53 nye medlemmer på én dag! Det har vært bra også tidligere, men gårsdagen slo alle rekorder. Årsaken? Økt aktivitet på facebook og instagram, vidoer med støttespillere, annonser i blader og på nettet, osv. osv. – og jungeltelegrafen som har gått, og nådd fram til samfunnsbevisste mennesker over hele landet!
Vil arbeide for løsninger
En av de 53 som har tatt utfordringa og blitt med på laget, er Jørgen Erik Galtestad på Biri. 74 år og bestefar til to flotte barn på åtte og seks år. Utdannet offiser og sivilingeniør. Har vært prosjektleder, daglig leder og styreleder i mange sammenhenger i inn- og utland. Siste delen av yrkeskarrieren med bioenergi – dro i gang Oplandske Bioenergi AS fra 2006. Oplandske har i dag mer enn 20 bioenergianlegg på Østlandet – råstoffet er ren skogsflis, forteller han.
– Jeg ble gjennom arbeidet med bioenergi mer og mer klar over at verden har et klimaproblem – og at det er våre barnebarn som virkelig får smake problemene med det. For å gjøre noe med dette har Oplandske Bioenergi og Elbilforenigen vær mine plattformer.
– Nå har jeg lyst til å flytte hovedengasjementet over til Besteforelderens klimaaksjon som har et formål som er bredere enn mine to foregående interesseområder – uten å være i konflikt med dem.
– Har du noen spesielle forventninger til BKA?
– Jeg forventer vel at Besteforelderens klimaaksjon holder seg relevant i samfunnsdebatten, og at organisasjonen reelt bidrar til bedre klima i verden og et bedre miljø lokalt. Av natur er jeg mest positiv – liker å arbeide for løsninger og en retning som forbedrer situasjonen.
– Er det noe du sjøl har spesiell lyst å bidra med?
– Jeg har lest vedtektene og vil foreslå at vi forsøker å etablere et lokallag for Gjøvik-Lillehammer-Toten. Vi får se utpå nyåret når vervekampanjen er over. Selv bor jeg ca i geografisk sentrum – 2 km sør for Mjøsbrua Vest.
Utrolig bra at vi får et lag på andre siden av Mjøsa også. Vi på østsida ønsker lykke til med etableringen!
Velkommen til Jørgen Erik Galtestad! Med jernbanetilknytning til Gjøvik ville et lokallag på også denne sida av Mjøsa vært hyggelig og selvsagt viktig.
Det er faktisk jernbane til Gjøvik, så da er kanskje et lokallag på vestsida av Mjøsa velkomment?
Nå tror jeg det har oppstått en misforståelse. Min far var frem til 1980 stasjonsmester på Gjøvik og det var hva jeg siktet til. Men kanskje nå ta opp igjen en forbindelse fra Gjøvik til Lillehammer.
Jeg har gjort meg til talsmann for at når nå ny RV4 mellom Gjøvik og ny Mjøsbru (ca 1 km sør for den gamle) planlegges så bør det samtidig og koordinert planlegges en forbindelse mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen. I Mjøsregionen er det ca 100 000 arbeidsplasser og betydelig dagpendling (stort sett med bil) mellom kommunene i regionen. Jernbaneforbindelse i mangekanten Gjøvik-Lillehammer-Moelv- Brumunddal- Hamar-Elverum ville overføre mye person- og godstransport fra vei til jernbane. Selv om dette i 2015-16 ble utredet nøye av Statens vegvesen og Jernbaneverket (som det het da) i «KVU Transportsystemet Jaren (Oslo) – Gjøvik – Moelv», så er jeg redd for at jernbane må vike for vei – igjen.
Da får jeg lyst til å fortelle at jeg den gang jobbet i JBV og var med i den KVU’en. Som alle KVU’er skulle den gjennom KS1 (KvalitetsSikring 1). På et møte i SD/FD hørte vi KS1-konsulentene legge fram sitt syn. De var fullstendig mot mer jernbane og foreslo i stedet å legge ned banen mellom Jaren og Gjøvik. Pengene burde heller brukes alle andre steder enn på Gjøvikbanen. Det var riktignok et problem hvordan økt trafikk inn mot Oslo skulle løses, særlig siden Oslo ikke ønsker flere busser inn i byen. Men det henviste konsulentene til en framtidig utredning i en bredere sammenheng.
Både veg- og jernbanealternativene var samfunnsøkonomisk ulønnsomme ifølge de beregninger som var gjort. En representant for vegvesenet spurte da hva KS1-konsulentene syntes man burde gjøre ang. rv.4 Gjøvik – Moelv. KS1-konulentene svarte da «Ja, noe må jo gjøres, så da er like godt å bygge 4-felt med en gang. Da får vi jo også større nytte av investeringene i E6».
KS-konsulentene så ingen grunn til at det skulle tas hensyn til en ev. fremtidig bane i planleggingen. Om det har skjedd noe endring i så måte, vet jeg ikke, men jeg tviler sterkt på det, og har helelr ikke hørt om at Bane NOR har fått planleggingsmidler til det.