike målgrupper? Hvordan når vi godt voksne menn, som er aller mest skeptiske?

Vi kan også snu på flisa, og konsentrere oss om det flertallet som tror at klimaendringene er menneskeskapte. Hvordan kan vi være med å hjelpe de «troende» over til gode handlingsalternativer? Vi er flokkdyr, svært påvirkelige av hva de vi vil likne, sier og gjør. Handling er mer effektivt enn ord. Hvis 10 – 20 % endrer atferd, vil ofte en bevegelse starte og mange i flokken følge etter. Hvordan kan vi få en slik bevegelse i gang?  Vi håper hver gang vi aksjonerer, å tenne en gnist. Vi er stadig på jakt etter nye måter å spre budskapet, – å engasjere, inspirere!

– Greta Thunberg startet en bevegelse ved å sitte alene utenfor Riksdagen hver fredag. Hva kan være vår skolestreik?

Det er uhyre viktig hva lederne sier, og ikke minst gjør. Det er ikke mange år siden det var umulig å få Erna Solberg til å erklære klimakrise. Nå snakker så å si alle politikere om både klima- og naturkrise, og har høye ambisjoner og klimamål. – Men ingen våger å si at omstillingen faktisk vil kreve endringer i livene til folk flest, og at vi må gi opp vår klima- og naturfiendtlige livsstil. At omstillingen vil koste milliarder innrømmes, men disse milliardene skal vi få fra fortsatt oljevirksomhet og putte inn i grønn teknologi. Ellers skal vi leve omtrent som før, ha fortsatt materiell vekst, øke vår kjøpekraft og bruke enda mer ressurser.

Kanskje får vi ikke nordmenn flest til å tro ordentlig på klimakrisen, før toppolitikerne handler som om vi står overfor en krise og slutter å dobbeltkommunisere?

– Jeg har flere spørsmål enn svar om veien videre, men har fortsatt tro på de røde hattene. De må dukke opp ofte, på ulike steder, og på ulike måter minne om endringene som må skje. Etter hvert vil vi jo, dessverre, få drahjelp av mer merkbare konsekvenser av klima- og naturkrisen. Og husk at vi også har undersøkelser som viser at stadig flere nordmenn er med på våre krav om bl.a. stans i oljeletingen. Å gi opp er aldri et alternativ!


13. mai 2022: Besteforeldrene i Stavanger var aktivt og synlig til stede under Equinors generalforsamling.

30. mai 2022, Oslo: Besteforeldrene tok imot deltakerne på LO-kongressen, der oljeleting var et sentralt spørsmål. Foto: Tommy Svendsen

28. november 2015: Besteforeldre i Folkets klimamarsj, før klimatoppmøtet i Paris. Foto: Jan Walter Parr

Spre klimavett,
del denne saken!

3 kommentarer

  1. Linda Rundquist Parr | 03.07.2022

    Takk til Silvia for stå-på-vilje. Nei, vi gir oss ikke. Jeg minner om hva forsker Kjersti Fløttum fikk som svar på hva de unge ønsker seg i lys av klimakrisen. De vil ha en visjon om hvordan samfunnet skal se ut på andre siden av det grønne skiftet, og de vil vite om og bidra til konkrete løsninger. BKA kan bidra til dette og til å gi de unge håp om en mer bærekraftig framtid.

  2. tone toft | 07.07.2022

    Jeg vil også takke Silvia for et knallbra innlegg.
    Selvsagt skal vi ikke gi opp kampen for en livgivende fremtid for kommende generasjoner… men må likevel innrømme at jeg er oppgitt iblant. Det er så mange som vil bidra – men det er styresmaktene som holder igjen. Som gir befolkningen villedende og løgnaktig informasjon – og som gjenspeiler seg i svarene fra spørreundersøkelser om klima som nå foreligger.
    Jeg er veldig utålmodig – og synes det går altfor langsomt i landet vårt når det gjelder å få til endring som monner! Det viser seg jo at barn og unge i stor grad er engstelige for fremtiden. Dette må kommuniseres for styresmaktene. Hvordan kan de unngå å bli berørt av et slikt budskap?

  3. Kristian Frederik Brandt | 17.07.2022

    Hvordan kan vi forvente at politikerne skal treffe radikale tiltak sålenge det ikke er almen oppslutning om en ny, bærekraftig livsstil?

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*