• EMNER:
  • PUBLISERT:
    onsdag 16. nov 2016
  • AV:
    Redaksjonen

Trump, klimafornekting og norsk politikk

trump-2Mange er rystet etter at det er klart at USAs neste president er en politiker som avviser den vitenskapelige sammenhengen mellom menneskeskapte utslipp og global oppvarming. «Forget it», sier han, og vil trekke landet ut av Paris-avtalen. I et innlegg i Vårt Land undrer klimadebattant og besteforeldreaktivist Gunnar Kvåle seg over at så mange kristne velgere flokker seg rundt en mann som stiller seg utenfor det han selv oppfatter som sentrale kristne verdier og respekt for skaperverket. Samtidig minner han om at det finnes mange «småfornektere» av klimaalvoret. Blant dem er både Hillary Clinton og flere norske politikere.

Gunnar Kvåle er professor i internasjonal helse.

Gunnar Kvåle er professor i internasjonal helse.

Kunnskap og ansvar
«Måtte vi gjøre Guds barmhjertige kjærlighet stadig mer tydelig i vår verden gjennom gjensidig aksept og broderlig samarbeid.» Denne twitter-meldingen la pave Frans ut som sin kommentar etter at det var klart at Donald Trump blir USAs neste president. Den globale katolske klimabevegelsen har distribuert denne meldingen som en påminnelse om at vårt kristne kall er å bygge broer og stimulere til samarbeid og gjensidig forståelse. Det undrer meg at rundt 80 prosent evangeliske kristne og over halvparten av katolikkene og andre kristne grupperinger stemte på Trump, en mann som så tydelig gjennom valgkampen har vist at han fremmer det motsatte av det Paven og andre kristne ledere holder fram som viktige kristne verdier.

Valget av Trump vil påvirke det internasjonale klimaarbeidet. Det er urovekkende at Trump har sagt at han vil trekke USA ut av klimaavtalen fra Paris. Det er desto viktigere med en enda sterkere innsats på nasjonalt nivå. De fleste land som har godtatt målene fra Paris, har fortsatt langt igjen når det gjelder å gjennomføre tiltak som er nødvendig for å oppfylle målene.

Dette gjelder ikke minst Norge, et land som skulle ha de beste mulighetene for å være i front for å gjennomføre virksomme tiltak. Likevel øker norske utslipp i en tid da vi ser betydelige utslippskutt i andre europeiske land. Vi er gode på luftige mål, men dårlige på gjennomføring. Målsettingen i klimaforliket om kutt på rundt 7 millioner tonn CO2 innen 2020 er forlatt og erstattet med luftige visjoner om 40 % kutt innen 2030. Jens Stoltenberg synes etter hvert å ha kommet til sannhets erkjennelse når han ifølge Dagbladet skriver: «Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram. Slik har vi bedratt oss selv flere ganger.»

Det er godt kjent at for å kunne nå målet om å begrense global oppvarming til mindre enn to grader, må langt det meste av allerede kjente fossile ressurser bli liggende i bakken. Likevel deler regjeringen ut en rekke tillatelser for oljeleting i Barentshavet. Fører letevirksomheten i nord til produksjon, vil dette innebære store utslipp som i hovedsak vil komme etter 2030, mange år etter at verdens utslipp må være drastisk redusert.

Sjefskommentator i Financial Times, Martin Wolf, omtalte nylig Trump som den ekte klimanekteren han er. Han karakteriserte imidlertid også Hillary Clinton som klimanekter, men av en type som gjør seg skyldig i det han kaller «denial minor». Dette er politikere som erkjenner de opplagte farene som klimaendringene representerer, men som argumenter som om det å forhindre alvorlige klimaendringer er en relativ enkel sak som kan løses ved tiltak som de burde vite ikke er tilstrekkelige.

Denne formen for klimanekting er typisk for mange norske politikere. De underslår informasjon om at effekten av mange av tiltakene som foreslås er usikre og samlet langt fra er tilstrekkelige i forhold til å nå norske klimamål og enda mindre i forhold til hva Paris-avtalen krever. De bør slutte med slik å bedra seg selv og andre, noe Stoltenberg nå erkjenner at han har gjort seg skyldig i. Denne type klimafornekting er alvorlig. Det hjelper lite å anerkjenne at klimaendringene er reelle når kunnskapen om dette ikke fører til klimatiltak som vil kunne forhindre meget alvorlige klimaskader.

(Vårt Land, Verdidebatt 15.11)

Kommentar fra Ola Dimmen

Kommentar fra Ola Dimmen

Spre kunnskap –
del denne saken!

1kommentar

  1. Finn Bjørnar Lund | 18/11/2016

    Det er jo ille at Trump har et slikt bakstrebersk fornektersyn på klimaendringene og synes å være i stand til å bruke sin kunnskapsløshet. Men det er ikke stort bedre med den den fornekterpraksis politikere fra være største partier har når de ikke er i stand til å ta lederskap i handling. Dermed formidler de et budskap til alle at «klimaendringer er noe vi ikke trenger å bry oss med – kanskje i 2050 – når vi først har fått tatt opp oljen vår –» .

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*