Du har sett det på fjernsynet flere ganger i år: En langrennsløper som går bortover en hvit stripe, med barmark rundt. Og en alpint-utøver som setter utfor et fjell, hvor det eneste som er hvitt er løypa. Utsikten blir stadig dårligere for alle skientusiaster og særlig for alle dem som er opptatt av barns nærområder der grunnlaget legges for å trives ute om vinteren. I avisa Klassekampen har det gått en debatt om dette, etter at en innsender utfordret skiorganisasjonene til å legge tyngden sin inn i klimakampen. «Så kom igjen og la oss høre fra dere! Det er verken norsk dominans i skisporet eller fylla i Kollen som er den store trussel mot skisporten.»
Folkelig engasjement nødvendig
Finn Bjørnar Lund sitter i styret for Besteforeldrenes klimaaksjon, og er selv en ivrig skiløper, sammen med kone, barn og barnebarn. Han synes det er veldig bra at Skiforeningen blir utfordra på disse spørsmålene. – Vi er en del tusen nordmenn som igjen har fått oppleve en god, gammeldags vinter med flotte naturopplevelser i marka. For oss, og for framtidas skigenerasjoner, holder det ikke å satse på snøkanoner, slik man får inntrykk av er svaret fra Skiforeningen. Det høres ut som de har resignert og tar for gitt at den norske vinteren slik vi kjenner den snart er historie!
– Men det finnes heldigvis andre måter å møte klimautfordringene på. Paris-avtalen krever at landene formidler kunnskap og skaper folkelig engasjement for klimasaken, som en forutsetning for at vi skal lykkes i dette. Her har også vintersportsorganisasjonene en naturlig oppgave. Et stort antall organisasjoner har funnet sammen i Klimavalgalliansen: fagforeninger, forskere, kirken, miljøorganisasjoner og andre stiller krav til myndigheter og politikere og arbeider for en forsterket klimainnsats. I denne alliansen er skisportens organisasjoner hjertelig velkomne til å gjøre felles sak!
FRA DEBATTEN I KLASSEKAMPEN
19 februar: Gi oss et Kollenbrøl for klimaet!
av Steinar Winther Christensen
Hvor lenge kan vi fortsatt skryte av at nordmenn er «født med ski på bena» når våre ledende klimaforskere er samstemte om at snøen i lavlandet vil være en saga blott om få tiår dersom vi ikke lykkes i å stanse en stadig stigende og menneskeskapt vintertemperatur? Når må alle turrenn avlyses? Når blir det rulleski året rundt?
Hvem av oss kan bidra til at også fremtidens barn kan glede seg over vintre med aking og skilek rundt hushjørnene?
Vår sterke skikultur er basert på det selvsagte: at det faktisk finnes snø på bakken. Ideelle bærere av denne kultur har vært Norges Skiforbund, Foreningen til ski-idrettens fremme, Skiforeningen, Den norske Turistforening og en rekke lokale skiforeninger. Alle disse har nedlagt en avgjørende innsats for vår posisjon som skinasjon. Andre har gjort skisporten til sin næring. Vi er mange som støtter både foreninger og skisportens næringsliv via medlemskap og dypdykk i lommeboka.
Men hvor er det blitt av dere i klimasaken? Hva står dere for? Hvorfor er dere så tause om en sak hvor deres fremtid står og faller med en dyster klimautvikling? Klimasaken er vårt alles ansvar. Vi kan alle bidra ved å stille krav til myndigheter og partier som nesten alle skyver klimaproblemet foran seg og ikke tar skikkelig tak i menneskehetens største utfordring. Å bidra med klimakrav gjelder Ski-Norge i videste forstand og som med sin tyngde virkelig har potensiale til å påvirke.
Så kom igjen og la oss høre fra dere! Det er verken norsk dominans i skisporet eller fylla i Kollen som er den store trussel mot skisporten. Vi har ingen tid å miste.
Lørdag er det igjen meldt regn.
20. februar: Føre var mens føre er
av Erik Eide, generalsekretær Skiforeningen
Klimautfordringen er et faktum. Vintrene blir kortere og varmere. Med det trues en del av den norske folkesjela; skiløpingen. I Skiforeningen kjente vi det nylig på kroppen da Holmenkollmarsjen måtte flyttes til ny trasé grunnet snømangel og mildvær i februar.
Dårligere vintre gjør vår jobb viktigere enn noen gang. Gjennom økt kompetanse, bedre utstyr og ny teknologi tilbyr vi i 2016 skiløyper under forhold det ikke ville være mulig å tilby skispor under for ti år siden. Også denne vinteren gjør nye årskull sine første skierfaringer, som gir grunnlag for aktive liv, med alle de fysiske, psykiske og sosiale gevinster dette gir. Finnes det bedre folkehelsetiltak enn skiløping?
En rekke tiltak må til for å sikre skimuligheter også i fremtiden. Vi utvikler stadig nye teknikker og metoder for å svare på skiløpernes lengsel etter mange kilometer med glede. Blant annet etablerer vi tilførselsløyper fra lavtliggende utfartssteder inn til de mer snørike områdene av Marka. Disse må ha et jevnest mulig underlag, slik at vi kan preparere når det er minimalt med snø. Vi supplerer med kunstsnø ved behov.
9. februar besøkte FNs klimapanel Skimuseet for å høre hvordan vi forholder oss til klimautfordringene, og hva vi gjør når vintrene blir kortere og varmere.
Klimapanelets rapporter, basert på arbeid utført av forskere og eksperter fra hele verden, danner grunnlag for den internasjonale klimapolitikken. Deres siste rapport viser at det har blitt færre kalde netter og dager.
Når klimautfordringene skal diskuteres er det viktig å identifisere hva som er andres «vinter». Klimaendringene angår oss alle.
9. mars er vi med på å arrangere frokostseminaret «En ny vår for vinteren» på Litteraturhuset. Her settes fokus på hvordan klimaendringene kan påvirke vinteridrett, friluftsliv og vinterturisme i Norge.
Nordmenn flest blir lykkelige når det snør. Kuldegrader, hvite snøfiller og skarp luft har en helsemessig effekt som trumfer mye annet. Folk flest blir mer opptatt av å ta vare på naturen hvis vi er glad i den. Når noe truer det vi har kjært, lar vi oss engasjere. Ved å gi stadig nye generasjoner et forhold til ski og natur, vil de også utvikle seg til vernere – og ta grep om eget forbruksmønster.
Skiforeningen gir aldri opp! Vi skal tilpasse oss de klimatiske forhold som kommer gjennom å utvikle vår kompetanse og teknologi. Vår oppfordring er at alle må ta ansvar, hvert lille bidrag teller. Da sikrer vi skiløpingen en sentral plass i den norske nasjonalfølelsen også i fremtiden.
24. februar: Avsporing!
Av Steinar Winther Christensen
I Klassekampen 20. februar svarer generalsekretær Erik Eide i Skiforeningen på mitt innlegg dagen før om Ski-Norges taushet i klimakampen, der jeg ba interessegruppene om å ruste til kamp for å bevare fremtidens snø i lavlandet.
Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. Eides svar er forstemmende. Han har gått glipp hele poenget når han skriver at Skiforeningen «aldri gir opp» og at de skal utvikle sin kompetanse og teknologi for å sikre skiløpingen i fremtiden med kunstig snø i tilførselsløyper fra de lavtliggende områder inn til snørike marka.
Hallo! Tilpasningstiltak er selvsagt både ønskelig og nødvendig, men det er jo ikke dette kampen mot et mildere vinterklima gjelder. Har ikke Eide fått med seg at snøen inne i Nordmarka snart vil forsvinne, ifølge klimaforskerne? Hva da med Skiforeningens eksistens?
Jeg tviler sterkt at Eides svar på vår felles klimautfordring deles av Skiforeningens mange medlemmer – i hvert fall ikke av dette medlem. Skiforeningen bør absolutt ikke sitte stille i båten og bare ta det som måtte komme. Spesielt de med et særlig ansvar for vår skiglede bør mobilisere nå for at også våre barnebarn skal kunne nye skiturene innover i marka.
28. februar: På ski for klimaet!
Av Pål Friis
I et flott innlegg i Klassekampen 19. februar maner Steinar Winter Christensen det organiserte Ski-Norge til å ta klare standpunkt i klimakampen.
Svarinnlegget fra generalsekretær Erik Eide i Skiforeningen 20. februar er skuffende. Hele innlegget dreier seg om hvordan Skiforeningen skal tilpasse seg det varmere klimaet gjennom «økt kompetanse, bedre utstyr og ny teknologi», tilførselsveier og kunstsnø.
Alt dette er vel og bra og ingen tviler heller på generalsekretærens tro på at nordmenns lykke og helse blir bedre av snø og kuldegrader.
Men klimakampen er en politisk kamp. Steinar Winter Christensen vil ha det organiserte Ski-Norge med på å kreve en radikal klimapolitikk. Det svarer ikke Erik Eide i Skiforeningen på. Kravet om radikale tiltak for å minske jordas oppvarming fremmes av en bred allianse med ulik politisk bakgrunn.
Jeg syns det er selvsagt at de som organiserer nordmenns bruk av natur, skiorganisasjonene, Turistforeningen, Jeger- og Fiskerforbundet, ornitologiske foreninger og andre finner sin plass i denne alliansen.