Planer om ny vindkraft møter økt motstand langs hele kysten. Flytende havvind framstår derfor som et alternativ, både mindre omstridt og med større kraftpotensiale. Det haster med å komme i gang, mener mange. – Men havforskere maner til føre vár. Og i Motvind Nordvest er de skeptiske og vil gå langsomt og forsiktig fram.
Energi og arbeidsplasser
Norge sies å ha blant verdens beste vindkraftressurser, særlig til havs. Vinden fra vest blåser nærmest ustanselig. Equinor tror at vi kan bygge ut en effekt på hele 40–50 TWh havvind innen 2035. Til sammenlikning produserer norsk vannkraft rundt 135 TWh per år. I 2050 vil effekten fra havvind kunne overgå vannkrafta. Kabler skal sende strøm både hjem til Norge og ut i Europa, og sikre at elektrifiseringa skal gå sin gang. I tillegg vil havvind-satsinga gi mange tusen nye grønne arbeidsplasser.
– Vi er avhengige av en offensiv utbygging av havvindparker for å nå våre klimamål i 2030 og 2050, hevdes det. Derfor haster det å komme i gang!
Etterlyser mer kunnskap
Men vet vi nok om konsekvensene? Det mener forskerne på Havforsknings!nstituttet vi ikke gjør. Med dagens kunnskap er det ikke mulig å forutsi den totale effekten av vindkraftanlegg på havmiljøet, fastslår de i en rapport fra 2020. Forundersøkelser i områder for etablering av havvindanlegg bør foregå i minst tre år, for å ta hensyn til svingningene i fiskebestandene. Selv om havvind-anlegg også kan ha positive effekter, ved å lage kunstige rev, frarådes utbygginger i områder som er spesielt viktige for enkelte arter, som gyte- og beiteområder.
Havets økosystemer
Når vi kontakter John I. Myklebust, styreleder i Motvind Nordvest, vil han først minne om hva vi snakker om, sier han: – Havvind-anlegg er gigantiske vindturbiner i stort antall som er planlagt som nye industriområder til havs. De største kan komme til å dekke flere hundre kvadratkilometer, og risikoen for konflikt både med økosystemene til havs, og med fiskeriene, er tilsvarende store.
Myklebust understreker at han ikke er prinsipielt imot havvind. Alt dreier seg om lokalisering. – Poenget er at havets økosystemer må ha forkjørsrett, som det sies i en resolusjon fra årsmøtet 2021 Motvind Nordvest: «Et nytt Storting må si nei til kystnær vindkraft-industri – og vindkraft til havs som berører fiskebanker, gytefelt, sjøpattedyr og fugl.» Synspunktet blir utdypet i et brev sendt til sentralstyret i Arbeiderpartiet.
Muligheter for energisparing
Utbyggingsinteressene ivrer etter å slå kloa i de store subsidiene som er forespeilt fra statens side. – Men det haster ikke med å bygge ut mer elektrisk kraft, mener John Myklebust. I 2021 nettoeksporterte Norge 17,4 TWh strøm, det doble av hele Oslo bys forbruk. Og i følge fagrapporten «Energipolitikk på naturens premisser» kan det frigjøres over 30 TWh ved oppgradering av vannkraftverk og energieffektivisering.
– Så hører vi at flytende havvind skal forsyne plattformene med kraft. Realiteten er at disse vil levere mindre enn halvparten av det som trengs, det blåser på langt nær hele tida, sier Myklebust. – Global klimaeffekt er i beste fall null, det man sparer av gass vil bli brent andre steder. Det vil gå med enorme mengder metaller, og energi som gir høye klimautslipp. Mye miljøskadelig spesialavfall må vi også regne med, bl.a. mikroplast fra turbin-vingene. Og hvorfor er det ingen som så langt har lagt frem tall for kostnader, hvor store støtteordningene vil bli, hvem som skal betale – og hvem vil ha eierskapet?
Kysten, havet og historien
Kyst-Norge har levd i pakt med naturen og høstet av naturressursene i mer enn tusen år, skriver Myklebust i en e-post til oss.
Fiske og fangst har vært selve livsgrunnlaget for store deler av befolkninga. Det er i hovedsak fiskeflåtens og fiskerinæringens behov som har lagt grunnlaget for utvikling av vår maritime industri langs hele kysten. «Olje-alderen» fikk ikke betydning før på 70-tallet.
Nordmenn flest lærer tidlig om havet og dets betydning. De fleste vet at 70 % av jordens overflate er dekket av hav. Men, det synes være heller få som vet at ca. 80 % av dette, er havdyp på ca. 3.000 meter eller mer. Og, at praktisk talt all menneskelig aktivitet foregår på de siste 20 prosentene.
Det er her vi finner fiskefelt, gyteområder, gytevandringer, sjøpattedyr og fugl – samt olje- og gass. Og, det er også her, i disse områdene det planlegges gigantiske og svært arealkrevende vindkraftverk.
Husk at en av verdens største fiskebestander, den norske vårgytende silda, overvintrer utenfor Troms og gyter på Møre-kysten. Denne gytebestanden er på formidable 10 millioner tonn. Til sammenligning er total fangst av all villfisk verden over, ca. 100 millioner tonn årlig.
Hva kan være mer bærekraftig enn fiskebestander og arter i dette enorme matfatet? Om vi evner å forvalte dette med klokskap, reproduserer og fornyer dette seg selv, helt gratis!
Sørlige Nordsjø II er åpnet for vindkraftutbygging, med en produksjon på 3 gigawatt – nok til å dekke behovet til nærmere en million husstander. Fiskeriinteressene er urolige, fordi deler av området overlapper med et gyte- og oppvekstområde for nøkkelarten tobis.
Norge trenger ikke finne opp kruttet på nytt. Danmark, Storbritannia og Tyskland har massevis av erfaring med havvind. Besteforeldrenes Klimaaksjon bør gi havvindsatsingen medvind fremfor Motvind. Sørlige Nordsjø I og II, samt tekstfeltet for flytende havvind vest for Utsira, utgjør bare noen få prosenter av Europas allerede eksisterende og påbegynte havvind-prosjektet. ENØK og solkraft er bra, men ikke til å erstatte tilstrekkelig mengde fossil energi med fornybar elektrisitet.
Hans Eigil Hole Jacobsen.
– For Besteforeldreneaksjonen vil varsomhet for fremtidige konsekvenser bli sentralt vil jeg tro.
Realiteten er at ingen land har erfaring av betydning med vindturbiner i slike rike fiske- og gytefelt det er tale om for norsk havvind, og heller ingen erfaring fra flytende vindindustri til havs.
– Havforskningsinstituttet, en av de aller fremste havforskningsinstitusjonene i Europa sier Nei til utbygging der fisken gyter, slik som i deler av Sørlige Nordsjø II. Der gyter tobis, fiskearten som er lavest på næringskjeden for fisken i havet. Med andre ord, en helt sentral art for annen fisk.