Det er uklart hvor samferdselsminister Knut Arild Hareide står i striden om store veiprosjekter som E18/Asker og Bærum, og E39/Hordfast. Men hvis han mener alvor med å ville prioritere klima og trafikksikkerhet, må han avvise planene for høyere fart og landskapsknusende motorveier, skriver fagsjef i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz, i et lengre innlegg på nettstedet Samferdsel.
Fra artikkelen:
Økt fart har blant annet følgende miljøkonsekvenser fra trafikken:
- Høyere drivstofforbruk og dermed økte CO2-utslipp
- Høyere strømforbruk for elektrisk drevne kjøretøy, som igjen betyr lavere rekkevidde, som kan øke behovet for større batterier med tilhørende energi- og klimakonsekvenser eller redusere elbilenes attraktivitet
- Mer støy. Statens vegvesens utredning viser at fartsgrense fra 90 til 110 km/t øker støynivået tilsvarende som om trafikkmengden økte med 50 prosent
- Mer svevestøv fra friksjon mellom dekk og asfalt
- Mer utslipp av mikroplast, der bildekk er største utslippskilde i Norge
Økt fart og økt trafikk har betydelig påvirkning på konsekvensene av utbygging av infrastrukturen:
- Økte arealkonflikter, da økt fart gjør det vanskeligere å tilpasse veien i terrenget, noe som kan gå ut over blant annet naturverdier, friluftsområder og matjord
- Økt arealbehov dersom økt trafikk krever større veibredde og/eller mer bruk av toplanskryss. Statens vegvesens utredning viser at smal firefeltsvei framfor to-/trefeltsvei på dagstrekninger øker arealinngrep med 35 prosent
- Økte klimagassutslipp fra veibygging når dimensjoner og andelen bru/tunnel må økes
- Økte klimagassutslipp fra avskoging og nedbygging av myr når dimensjonene må økes og veien vanskeligere kan tilpasses terrenget
Økt trafikk som følge av økt fart og å bygge firefeltsvei framfor to-/trefeltsvei vil også være en trussel mot det nasjonale nullvekstmålet og lokale mål om trafikkreduksjon.