Amputert forslag til klimalov

Ønsker våre politikere en effektiv klimalov, som setter klimapolitikken i system og sørger for at vi jobber målrettet for en omstilling til lavutslippssamfunnet? I så fall må de ta tak i lovforslaget som skal vedtas snart, mener Besteforeldreaksjonen, som har skrevet et brev til partiene på Stortinget om saken. Der peker de særlig på behovet for et uavhengig klimaråd som kontrollerer at politikken som gjennomføres er i tråd med klimamålene som er vedtatt.

Til partiene på Stortinget

Besteforeldreaksjonen har lenge arbeidet for at også Norge skal få en klimalov, og har i den forbindelse vist til den britiske loven – den første i sitt slag.

Etter en lang prosess med to høringsrunder er vi nå kommet så langt at en norsk klimalov kan bli vedtatt, men dessverre: strippet for et grunnleggende viktig element som må være på plass for at en slik lov skal fungere etter hensikten. Det gjelder det som i Storbritannia går under betegnelsen “The Committee on Climate Change (CCC)”, og som defineres som “an independent, statutory body established under the Climate Change Act 2008”.

Spørsmålet om et slikt råd var ett av tre vi ble bedt om å ta standpunkt til i første høringsrunde høsten 2014, og som vi la vekt på i vår uttalelse av 11. januar 2015. Det samme gjorde flere andre organisasjoner.

Desto mer oppsiktsvekkende er det at departementet nå har kommet med et lovutkast der det uavhengige klimarådet er tatt ut. I mellomtida er et slikt råd blitt en del av klimalov-regimet i Danmark, og vil også bli det i Sverige, jf det nylig framlagte lovforslaget der:
https://www.besteforeldreaksjonen.no/?p=34044

Det er vanskelig å oppfatte dette som annet enn et bevisst forsøk på å svekke den norske klimaloven.

Vi har i dag ikke noe type råd som binder naturvitenskapelige anbefalinger på klimamål sammen med politisk gjennomføring og prioriteringer. Regjeringen vil bruke Miljødirektoratet. Men direktoratet er underlagt regjeringen, vil være forsiktige med å komme med kontroversielle anbefalinger og tilbøyelige til å akseptere politiske føringer i stedet for faglige.

Et uavhengig klimaråd er etter Besteforeldreaksjonens syn klimalovens nødvendige vaktbikke. Det kan fortsatt bli en realitet, i Norge som i andre land – hvis opposisjonspartiene på Stortinget vil?

Høringsuttalelsene våre om klimalov kan du lese her:
29. januar 2015:
https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2015/01/H%C3%B8ringsuttalelse-klimalov.pdf
1.des. 2016:

https://www.besteforeldreaksjonen.no/wp-content/uploads/2016/12/BKA-H%C3%B8ringssvarKlimalov-ferdig-1.12.16.pdf

Med hilsen
Finn Bjørnar Lund, nestleder Besteforeldrenes klimaaksjon

 

2kommentarer

  1. Jon Knutzen | 1. mar 2017

    Jeg støtter forslaget om et eget Klimaråd, selv om jeg er usikker på riktigheten av påstanden om at <Miljødirektoratet vil unnlate å følge sin tilsynsplikt uavhengig av regjeringen. Klimakrisen er et problemområde der man kan tillate seg å styrke byråkratiet.

  2. Harold Leffertstra | 8. mar 2017

    Jeg mener også at et eget uavhengig klimaråd vil være bedre egnet til å overvåke resultatene av klimapolitikken, konstatere eventuelle avvik fra mål og behovet for tiltak enn et direktorat som f.eks Miljødirektoratet.
    Helt siden Gro Harlem Brundtlandt var leder for FN’s kommisjon for miljø og utvikling på åttitallet har Norge vært i teten i det internasjonale miljøsamarbeidet. Det har blitt mange flotte ideer, ord og til og med handling. På hjemmebanen har vi oftest gjort stikk motsatt. Under skiftende regjeringer har ambisiøse klimamål (1989, klimaforlikene i 2008 og 2012) helst et stykke fram i tiden blitt forlatt etterhvert som sannhetens time har nærmet seg. Virkemidlene som har vært tatt i bruk har vært for svake i forhold til de ambisiøse mål.
    Gevinsten av tiltak i fastlandsindustrien og på noen andre områder har blitt spist opp av økte utslipp fra olje- og gass virksomhet og mer utslippsintensive forbruksvaner(bolig, transport og produkter). Videre har nasjonale utslippsreduksjoner mer og mer blitt erstattet med finansiering av reduksjoner i andre land, mest ved kjøp av kvoter.
    Det som har forbauset meg er at oppmerksomheten rundt de forlatte mål har vært liten og kritikken forbausende mild eller fraværende. I en rekke rapporter og utredninger til Miljødirektoratet (tidligere SFT og Klif) nevnes manglende måloppnåelse, dokumentert med tall og forslag til hva som må til dersom Norge skal nå målene men Miljødirektoratet har ikke gått offensivt ut med dette. Tradisjon, posisjon og rolle gjør en åpen og klar kritikk av regjeringen vanskelig. Direktoratet bistår dessuten gjennom faglige råd til Regjeringens klimapolitikk og en vurdering av denne kan lett bli en vurdering av både egne råd og hvorvidt Regjeringen har fulgt disse.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*