• EMNER:
  • PUBLISERT:
    tirsdag 15. okt 2013
  • AV:
    Redaksjonen

Hva mener nordmenn egentlig om klima?

AustgulenNorge har fått et stort klimafornekter-parti i regjering. Det er urovekkende, synes mange. Men hva mener egentlig folk flest om klima? Enkelte undersøkelser bekrefter at stadig flere av oss er skeptiske til klimaforskningen, selv om vitenskapelig konsensus blir sterkere. Andre viser at flertallet fortsatt er villige til å betale for et bedre miljø. En omfattende undersøkelser av nordmenns holdninger er for litt siden gjennomført av Marthe Austgulen for SIFO (Statens institutt for forbruksforskning). Bildet hun tegner er sammensatt, men på ingen måte nedslående for de av oss som ønsker en mer ambisiøs klimapolitikk.

Klimaholdninger

Rapporten «Nordmenns holdninger til klimaendringer, medier og politikk» fra 2012 er basert på en spørreundersøkelse gjennomført i november 2011. Den viser at 68 prosent av de spurte mener at klimaendringene er menneskeskapte, mens en stor andel samtidig er skeptiske til alvorlighetsgraden ved klimaendringer. 31 prosent mener at påstander om at menneskelig aktivitet endrer klimaet er overdrevet.

Bruk av informasjonskanaler

Informasjon om klimaendringer henter de fleste fra TV og aviser. Til tross for at mediene dominerer som viktige informasjonskilder hevder 42 prosent at «alvorlighetsgraden ved klimaendringene blir overdrevet i nyhetene». Informasjonskildene som respondentene oppgir som minst viktige kilder er sosiale medier og uttalte klimaskeptikere.

Tillit til aktører i klimadebatten

For å måle tillit til aktører i klimadebatten ble respondentene bedt om å vurdere om åtte ulike aktører forsøker å gi «hele sannheten», «bare deler av sannheten» eller «villedende informasjon» om klimaendringer. Resultatene viser at aktørene som respondentene har høyest tillit til i klimadebatten er FNs klimapanel, myndighetene og NRK.

Klimapolitikk

De fleste har liten tillit til myndighetenes klimapolitikk. Over 50 prosent svarte at myndighetene i ganske eller svært liten grad holder det de lover. Kun syv prosent mener at myndighetene «i ganske stor grad» holder det de lover. Hele 74 prosent av de spurte tror ikke at myndighetene vil nå målet om å redusere utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990, fram til 2020.

Et flertall av de spurte mener likevel at Norges klimamål er ambisiøst nok, mens 17 prosent mener at klimamålet burde være mindre ambisiøst. 40 prosent mener at enten all eller mesteparten av klimagassreduksjonen bør tas i Norge, mens 23 prosent mener at mesteparten eller all reduksjonen bør tas i utlandet.

59 prosent av de spurte er helt eller delvis enig i at Norge bør starte utvinning av nye oljefelt, fordi det blant annet kan bidra til å dekke verdens energibehov. På den andre siden er 23 prosent helt eller delvis enig i at Norge ikke bør starte utvinning fra nye oljefelt, fordi det fører til global oppvarming.

Forbruk

Hele 77 prosent av de spurte mener at den enkelte forbruker kan bidra til å redusere klimaendringene. Samtidig mener en stor andel av de spurte (ca. 55 prosent) at ny teknologi vil begrense klimaendringene uten at det fører til store forandringer i vårt levesett. Hele 51 prosent av de spurte hevder at de har redusert strømforbruket på grunn av miljøproblemer, mens 30 prosent hevder at de har redusert bilbruken og 20 prosent hevder at de har redusert sitt klesforbruk.

(Fra rapportens sammendrag)

Les hele undersøkelsen fra SIFO

Spre kunnskap –
del denne saken!