At ny olje- og energiminister Terje Søviknes fortsetter der Tord Lien slapp, med en argumentasjon som om de var innsatt av – eller ansatt i – oljeindustrien, overrasker ingen. Det som likevel både irriterer og provoserer er hans pågående, gjentatte påstander om at «norsk olje og gass er bra i et klimaperspektiv», kombinert med sleivete bemerkninger om at oljemotstanderne lar seg styre av «følelser», og at han selv har en «pedagogisk oppgave» i å forklare det norske folk hvordan tingene egentlig henger sammen. Det har ført til opphetet debatt både i Bergens Tidende og lokalavisa i Os, der han tidligere var ordfører.
Avsporet oljeminister
«Det er en skam at en norsk minister avfeier varsler om klimakatastrofe som føleri», skrev Bjørghild des Bouvrie, sekretær i Besteforeldreaksjonen, i BT 18. januar. Hun viser til flere intervjuer der Søviknes har kalt det en «avsporing» og «helt meningsløst» når det snakkes om at norsk oljeutvinning skal reduseres. Avsporet er han selv, mener Bjørghild, når han er så lite oppdatert på klimafaren, og på alle de nye mulighetene som gis for utslippsfri energi.
I sitt svar (21.1.) skriver Søviknes blant annet: «Verden står overfor to store utfordringer: Økt etterspørsel etter energi som følge av økende befolkning og redusert fattigdom, og å begrense klimautslippene. Begge må løses for å få til utviklingen vi alle ønsker. Det er ingen motsetning mellom fortsatt ansvarlig petroleumsvirksomhet og det å ha en ambisiøs klimapolitikk.»
Men dette er bare tilsløring, mener Bjørghild. «Vi trenger en pedagogikk av et helt annet kaliber», skriver hun noen dager senere og minner ministeren om artikkel 12 i Paris-avtalen. Den sier at statene skal fremme opplæring og bevisstgjøring blant folket om klimaendringene. I dag er det private aktører som Norsk Klimastiftelse og andre som gjør jobben som påligger staten. «Jeg venter fremdeles på en offentlig informasjonskampanje om hvordan klimasituasjonen er, og hvordan vi snarest kommer til nullutslippssamfunnet.»
Hvor blir det av føre vár?
Samtidig har det gått en lengre debatt i Os og Fusaposten, der særlig Gunnar Kvåle, veteran i Besteforeldreaksjonen, har vært aktiv. «Den globale ambisjonen om å begrense temperaturstigning til godt under 2 grader endrer ikke norsk olje- og gasspolitikk», skriv Søviknes i eitt av sine innlegg der. «Nei, problemet er nettopp at Paris-avtalen ikkje har ført til den endringa i norsk oljepolitikk som er nødvendig for å avgrensa den globale temperaturauken», svarer Kvåle. «Det er på høg tid med ei endring slik at klimapolitikken blir styrande for oljepolitikken og ikkje omvendt slik regjeringa så langt har lagt opp til.»
Gunnar Kvåle gir Søviknes honnør for at han deltar i debatten og bryr seg med å svare på kritikken. – Problemet med han som med mange ledende norske politikere, er at de ikke vil se hvor sprikende deres standpunkter er. Han er ikke klimaskeptiker eller klimafornekter som andre i partiet sitt. Men han er ikke nok opptatt av klima og derfor heller ikke villig til å innse hvor store omvurderinger som faktisk er nødvendige. Dermed blir det også vanskelig å ta på alvor hans bekjennelse til føre-vár-prinsippet. Det blir bare fagre ord som dekker over motsetningene og vanskeliggjør en reell debatt om vanskelige spørsmål.
Mangler politisk vilje
Siviløkonom og besteforeldreaktivist Harald Smedal har også kastet seg på debatten. Det Terje Søviknes kommer med er en miks av selvfølgeligheter og tvilsomme utsagn, skriver han i Os og Fusaposten 25.1. «Petroleumsvirksomheten og oljefondet har betydd mye, og vil fortsatt bety mye, for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Ja, selvfølgelig! – Verden står overfor to store utfordringer: Økt etterspørsel etter energi som følge av økende befolkning, og å begrense klimaendringene. Ja, selvfølgelig!! – Å kutte lønnsom produksjon i Norge er ikke svaret. Nei, selvfølgelig ikke umiddelbart!»
«Men Norge har underskrevet Paris-avtalen, med mål om å holde den globale oppvarming på godt under to grader. Da må fossil energi fases ut fra alle sektorer i raskt tempo, bare nullutslipp er godt nok. Søviknes viser selv til EU’s kvotepliktige sektor, med utslippskutt på 43 prosent innen 2030. Da kan ikke Norge gi blaffen i både dette og Paris-avtalens globale utslippsmål, ved bare å trikse med kvoteberegninger.»
«Med en bred nasjonal satsing, som den vi viste ved innfasing av oljealderen, må vi kunne greie omstillingen også til nye energikilder. Vi har både penger og teknologi, men mangler politisk vilje. Av hensyn til både miljø og økonomi er det særlig grunn til å advare mot å gi statsgaranti for oljeleting i de høyst sårbare områder Lofoten/ Vesterålen/ Senja og Barentshavet. Der er det svært stor usikkerhet knyttet også til både kostnader og inntjening om 20-25 år.»
Se innleggene:
Søviknes (intervju): http://osogfusa.no/–meir-norsk-olje-og-gass-er-bra-i-eit-klimaperspektiv
Kvåle: http://osogfusa.no/meir-norsk-olje-og-gass-er-ikkje-bra-for-klima
Søviknes: http://osogfusa.no/olje–og-energiministeren-svarer-gunnar-kvale
Kvåle: http://osogfusa.no/norsk-oljepolitikk-er-ikkje-i-samsvar-med-paris-avtalen
Søviknes: http://osogfusa.no/en-berekraftig-petroleumsnering
Kvåle: http://osogfusa.no/klimaomsyn-ma-bli-styrande-for-oljepolitikken
Smedal: http://www.osogfusa.no/20170123/en-berekraftig-petroleumsnering