§ 112 – helt ulik forståelse

fra ankesaken

Dagens forhandlinger i Høyesterett viste med all mulig tydelighet hvor langt partene står fra hverandre, sier Steinar W. Christensen. Mens saksøkernes advokater med styrke hevdet at både Grunnlovens § 112 og menneskerettskonvensjonen (EMK) kan og bør anvendes, ble dette helt avvist av Regjeringsadvokaten. Han gikk mot lagmannsrettens dom om at § 112 er en rettighetsbestemmelse.

Dag 4 i Høyesterett
Steinar Winther Christensen, leder BKA, tidligere advokat

Som dere husker gjorde våre advokater i forrige uke seg ferdige med sitt syn på forståelsen av Grunnlovens §112, 1 og 3. ledd, og saksbehandlingen som juridisk grunnlag for letelisensenes ugyldighet.

I dag tok de for seg ugyldighet etter menneskerettskonvensjonens artikkel 2 og 8 (retten til liv og til helse, familieliv etc) og rettspraksis i EMD (domstolen i Strasbourg), og at skaderisikoen (fossile utslipp) aktualiserer bruk av disse regler. Ca 300 ulike miljøsaker har hittil vært til behandling i EMD, men ingen klimasak som vår.

Advokat Feinberg fokuserte på at konvensjonen etablerer et kollektivt beskyttelsesnivå (ikke bare på individnivå), og at miljøorganisasjonene kan klage en slik sak inn for domstolen. Advokat Hambro trakk frem at presidenten for EMD i en tale tidligere i år hadde ønsket velkommen en klimasak som vår. Hun sa at det hittil ikke hadde kommet noen tegn på at EMD hadde tatt avstand fra dommen i Urgenda-saken fra nederlandsk Høyesterett, som fant at staten hadde brutt EMK artikkel 2 og 8. Hambro påpekte også at EMK og Urgenda ga holdepunkter for vår tolking av Grunnlovens § 112, og at norsk olje/gass forbrent i utlandet skjerper Norges forpliktelser etter EMK.

Regjeringsadvokat Seiersted hevdet at dette ikke var en menneskerettsak og at EMK var irrelevant for klima. Han hevdet at vi egentlig sa at all norsk eksport var i strid med både Grunnloven og EMK, advarte mot konsekvensene for vår største næring  og at dette ville ramme alle andre lignende vedtak og et angrep på all norsk petroleumsvirksomhet.

Han trakk frem at vi ikke hadde påvist noen utslipp knyttet til vedtaket om leteboring. Han viste også (interessant nok) til at 7 av lisensene hadde oljeselskapene nå levert tilbake, hvorav 2 de 3 i Barentshavet Sørøst (BSØ), og at ingen funn var gjort. Om § 112 sa han at Stortinget tre ganger hadde votert positivt over leting i BSØ, og at andre mekanismer enn domstolene (lovgivning og politikk) var egnet til å løse klimautfordringene. Han understreket at dagens lover ikke passet til beskyttelse av klimaet, og at det ikke var verken nødvendig eller hensiktsmessig å ha slike regler. «Etterslekten» i § 112 mente han kun henspeilte på et prinsipp og ikke en rettsregel. Han erklærte seg uenig med lagmannsretten i at § 112 inneholdt en materiell rett som borgerne kunne påberope seg, og mente at utslipp knyttet til eksportert og forbrent olje og gass ikke kunne trekkes inn i vurderingen av § 112.

Regjeringsadvokaten fortsetter sitt foredrag i morgen.

Spre klimavett,
del denne saken!

1 kommentar

  1. Oddbjørg Langset | 16.11.2020

    Om § 112 sa statsadvokaten at Stortinget tre ganger hadde votert positivt over leting i BSØ. (sitat slutt. )
    Men Stortinget hadde jo ikke blitt informert om at dette mest sannsynlig ville gå i minus! Kan 3 Stortingsvedtak da være gyldige!?

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*