Er Dagros et klimaproblem?

dagrosHar vi for mange kyr og sauer her til lands, som slipper ut for mye drivhusgasser? Bør vi spise mindre «rødt» og mer «hvitt» kjøtt, for å bidra til reduserte utslipp fra drøvtyggermagene? Spørsmålene er vanskelige, og svarene spriker sterkt. – Først av alt har vi lyst til å understreke at debatten om drøvtyggernes rolle ikke bare kan dreie seg om klima. De står også svært sentralt i vår norske matproduksjon, sier forskerne Odd Magne Harstad fra NMBU (Universitetet for miljø- og biovitenskap)og Ola Flaten fra NIBIO (Institutt for bioøkonomi). Rundt regna halvparten av matproduksjonen i Norge er i form av mjølk og kjøtt fra småfe og storfe.

Graslandet Norge
De to forskerne har engasjert seg i «drøvtygger-debatten», der konflikten synes å stå mellom landbrukets næringsinteresser og det som burde være et mer overordna miljøhensyn.  Men dette blir for enkelt, sier de. – Vi må ikke glemme at Norge er et grasland, og at det bare er drøvtyggerne som kan foredle graset til høyverdige matvarer. Drøvtyggeren er en bærebjelke i vår matforsyning. Tas denne bærebjelken bort, vil det få dramatiske konsekvenser for vår matvareberedskap selv om produksjonen av vegetabilske matvarer kan økes noe.

– Vi må minne om at selvforsyningsgraden med landbruksvarer er svært låg i Norge, godt under 40 prosent når vi korrigerer for import av fôr. Det er derfor etter vårt syn riktig å opprettholde høy produksjon av mjølk og kjøtt på drøvtyggere selv om det skulle gi litt høyere utslipp av klimagasser enn svin og fjørfe.

Problemet metan
Det er det spesielle fordøyelsessystemet til kua som gjør at vi har denne debatten. Det må sterke virkemidler til for å bryte ned graset og omdanne det til mjølk og kjøtt. Kua gulper opp og tygger det flere ganger og nedbrytinga i vomma skjer uten oksygen. Dermed dannes et overskudd av hydrogen som reagerer med karbondioksyd og blir til metan. Det er en mye sterkere drivhusgass enn den CO2 som andre dyr, og mennesker, puster ut.

Det er klart at husdyrholdet bidrar med sin skjerv, sier Harstad og Flaten. Samtidig minner de om at dette er en del av det naturlige karbonkretsløpet mellom jord, planter og dyr. Etter noen år brytes det meste av metan ned til CO2, slik at det ekstra tilskuddet til drivhuseffekten er mer kortvarig. – Mjølkeproduksjonen er dessuten svært effektiv, og beregninger viser at utslippet av klimagasser er om lag på samme nivå som hos gris og fjørfe. Når det gjelder kjøttproduksjonen som er knyttet til mjølkeproduksjonen, er også den relativt effektiv fordi en del av «fellesutgiftene» blir belastet mjølkeproduksjonen. Så lenge grovfôr fortsatt utgjør hovedtyngde av fôret til mjølkekua, er det vel ingen tvil om at kua fortsatt må ha en sentral plass i vår matproduksjon.

Kan bli bedre
 – Og hva med den rene kjøttproduksjonen, spør vi?
 – Selv om den spesialiserte kjøttproduksjonen på ammeku og sau slipper ut noe mer klimagasser, har også disse etter vårt syn, livets rett. De er ikke ubetydelige produsenter av mat, og som beitedyr spiller de en viktig rolle for å opprettholde kulturlandskapet og artsmangfoldet knyttet til dette.  I et globalt perspektiv kan beitedyra faktisk bidra til å redusere utslippene av klimagasser. Årsaken er at bruk av gras her hjemme reduserer importen av kraftfôr fra andre kontinenter. Dette er gjerne arealer som kan brukes til å dyrke vegetabilske matvarer istedenfor fôr, noe som gir betydelig mindre utslipp av klimagasser per enhet matvare.
– La oss legge til at vi har også sett på flere sammenlignende studier, og det er ikke noe som tyder på at norsk husdyrhold er spesielt klimaskadelig. Det er heller slik at vi er blant de beste landa i så måte.

 – Men det er vel også slik at både ku og sau bruker mye kraftfôr, soya fra Brasil og liknende?
 – Du har rett, utviklingen går dessverre i feil retning når det gjelder bruk av importert kraftfôr. Det er etter vårt syn viktig å arbeide for å endre drifta i en mer ønsket retning med mer bruk av norske fôrressurser. Dette må nok hovedsakelig skje via landbrukspolitiske tiltak, slik at det stimulerer de driftsformene som er mest miljøvennlig. Selv om norsk jordbruk er effektivt, har vi fortsatt en del å gå på.

beiting

 

 

Spre kunnskap –
del denne saken!

3kommentarer

  1. Brita Helleborg | 15. jan 2016

    Anbefaler alle å lese denne artikkelen. Artikkelen påpeker hvorfor det ikke er mulig å produsere mat uten å slippe ut drivhusgasser, og heller ikke uten lekkasje av næringsstoffer. Den gir et godt bilde av hvorfor CO2 belastningen avhenger veldig mye av hva dyra spiser, og at vi kan gjøre en stor forskjell ved å halvere kjøttforbruket vårt og spise det som er basert på lokale ressurser. Hvis vi spiser halv kjøttmengde kan vi betale litt ekstra slik at det blir økonomisk mulig for bonden å ha færre dyr, og derved bedre kunne utnytte egne, lokale ressurser.
    http://agropub.no/id/11824

  2. Knut Bryn | 17. jan 2016

    I flere rapporter er det dokumentert at produksjon av storfekjøtt og fårekjøtt fører til vesentlig høyere utslipp av drivhusgasser enn kjøtt av svin og fjærkre. Vi snakker om 5- 10 ganger så mye pr kg kjøtt. Dette har fått en rekke forskere som står med beina solid plantet i landbrukssektoren, til å forklare at dette feltet er svært sammensatt og vi ikke må trekke for kjappe slutninger om hvordan framtidens meny bør se ut. Noen bidrag i denne debatten ser for meg ut til å være rene bortforklaringer, men noe visdom har også kommet på banen.

    Likevel kan vi ikke gi kjøttproduksentene noen form for fripass når klimagassutslippene i Norge skal skjæres kraftig ned. Vi kommer ikke unna at produksjon av storfekjøtt som baseres på kraftfôr, er klimafiendtlig. Når kyr går på utmarksbeite og produserer både melk og kjøtt, ser bildet litt bedre ut. Dessuten synes jeg det er tankevekkende at svinekjøtt har et mye bedre klimaregnskap. Noen få bønder driver i dag med svin på friland. Inntil noe annet er bevist, vil jeg tro at dette er noe som har et stort potensiale i framtiden.

  3. Ola Flaten | 18. jan 2016

    Knut Bryn viser til (ikke oppgitte) kilder hvor 1 kg saue- eller storfekjøtt slipper ut 5-10 ganger så mye CO2 som tilsvarende mengde med kylling- eller svinekjøtt.
    FNs matvareorganisasjon FAO har gjort omfattende utslippsberegninger for en rekke husdyrprodukt i ulike deler av verda med ensarta metodikk, hvor de også tok hensyn til klimautslipp ved bruk av fôrressurser (som soya) knytta til avskoging (http://www.fao.org/ag/againfo/resources/en/publications/tackling_climate_change/index.htm). I Vest-Europa ble utslippene 15-20 kg CO2-ekvivalenter per kg slakt for saue- og storfekjøtt. Tilsvarende for kylling og svin var 6-7 kg CO2-ekvivalenter. Altså, 2-3 ganger høgere utslipp fra sau og storfe enn fra kylling eller svin. FAO-beregningene tok ikke hensyn til karbonbinding i jord.
    Drøvtyggernes fordøyelse av fôr gir utslipp av klimagassen metan, og utslippene blir større enn fra enmaga dyr. Men drøvtyggere er best utstyrt til å høste solenergi lagra i gras og anna fiberrikt plantemateriale og omdanne det til mjølk, kjøtt, skinn, huder, ull, trekkraft osv. Svin og fjørfe kan i meget liten grad nyttiggjøre seg gras. Gras er også er uegna som menneskeføde. For å omdanne jordas rikelige grasressurser til mat, fiber, trekkraft osv. trengs drøvtyggere.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*