Natur og klima

  • EMNER:
  • PUBLISERT:
    fredag 6. okt 2023
  • AV:
    Redaksjonen
myr
Myr tar opp CO2 fra atmosfæren og lagrer det i bakken. I Norge har denne prosessen siden istida dannet store lagre av karbon.

I det stille og helt gratis tar myr, skog og jord hvert år opp store mengder CO2. Det kan være nesten like mye som alt vi slipper ut, ifølge pensjonert miljørådgiver Harold Leffertstra. Han er glad at det er økt forståelse for sammenhengen mellom natur og klima, og etterlyser politisk vilje til oppfølging av ny kunnskap – raskere.

Oppsiktsvekkende tall

I mange år har vi snakket om karbonfangst i høyteknologiske og kostbare anlegg der CO2 skal pumpes ned under havbunnen. Samtidig glemmer vi lett fotosyntesen som kan gjøre det samme for oss – bare vi lar naturen i fred, sier Harold Leffertstra. Han er opprinnelig nederlender, men gjorde nordmann av seg for snart 50 år siden. Han har utdanning innen skogbruk og fornybar energi, og har arbeidet for Miljødirektoratet.

Som pensjonist har han engasjert seg i Besteforeldrenes klimaaksjon, og har blant annet skrevet en sammenfatning for oss om det vi vet om naturen som karbonlager.

At skog og myr og fjell og hei – alt det som utgjør vår natur i hele dens mangfold – er enormt viktig også for klima, er noe vi lenge har visst. Men med rapporten «Karbonlagring i norske økosystemer» fra Norsk institutt for naturforskning (første utg. 2020) har vi fått tall på det. Og det er oppsiktsvekkende store tall. Det viser seg at karbonlageret summerer seg opp til sju milliarder tonn C eller 600 ganger karbonmengden i våre årlige CO2-utslipp fra forbrenning og industriprosesser!

Manglende karbonregnskap

Fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til disse tallene, sier Leffertstra. – Men poenget er at vi er så opptatte av det vi selv kan få til – av tekniske løsninger – at vi overser de langt viktigere naturprosessene som har foregått i millioner av år. Dermed kan vi også lett komme til å gjøre skade uten å være klar over det.
– Et godt eksempel er måten vi tradisjonelt har behandla myrområder på – som om de var verdiløse og bare venta på å bli drenert og utgravd. I virkeligheten er det norsk natur sitt største karbonlager. Et annet eksempel er planer om å bruke skog til produksjon av bioenergi. På meget lang sikt kan dette ha en effekt i form av mindre CO2 i atmosfæren. Men da snakker vi om hundre år og mer – før mengden karbon som fjernes ved hogst og nedbrytning i skogsjorda, igjen er fanget. Det har vi ikke tid til å vente på!
– Det er også betegnende at vi nå, i forbindelse med presset for utbygging av mer landbasert vindkraft, ikke har ordentlige beregninger som viser karbonregnskapet samlet sett, og hva som går tapt gjennom graving og sprenging og støping, bygging av anleggsveier, dreneringer av myr, osv.

Mer enn karbonlager

Naturen har likevel ikke bare verdi som karbonlager, og økosystemene skal ikke bare beskyttes med tanke på klima, understreker Harold Leffertstra. – Tap av biomangfold og arter er i virkeligheten en like stor trussel som klimaendringene. Selv om de enkelte inngrep og nedbygginger kan oppleves som små i forhold til Norges samlede landareal, har det ofte en ødleggende effekt fordi det fører til fragmentering av naturområder. Videre fragmentering, spesielt fra veier og hytteområder er i dag trolig den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge.
– Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med problemene, og det er ingen grunn til å vente. Nasjonale og lokale tiltak for vern av natur og bærekraftig arealbruk vil kunne gi en umiddelbar belønning i form av opprettholdt eller restaurert naturmangfold og landskap uavhengig av hva andre land eller regioner gjør.

Venter på å bli utbygd – eller vernet: urørt fjellskog og myr opp mot tregrensa på Norefjell. Foto: Harold Leffertstra

Spre klimavett,
del denne saken!

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*