• EMNER:
  • PUBLISERT:
    søndag 11. okt 2015
  • AV:
    Redaksjonen

Én uke til TV-aksjonen for regnskogen

BKA regnskog Stv

BESTEFORELDRE FOR REGNSKOGEN: Lørdag 10. oktober stilte Besteforeldreaksjonen i Rogaland opp på Arneageren i Stavanger. Mange tok villig imot informasjonsbrosjyrene og barna fikk buttons med «Vi skal vokte regnskogen». Det ble gode samtaler med forbipasserende, folk var stort sett godt informert om Regnskogsfondet og positive til årets TV-aksjon, forteller de. Fra venstre: Kirsti Hammer, Tor Finn Wersland, Inger Følgesvold Paulsen, Gustav Paulsen.

Søndag 18. oktober arrangeres den store TV-aksjonen for regnskogen, i regi av det norske Regnskogfondet. Besteforeldreaksjonen er med og oppfordrer alle til å bidra, også ved å være bøssebærer. Regnskogen er et av verdens eldste økosystem. 260 millioner mennesker bor i regnskogen. Den gir liv til 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Mellom 10 og 15 prosent av verdens klimagassutslipp skjer fordi regnskog hogges ned og blir ødelagt. Årets TV-aksjon skal bidra til å bevare noen av verdens største regnskogsområdene i Peru, Brasil, DR Kongo og Ny-Guinea, og støtte lokalsamfunn i arbeidet for en tryggere framtid.

BLI BØSSEBÆRER!
Det er fortsatt mulig å gjøre en ekstra innsats som bøssebærer for årets TV-aksjon. Din innsats betyr mye. Meld deg til tjeneste her: http://blimed.no/tv-aksjonen-2015/bli-boessebaerer 

regnskogsvokter

VI SKAL VOKTE REGNSKOGEN
Av Åke Bjørke, universitetslektor, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, Universitetet i Agder, og Vanessa Samuelsen, student.

Regnskogen er viktig for klodens klima, for vår felles framtid og for 260 millioner mennesker som har regnskogen som sitt hjem.

Ake BjorkeRegnskogen er et av verdens eldste økosystem, over 60 millioner år. Regnskogen eksisterte da dinosaurer vandret på jorda, og kontinentene var samlet i Gondwanaland. Livsformene er i stor grad uoppdaget. Det biologiske mangfoldet i regnskogen er nesten ufattelig, med millioner av dyre- og plantearter som aldri er beskrevet. På ett stort tre i Amazonas-regnskogen kan det være flere maurarter enn det finnes i Norge. Over 50 prosent av alle landjordas arter lever i de tropiske skogene. Viktige medisiner er utviklet av genetisk materiale fra planter og dyr i regnskogene, vår planets genetiske skattkammer med uante muligheter for framtidige generasjoner.

Vanessa 2Tropisk regnskog grupperes i fjellregnskog, sumpregnskog, mangroveskog og lavlandsregnskog. Alle har stort artsmangfold. Alle er livsviktige økosystemer for millioner av mennesker. Mangroveskogene er «barnehager» for mengder av fisk, fugl, reptiler, frosker, krabber, reker og andre livsformer. Mangrovene  er viktige buffersoner, og verner landet innenfor mot ekstremvær og tsunamier. Regnskoger har gitt oss kanel, kakao, orkideer, bananer, nellik, ingefær, kaffe, ris, flere typer nøtter, teak, mahogni, frukt og medisinplanter. Det finnes over 50 000 treslag i regnskogene.

Uansvarlig rovdrift på jord, skog, våtmarker og vann, akselererende klimaendringer og forurensning, gjør det livsviktig å styrke planetens økosystemer.  Økosystemene styrkes med artsmangfoldet. Jo flere arter, desto mer robust økosystem. Sårbarheten øker med minskende biodiversitet.  Det må gjentas: ingen andre økosystemer har større artsmangfold enn regnskogene. Siden 2. verdenskrig er halvparten av verdens regnskoger rasert.  Hvert år forsvinner regnskog på størrelse med Danmark. Dette er en av vår tids alvorligste og mest uopprettelige globale miljøproblem.

Jakten på mineraler, tømmer, olje, kjøtt, soya og palmeolje er hovedårsaken til at regnskogen forsvinner.  Veiutbygging, vannkraftverk, olje-, gassutvinning og gruvedrift fører til ødeleggelser og forurensning. Veier åpner opp tidligere utilgjengelige skogområder for hogst, jordbruk og gruvedrift. I Amazonas skjer 90 prosent av avskogingen innenfor 50 kilometers avstand fra veier.

Det bor 260 millioner mennesker i regnskoger. De lever av det skogen gir i form av mat, vann, medisiner, brensel, og byggematerialer. Det er disse menneskene som rammes hardest når skogen ødelegges.

Urfolksområdet Xingu i Brasil i Amazonas, på størrelse med Hedmark fylke, gir en oppskrift på hvordan man kan verne om et stykke regnskog.  I 1961 tildelte brasilianske myndigheter noen urfolksgrupper ett, felles territorium –Xingu. I dag bor over 5500 mennesker i 77 landsbyer fordelt på 16 urfolksgrupper der. Urfolkene har eksklusiv rett til landområdet, og har i kontrast til naboområdene greid å bevare regnskogen. Xingu har tydelig definerte grenser som håndheves ved hjelp av satellittovervåking. Kontrollposter ved elver og veier hindrer uvedkommende i å ta seg inn i området.

Equador ga utenlandske selskaper tillatelse til å bore etter olje, uten å ha konsultert med Sarayaku-folket, et av urfolkene i området. I dommen fra Inter American Court of Human Rights i 2012, ble de ecuadorianske myndigheter funnet skyldig i brudd på urfolkssamfunnets rett til å bli konsultert, rett til eiendom og kulturell identitet. Domstolen i Costa Rica fant også Equador ansvarlig for å sette liv i fare da oljeselskapet plasserte store mengder høyeksplosiver på urbefolkningens territorium. Costa Rica er et av de land som arbeider aktivt for å bevare regnskog. Regnskogen Corcovado er et av verdens mest uberørte naturområder. Costa Rica har holdt tømmerhuggere og gulljegere unna siden området ble nasjonalpark i 1975.

Regnskogfondet i Norge er en ledende regnskogsorganisasjon, samarbeider med over 70 lokale organisasjoner og med skogens beboere i 11 regnskogsland.  Høstens TV-aksjon vil sørge for at flere lokalsamfunn får en tryggere framtid. Prosjektene støtter rettighetsopplæring, advokatbistand, utvikling av alternative inntektsveier og hjelp til skogovervåking. For å stå i mot mektige og hensynsløse profittinteresser, trenger urfolk kunnskap om hvilke rettigheter de har og hvordan de kan forsvare skogen.

I Kongo mangler myndighetene oversikt over hvor urfolksgrupper bor. Leveområdene må kartlegges slik at de kan beskyttes mot rasering av naturressursene. Urfolksgruppene får opplæring i bruk av GPS og i å lage kart over hvor de jakter, fisker og sanker mat fra skogen. Kartene er viktige når det bestemmes hvor i regnskogen det skal drives kommersiell virksomhet.

På Papua Ny-Guinea jobber Regnskogfondet sammen med lokalsamfunn for å utvikle bærekraftige inntektsmuligheter, blant annet gjennom salg av vanilje, kaffe og andre produkter fra regnskogen. Dette bidrar til å styrke lokalbefolkningens evne og vilje til å bevare sine leveområder og stå imot ytre press.

Pengene fra årets TV-aksjon skal bevare mer enn 400 000 km2 regnskog. Dette er et område større enn Norge og Danmark til sammen.

West Mau forest, Kenya. Foto: Åke Bjørke

West Mau forest, Kenya. Foto: Åke Bjørke

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*