Grunnlovens miljøkrav: fra ord til handling

stortingspres

Foto: Vårt Land

Vi er her med et genuint ønske om å kunne overlate landet til våre etterkommere i like god stand som det var i da vi selv overtok det. Et godt konservativt synspunkt som jeg er sikker på at Stortingspresidenten kjenner seg igjen i, sa tidligere statsråd Wenche Frogn Sellæg da hun på vegne av Besteforeldreaksjonen overleverte et brev til stortingspresident Olemic Thommesen, sammen med tidligere finansminister Per Kleppe. Grunnlovens flotte miljøparagraf 110b ble vedtatt av et samlet Storting i 1992. Vi synes det er trist nå 20 år etter, å registrere at den har fått så liten effekt for politikken som har blitt ført, og at klimaendringene går i gal retning.

Grunnloven forplikter
Bilde brev grunnlovenJeg var selv medlem av Stortinget da paragraf 110b ble vedtatt, sa Wenche Frogn Sellæg under overrekkelsen. – Det fremgår av debatten den gang at representantene oppfattet det som et viktig redskap i en langsiktig tenkning, at det forpliktet til handling og måtte medføre synlige resultater.

Vi mener Norge kan spille en betydelig rolle i global sammenheng. Det vi gjør – eller unnlater å gjøre – blir lagt merke til. Det vil ikke minst ha betydning hvis vårt petroleumsfond settes inn i fornybare energikilder og grønne næringer. Det kan også være er avgjørende for at vi skal bevare vår velstand slik at kommende generasjoner får del i den.

Konkret handling
Per Kleppe savnet en norsk klimapolitikk med mer substans, på veien mot de langsiktige og ofte luftige målene. – Prinsipper som de vi har i Grunnloven har jo liten verdi, med mindre de blir omsatt i konkrete handlinger.

Også Kleppe understreket mulighetene som ligger i Oljefondet. Det er så stort at det har innflytelse, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, sa han. – Vi er en oljenasjon, og med det følger det et ubehagelig ansvar. Endringene som må til for å få ned CO2-utslippene kan være upopulære, men det er ingen vei utenom. Klimaproblemene er ganske enkelt alvorligere enn alt annet.

Stortingspresident Thommesen satte pris på møtet og mente det er grunn til å lytte til de eldre. – Når man har fått noen år på baken, blir man litt klokere. Man har lagt litt av dagens hastighet til side og har et lengre tidsperspektiv på egne erfaringer. Det kan bringe et lengre tidsperspektiv inn i politikken også. Klimapolitikken lider under den kortsiktigheten som gjelder i den daglige, politiske debatten.

 

">
Spre kunnskap –
del denne saken!