Spørsmål og svar

earth warming

Hva er drivhusgasser? Har ikke klimaet alltid endret seg? Hvor mye vil havnivået stige? Det er noen av spørsmålene klimaforskerne ofte får, og som Hans Martin Seip prøver å svare på. Han er professor emeritus i kjemi og har i mange år vært tilknyttet Cicero Senter for klimaforskning. I «Spørsmål og svar om drivhuseffekten» forsøker han å forklare det mest grunnleggende – for den uinnvidde.

«Drivhuseffekten har alltid eksistert og gjør det levelig på jorda. Uten den ville jorda vært omtrent 33 grader kaldere. Økning i konsentrasjonen av klimagassene vil imidlertid øke drivhuseffekten. Dermed øker mengden energi jordoverflaten mottar. Energi tilført blir større enn energi ut. Denne ubalansen kompenseres etter hvert ved at temperaturen øker, slik at mer energi strømmer ut, men det tar tid før det blir likevekt. Det er derfor nå en ubalanse mellom energi inn og energi ut øverst atmosfæren på omtrent 0,6 watt per kvadratmeter. Det er ofte denne økningen vi har i tankene når vi snakker om drivhuseffekten.»

– Vitenskapelig sett er «drivhuseffekten» ikke noen god betegnelse på det som skjer når det blir ubalanse i energiutvekslingen mellom sola, jorda og verdensrommet, sier Hans Martin Seip. – Jeg har holdt meg til begrepet fordi det er innarbeidet, og fordi det gir oss et slags bilde på den situasjonen vi har satt oss selv i ved å øke mengden av CO2 i atmosfæren til et «kunstig høyt nivå». Det er nå nær 50 prosent høyere enn hva det var før vi begynte å brenne kull, olje og gass. Alvorlige konsekvenser er ikke til å unngå hvis vi ikke makter å snu denne utviklingen.

Hans Martin Seip har vært aktiv i Besteforeldrenes klimaaksjon siden oppstarten i 2006, og kjenner seg forpliktet til å fastholde en optimisme og tro på at klimaproblemene skal komme under kontroll – slik også FNs klimapanel legger til grunn.
– Problemet er at de fleste scenarier med mer enn 50 prosent sannsynlighet for å redusere den globale oppvarmingen til mindre enn to grader krever betydelig bruk av teknologier som gir negative utslipp i annen del av dette århundret. Dette er teknologi som per i dag ikke finnes, og som vi ikke vet om kan bli utviklet, med den effekt som vil være nødvendig. Generelt vil jeg si at dette er svært risikabelt  – i alle fall hvis det blir brukt som en begrunnelse for å fortsette med storforbruk og dermed store utslipp fra bruk av fossilt brensel. Jeg vil vel også kalle det moralsk tvilsomt, når vi vet hvor mye som står på spill. Det forsøker jeg å forklare, så enkelt og nøkternt som jeg kan. Fakta taler for seg.

Global temperatur fra 1880 til 2019 relativt til middeltemperaturen for 1880 – 1920. Temperaturene i 1998 og 2015/2016 var sterkt påvirket av kraftige El Niño-episoder.

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*