• EMNER:
  • PUBLISERT:
    fredag 20. des 2013
  • AV:
    Redaksjonen

Mangroveplanting for klima og økonomisk utvikling

mangrove XArne Fjørtoft har bakgrunn som journalist og kringkastingsmann, men er i dag mest kjent som initiativtaker til prosjekter for bærekraftig utvikling og en rettferdig informasjonsorden i den tredje verden. Hans organisasjon Worldview International Foundation planlegger nå et stort klima- og utviklingsprosjekt i Myanmar, der målet er å gjenreise de ødelagte mangroveskogene langs kysten. Det vil beskytte mot tropiske stormer og samtidig gi befolkninga i området levebrød og et nytt livsgrunnlag. I tillegg kommer mangrovevegetasjonens enestående evne til å binde CO2, og Fjørtoft håper på støtte fra Klima- og Miljøverndepartementet.

Samarbeid med lokale krefter

Planting av 1,2 mill mangrovetrær som binder opp 3,6 millioner tonn CO2 er et stort løft som trenger ressurser, sier Fjørtoft. Prosjektet vil også gi økt kapasitet for to universiteter for å følge opp videre økning av mangroveskog i utsatte kystområder. Budsjettet er på 5,7 mill. USD fordelt på tre år.

fjortoftI Myanmar er opp til 80 prosent av mangroveskogene ødelagt. Det skyldes dyrking av krepsdyr og annen kortsiktig økonomisk virksomhet, i tillegg til produksjon av papir og trekull. Det er blitt en ond sirkel, som bare kan brytes ved å finne alternative inntektsmuligheter for folk i området, understreker Fjørtoft. – Gjennom prosjektet vårt ønsker vi å mobilisere lokalbefolkninga til å delta i arbeidet med å gjenetablere mangrove. Vi vil vise veien til mer bærekraftige levemåter og nye inntektsmuligheter, knyttet til fiske, oppdrett og landbruk. Dette er fundamentalt. Klarer vi ikke å få folk med oss, er det hele dødfødt.

Godt klimatiltak

Mangroveskogen vokser i tidevannsbeltet ved tropiske og subtropiske kyster og i brakkvannsdelene av elvene. Skogen varierer i høyde, fra 30 m høye trær til lavvokste busker. Den består av trearter med eviggrønne, forholdsvis tykke, saltholdige blad, ofte med ånderøtter eller de karakteristiske «stylterøttene».

Livskraftige mangrovebelter gir den beste beskyttelse mot tropiske stormer. Mangrove og brakkvannsvegetasjonen binder dessuten mer CO2 enn noe annet økosystem på jorda, opp til fem ganger mer enn tilsvarende areal av regnskog, viser forskning. Fjørtoft synes det hadde vært fint om en forening som Besteforeldreaksjonen, der han selv er medlem, kunne bidra til å utbre forståelsen for prosjektets betydning.

Modell av den planlagte Myeik University Mangrove Park

Modell av den planlagte Myeik University Mangrove Park

Besteforeldre viser vei

Svært mange av lederne knyttet til prosjektet er faktisk besteforeldre, sier Fjørtoft. Bl.a. Dr. Ranil Senanayake, som er over 70 år og en av verdens ledende forskere på skog og biomangfold, stifter av Analog Forestry International og formann i Rainforest Rescue International. Det samme gjelder formannen i Worldview Myanmar, U Aye Lwin, tidligere generaldirektør i ASEAN, og flere andre.

 – Tenk om vi kunne engasjere Besteforeldreaksjonen til samarbeid om en spesiell besteforeldre-mangrovepark. Interesserte kunne f.eks. bidra med å betale for planting av mangrovetrær. Hver plante koster rundt 50 kroner med alle utgifter dekket for 5 år framover for å sikre oppveksten, og vil binde opp 3 tonn CO2 per plante, dvs. nesten en tredjedel av det årlige gjennomsnittsutslipp for oss her i Norge. Trær kunne også kjøpes som gave til andre. Ville ikke det være et fint alternativ for oss i den rike del av verden som allerede har mer enn nok av materielle goder?

Besteforeldreaksjonen kommer tilbake med mer informasjon om mangroveprosjektet. Se også:

 

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*