En klimapolitikk for folk flest

Marit Arnstad og klimavalg

Foto: Ola Dimmen

Klimavalgalliansen i Trondheim holder fram med møteserien på Litteraturhuset, der stortingskandidatene fra Trøndelag kommer – én og én – til samtale om de utfordringer klimaet gir oss. Mandag denne uka var turen kommet til Marit Arnstad fra Senterpartiet, som for tida vokser jevnt på meningsmålingene. I Trøndelag har partiet alltid stått sterkt, og mange var møtt opp for å høre på henne. Arnstad var opptatt av at politikerne må stå for en gjennomførbar politikk og ikke kan løpe for langt foran folk flest. Hun holdt fast på at norsk oljevirksomhet i all hovedsak er forenlig med en ansvarlig klimapolitikk.

Klimavalg 2017: Hva mener stortingskandidatene?

Møte nr. 3,  mandag 27. februar med Marit Arnstad (SP), i møteserien til Klimavalgalliansen på Litteraturhuset i Trondheim. Arnstad er parlamentarisk leder for SP på Stortinget og sitter i energi- og miljø-komiteen samme sted.

Denne kvelden var salen fullsatt. Vi møtte en rutinert politiker i møte med en godt forberedt utspørrer, Ola Dimmen, og med mange gode innspill fra publikum. Disse temaene ble drøftet:

  • Transport:
    Arnstad mente at tog er viktigst mellom de store byene, men kan ikke erstatte fly innenlands. E39 trenger ikke være firefelts, heller ikke ferjefri. E18 ut av Oslo bør diskuteres nærmere. Dobbeltspor på banestrekningen Trondheim/Værnes blir for dyrt – det er viktigere å elektrifisere Trønderbanen og strekninger på Rørosbanen for å få mer godstrafikk over fra vei til bane. Hun stilte seg positiv til et forslag fra salen om kobling av Ofotbanen til baner i Sverige og Finland. Arnstad var enig med Otto Martens (fra salen) om at det kan diskuteres om det er rett å bygge bane og vei parallelt, men var uenig med ham når han hevdet at forslaget til Nasjonal transportplan (NTP) er preget av regional tenking mer enn av nasjonale hensyn. Man må ta hensyn til ulike ønsker i regionene, mente hun. Hun kunne heller ikke godta Martens sine ord om at politikerne helt bevisst går inn for løsninger som er i direkte motstrid til målsetting om utslippskutt i planen.
  • Biodrivstoff:
    Arnstad har god tro på omlegging til el-kraft for persontransport og miljøvennlig drivstoff for godstransport og flytrafikk. Hun ser store muligheter i biodrivstoff, og går inn for et CO2-fond for tungtransport, der pengene som går inn betales tilbake ved omlegging til fossilfrie løsninger. Ola Dimmen spurte om ikke vinninga går opp i spinninga fordi det slippes ut CO2 ved skogshogst, og Arnstad svarte at dette riktig nok er et faglig omdiskutert spørsmål, men at skogsdrift skal vi ha – trevirke, også som byggemateriale, er framtidsretta – og at skogen må kultiveres på en slik måte at utslippene minimeres.
  • Olje og gass:
    For Senterpartiet er det ikke aktuelt å avvikle oljevirksomheten på norsk sokkel – her har landet CO2-avgiften som virkemiddel for å oppfylle Paris-avtalen. Det store problemet er kullkraftverkene i Kina – olje og gass må erstatte kull. LoVeSe må spares, men i andre områder viser erfaringene at oljevernberedskapen er god nok. Det må gjøres noe med kvotesystemet – kvotene er for mange og for billige. En eventuell gassrørledning fra Barentshavet til kontinentet har SP ikke tatt stilling til. På spørsmål fra Ola Dimmen om framtidig oljevirksomhet i Barentshavet kan være et hasardiøst økonomisk prosjekt, svarte Arnstad at det det er krevende  å spå om oljeprisene, men at en kollaps i etterspørselen er tenkelig. Det må oljeselskapene ta stilling til.
  • Jordbruket:
    Om bruken av soya som fór, sa Arnstad at dette er et større problem i fiskeindustrien enn i jordbruket. Hun var enig i at mye må gjøres for å få ned utslipp i jordbruket og at kjøttforbruket må ned, men at det er viktigere å begrense import av kjøtt enn å avgiftsbelegge norsk kjøtt.

Arnstad fikk spørsmål fra salen om ikke politikerne snart kan ta et ansvar, gå foran og fortelle folk at nå er det alvor for livssituasjonen på jorda og at vi må ta grep. Hun ble også bedt om å svare på hvorfor ikke Norge kan handle klimarettferdig og gi avkall på store inntekter fra oljeutvinning for å redde klimaet.

Arnstad svarte at politikernes oppgave er å få flertall for tiltak som kan gjennomføres, som virker og som folk forstår. Hun nevnte debattene om avgift på bensin og flyseter som ødeleggende for troverdigheten til politikerne blant folk flest. Norsk oljevirksomhet er i samsvar med Paris-avtalen, også satsing i nord, mente hun.

Arnstad sa at transport, jordbruk og byggevirksomhet står foran store oppgaver for å få ned CO2-utslipp og at vi må få ned veksten i alminnelig forbruk. ENØK-diskusjonen må gjenreises. SP har foreslått et statlig fond på 10 mill. kroner for grundere med klimavennlige forretningsideer. I klimadebatten handler alt for mye om smerte, men den bør handle om mulighetene, sa Arnstad.

 

Foto: Hans Inge Alander

 

 

 

">
Spre kunnskap –
del denne saken!

3kommentarer

  1. Steinar Høiback | 5. mar 2017

    Det er viktig å søke om det politikere sier har troverdighet og er målbart hva angår klima og klimautslipp.
    Cicero senter for klimaforskning har regnet på klimaeffektene av partienes budsjettforslag. Instituttet hevder at dersom Norge skal nå klimamålene gjennom tiltak i Norge, så må vi kutte 800.000 tonn CO2 fra transport og landbruk hvert år. Bare tre partier er i nærheten av dette.
    Slik opplever klimaforskerne de politiske partiers programmer og deres utslipp av klimagasser:

    I denne metoden har Asbjørn Aaheim regnet på effekten av i alt 23 tiltak inkludert drivstoffavgifter, engangsavgiften, jernbanesatsing og økt kollektivtilbud. Her ser vi på effekten tiltakene vil ha over tid. Effekten er beregnet gjennom prisfølsomhet for grupper av tiltak. Med denne metoden kan vi beregne effekten av flere tiltak, og på lang sikt. For mange av tiltakene kjenner man ikke nøyaktig prisfølsomhet, og tallene blir derfor usikre.

    Denne metoden beregner bare effekten av avgifter og ikke påbud eller forbud. Dermed fanger den ikke opp effekten av innblanding av biodrivstoff.

    Disse tallene ble oppdatert fredag 2. desember kl. 17.00.

    Slik kommer partiene ut når vi ser tiltakene over tid.

    MDG 2.709.000 tonn
    SV 1.335.000 tonn
    Venstre 871.000 tonn
    Krf 400.000 tonn
    AP 342.000 tonn
    Budsjettavtalen 208.000 tonn
    Regjeringen 89.000 tonn
    SP 71.000 tonn
    Jeg skal ikke ta i fra Marit Arnstad hennes evner til å engasjere og inspirere publikum, men forskernes tall taler sitt tydelige språk og her er Senterpartiet på bunn nivå.
    Kilde:
    http://www.cicero.uio.no/no/posts/klima/klimaeffektene-av-partienes-budsjettforslag

  2. Kristian Frederik Brandt | 5. mar 2017

    Disse tallene viser at vi som er opptatt av klimautfordringene, må stemme på Mdg, SV eller Venstre. Ved siden av å støtte organisasjoner som f.eks. Besteforeldreaksjonen, WWF, Naturvernforbundet og FIVH, er det det viktigste vi kan gjøre.

  3. Vidar Lillebo | 22. aug 2017

    Bra innlegg og vi bør fortsette og oppfordre våre klimaengstelige brødre og søstre til å se bort fra «borepartiene»(Ap, H,Sp og Frp) ved høstens valg. Mange andre partier har nei til videre boreleting i sine program.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*