Dame med klar tale

vogt drammen

Besteforeldrene i Drammen stilte opp for å markere sin misnøye med klima-dommen i Lagmannsretten.

«Norge er ikke en øy i havet, som bare kan tenke på seg selv», sier advokat Anne Cathrine Vogt etter lagmannsrettens klimadom, i et intervju med Fremtiden i Drammen på lørdag. Dagen før uttalte hun seg til distriktsnyhetene: «Jeg ser det slik at dette er en dom som er basert på urealistiske forestillinger, og som tar sørgelig lite hensyn til forskning som nå ligger på bordet for oss alle.»

Intervjuer: Pernille Vestengen, Dagsavisen Fremtiden 25. januar

Hva tenker du om den ferske dommen fra lagmannsretten?
– Dette var for så vidt som ventet, men på to veldig viktige punkter er det likevel en seier. For selv om regjeringsadvokaten har holdt fast på at Grunnlovens § 112 ikke er en rettighetsbestemmelse som kan påberopes gjennom domstolene, har først tingretten og nå lagmannsretten ment det motsatte, nemlig at dette er en rettighet vi kan påberope oss og prøve rettslig. I motsetning til tingretten ga lagmannsretten oss også medhold i at man ikke bare skal vurdere utslippene som finner sted i Norge i forbindelse med utvinningen av olje, men også utslippene i forbindelse med forbrenning av oljen etter eksport. Det skulle også bare mangle, ettersom det er forbrenningen som står for de virkelig store utslippene.

Og likevel fikk dere ikke medhold i retten?
– Nå har jeg ikke hatt tid til å finlese dommen, men jeg ser at den blant annet er basert på at det ikke er sikkert at man finner olje, og at hvis man gjør det så finnes det kanskje metoder som gjør at man kan gjøre dette på en «snill» måte. De har noen helt urealistiske forutsetninger om at norsk olje- og gasseksport kan repareres ved CO2-rensing og ved hjelp av kvoteordningen, selv om denne har vist seg som en total blindvei og ikke har ført til noen nedgang i utslippene. De ser også ut til å mene at miljøparagrafen bare gjelder virkninger på miljøet i Norge og at man regner de mulige konsekvensene for Barentshavet som lite ødeleggende. Til dette må jeg bare si at Norge ikke er en øy i havet, som bare kan tenke på seg selv. Alt henger sammen, og som verdens 8. største oljeeksportør har vi et soleklart ansvar. Når Afrika blir ubeboelig, og 500 millioner mennesker må finne seg nye steder å bo, vil jeg si det kommer til å få mye å si for Norge også. Dessuten er det ikke en lite ødeleggende konsekvens for landet, om oljeproduksjonen ødelegger for torskebestanden i Barentshavet. Like før jul fikk en miljøorganisasjon Nederland medhold i Høyesterett i at staten brøt med grunnleggende menneskerettigheter når de ikke gjorde mer for å få ned klimagassutslippene. Lagretten her sier at det er høy terskel for å gripe inn mot Stortinget og regjeringens politikk, selv om dette svekker domstolenes uavhengighet og maktfordelingsprinsippet. Her er lagmannsretten mindre modige, men jeg regner med at saken ankes til Høyesterett. Så får vi se da, om de er like modige som i Nederland.

Hvilken bok har betydd mest for deg?
– Jeg leser mye, men om jeg må nevne bare én vil jeg si Hans Falladas «Alle dør alene». Om menneskers motstand mot et grusomt diktatur og under de verste betingelser. En dokumentarisk roman som er veldig deprimerende – men likevel strålende. Jeg vil også bare få nevne Roy Jacobsens «Vidunderbarn» og Siegfried Lenz’ «Forhistorien», som eksempler på bøker som har gjort dypt inntrykk.

Hva gjør deg lykkelig?
– Å samle hele familien for leker og spill – også spiser og drikker vi og tuller og tøyser.

Hvem var din barndomshelt?
– Jeg var veldig fascinert av fredsprisvinner Albert Schweitzer.

Hva misliker du mest ved deg selv?
– Jeg kan nok bli litt for dominerende og påståelig og har vondt for å gi meg. Sagt på en annen måte så er jeg nok dårlig til å ligge lavt, selv når man kanskje burde det.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg skeier vel ikke egentlig ut så mye, men kanskje jeg egentlig gjør det ved bare å skravle masse?

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Først og fremst klimasaken, men jeg har gått i mange tog opp gjennom tidene jeg altså.

Er det noe du angrer på?
– Ikke det jeg kan komme på, det er også veldig lite produktivt. Man bør heller se framover.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Gunnar Stålsett. Da kunne vi ha snakket om den veldig fine formen for sivil ulydighet han nylig utviste.

(Gjengitt med tillatelse fra Pernille Vestengen, Fremtiden)

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

2kommentarer

  1. Tone Toft | 29/01/2020

    Knallbra innlegg av Anne Cathrine Vogt.
    Jeg er så enig i både argumentasjon og resonemment.
    Vi har heldigvis kommet et godt stykke på vei … og må jobbe hardt i tia frem til Høyesterett for å få frem informajon og fakta.

  2. Torgeir Lømo | 01/02/2020

    En god og konsis beskrivelse av dommens innsnevrede perspektiv på grunnlovens særdeles omfattende bestemmelse og intensjon, slik vi/jeg tolker den. Forholdet mellom nasjonal sjølråderett og globale hensyn blir godt illustrert. Det var å håpe at Stortinget som lovgiver faktisk hadde globale perspektiver ved valg av formuleringer den gang, selv om ulike politiske partier og regjeringer med «kort tidshorisont» i ettertid kan synes dette er særdeles ugunstig. Høyesterett får en utfordring….

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*