• EMNER:
  • PUBLISERT:
    torsdag 25. jun 2020
  • AV:
    Redaksjonen

– Kan ikke fortsette som før

Dommen kloden

Illustrasjon: Ola Dimmen

Vi trenger et nytt økonomisk system som ikke undergraver vårt eget livsgrunnlag, heter det i et opprop fra 75 enkeltpersoner og et knippe organisasjoner, deriblant Besteforeldrenes klimaaksjon. Valget i 2021 må dreie seg om en ny utviklingsmodell, og tiltak for systemendring. «La oss ta demokratiet i bruk til det det var ment for – å utforme et samfunn som vi, naturen og fremtiden kan leve med.»

OPPROP FOR SYSTEMENDRING

Livsgrunnlaget er truet. Vi trenger et nytt økonomisk system som kan gi oss et godt liv uten å øke forbruket av energi og materielle ressurser. Arbeidet med de nødvendige endringene må begynne umiddelbart!

Forskningen er entydig, vi er i ferd med å undergrave vårt eksistensgrunnlag. Arter og viktige naturområder utryddes i raskt tempo, fiskebestander overbeskattes, matjord ødelegges og råstoffkilder tømmes. Samtidig hoper det seg opp avfallsstoffer og fremmedstoffer i naturen, som plast i havet og drivhusgasser i atmosfæren. Teknologien kan ikke redde oss. Resirkulering, energisparing og effektivisering er utmerket, men hjelper ikke så lenge det totale forbruket av energi og råstoffer stiger sammen med en økning av avfalls- og fremmedstoffer i naturen.

Mens vi bruker opp naturens bufferkapasitet, lever mange politikere i illusjonen om at alt kan fortsette nesten som før. Vi skremmes av at dagens politikk kun dreier seg om å flikke på samme system som styrer oss mot stupet – løsninger som kun gjør at vi utsetter den påkrevde kursendringen!

Koronakrisen har imidlertid avdekket mange problematiske sider ved vårt økonomiske system. Vi har nå en gyllen anledning til å velge en ny retning for samfunnet, framfor å returnere til «normalen».

Det finnes fortsatt millioner av mennesker i verden som ikke får tilfredsstilt sine grunnleggende behov. En rettferdig fordeling vil derfor innebære en betraktelig reduksjon i vårt forbruk av energi og materielle ressurser. Vi mener en slik reduksjon kan gi økt livskvalitet.

Nå er vi fanget i et system der selv de som «lykkes» ikke finner lykken. Barn og unge, voksne og gamle lider alle under prestasjonspress, konkurranse og manglende tilstedeværelse. En ny utviklingsmodell vil bli et frigjøringsprosjekt og en vei til et mer meningsfullt liv.

Behovet for arbeidsplasser er det vanligste argumentet for fortsatt økonomisk vekst. Om det er slik at økonomisk vekst undergraver miljøet, samtidig som folk er avhengig av denne veksten for å ha jobber, er vi fanget i en destruktiv felle. Koronakrisen har eksponert denne svakheten ved vårt økonomiske system til det fulle. I et samfunn vil det til enhver tid være nok av nødvendige arbeidsoppgaver. Det vi trenger er et bedre system for å sørge for at alle får dekket sine grunnleggende behov.

Vi kan ikke lenger basere oss på profittmaksimering som drivkraft i økonomien. Et nytt system må drives av kunnskap, skaperglede og samarbeid. Det økonomiske systemet er skapt av mennesker, samfunnsstrukturene også. Derfor kan de forandres av oss.

Mange forskere og miljøaktivister har stilt krav om endring. Til nå har disse blitt ansett som naive og virkelighetsfjerne utopister. Men det som virkelig er naivt, er å fortsette som før.

Så la oss ta demokratiet i bruk til det det var ment for – å utforme et samfunn som vi, naturen og fremtiden kan leve med. En systemendring som utfordrer vekstparadigmet vil virke truende for mange av dagens rike og mektige. Endring er likevel nødvendig – og mulig.

Vi som har signert dette oppropet krever at valget i 2021 må bli et valg med konkrete tiltak for systemendring! Å endre systemet er ikke lett, og ingen har alle svarene. Derfor er det nødvendig at alle politiske grupperinger, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre engasjerte myldrer i gang en idédugnad om hva som må gjøres.

Mediene må oppdage og gi stort rom for denne prosessen. Systemendring krever både langtidsplanlegging, debatt og kompromisser – men nettopp derfor haster det med å komme i gang! Vi kan ikke ha enda et stortingsvalg uten at disse temaene settes øverst på dagsorden.

Aksjonsgruppa for systemendring: Tone Smith, Arne Øgaard, Ole-Jacob Christensen, Stig Braathen

Også undertegnet av: Steinar Winther Christensen på vegne av Besteforeldrenes klimaaksjon, Kjersti Hoff på vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Nina Ossavy på vegne av Concerned Artists Norway, Julie Rødje på vegne av Spire, Hege Skarrud på vegne av Attac Norge, Carlo Aall (professor), Kathrine Aspaas (journalist/økonom), Rasmus E. Benestad (forsker), Tor A. Benjaminsen (professor), Anne Bregnballe (førsteamansuensis), Ingvild Burkey (forfatter), Werner Christie (tidl. helseminister), Sigvart Dagsland (sanger/musiker), Laila Riksaasen Dahl (biskop emeritus), Erik Dammann (forfatter), Anders Dunker (skribent), Inge Eidsvåg (forfatter/lektor), Rune Eraker (fotograf), Thomas Hylland Eriksen (professor), Freddy Fjellheim (forfatter), Einar Flaa (musiker), Kari Gåsvatn (journalist), Silje (Bendik) Halstensen (artist), Asgeir Helgestad (naturfotograf), Vigdis Hjorth (forfatter), Helge Hognestad (prest), Andrea Bræin Hovig (skuespiller), Ove Jakobsen (professor), Erland Kiøsterud (forfatter), Knut Kjeldstadli (professor emeritus), Hanne Kolstø (artist), Erling Krogh (professor), Andrew Kroglund (skribent), Roy Krøvel (professor), Gunnar Kvåle (professor emeritus), Marianne Leisner (landskapsarkitekt/gartner), Ketil Lund (høyesterettsdommer emeritus), Dag Jørund Lønning (professor), Sjur Miljeteig (musiker), Frederica Miller (arkitekt), Robert Mood (tidl. generalløytnant), Sidsel Mørck (forfatter), Iver Neumann (professor), Siri Nilsen (sanger/musiker), Gro Nylander (lege/forfatter), Kristine Næss (forfatter), Kjell Erik Killi Olsen (maler), Torgeir Rebolledo Pedersen (forfatter/dramatiker), Charlotte Qvale (artist), Jørgen Randers (professor emeritus), Ibrahima K.M. Saidy (imam), Astrid Sandvik (miljøaktivist), Cato Schiøtz (advokat), Wenche Frogn Sellæg (tidl. justisminister), Torild Skard (psykolog/tidl. stortingsrepresentant), Linn Stalsberg (skribent), Einar Stenseng (musiker), Erik Stenvik (veterinær/forfatter), Roger Strand (professor), Hanne Svarstad (professor), Wera Sæther (forfatter), Ane Dahl Torp (skuespiller), Andreas Utnem (musiker), Marthe Valle (artist), Arild Vatn (professor), Arne Johan Vetlesen (professor), Jan Erik Vold (lyriker), Finn Wagle (biskop emeritus), Fay Wildhagen (artist), Nina Witoszek (professor) og Marte Wulff (artist).

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

8kommentarer

  1. GUDRUN HURLEN | 26/06/2020

    Jeg ønsker å STØTTE GRUPPENS, tanker og » visjoner», vedrørende VÅRT LIVSGRUNNLAG OG FREMTID.

  2. Sheila | 29/06/2020

    Støtter

  3. vidar Lillebo | 29/06/2020

    Har min fulle støtte, og håper vi har politisk parti som tør å ta dette inn i sitt program.

  4. Berit Johns | 01/07/2020

    Støtter

  5. Terje Heltzen Wold | 04/07/2020

    Eit viktig initiativ som eg gir mi fulle støtte. Men kva så?

  6. Nina Hovensjø | 06/07/2020

    Dere har min fulle støtte i dette initiativet. Det erjo gjennom de politiske partiene vi kan bestemme landets utvikling.

  7. Gunnar A Kajander | 07/07/2020

    Bedre kan det knapt uttrykkes.

    Vi må anta at mange politikere uansett partipolitisk tilhørighet er rimelig påleste og mer innsatte i klimavirkeligheten enn hva de kan eller vil si offentlig. Den balansegangen kan nok være en utfordring om man som politiker har innsikt og faktainformasjon om klimaforhold som ennå ikke er tilstrekkelig forankret i det egne partiet.

    Forståelsen for forholdet mellom økologi, humanisme og økonomi både i klimapolitikken og som demokratisk virkemiddel behøver dessuten intensiveres.

    Ettersom klimakrisen skjerpes blir symbolpolitikk og vage klimaløfter en stadig mer håpløs politisk øvelse. Etter hvert som også etternølerne i befolkningen for alvor begynner å merke klimaeffektene i hverdagen, havner klimaskeptikerne enda mer bakpå.

    Når grønn ideologi aksepteres fullt ut som en overideologisk strategi hos alle samfunnsbærende partier, tross andre ideologiske skillelinjer, kommer de partier og politiske organisasjoner som fortsatt holder på en klimaskeptisk agenda å merke trykket. Har de enda ikke kommet til den erkjennelsen må de skjerpe seg.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*