Et verdikonservativt grønt skifte for Norge

Terje Osmundsen, direktør i Scatec Solar AS, tidligere bl.a. rådgiver for statsminister Willoch, utfordrer nå sine venner på borgerlig side. I et notat utgitt av tenketanken Civita, tar han til orde for et «GRØNT SKIFTE» i Norge. – Det er opp til vår generasjon å vise at idealer som «forandre for å bevare» og «valgfrihet for kommende generasjoner» er mer enn festtaler, skriver han. – Klimatrusselen er ikke en kunnskapsfloke eller et teknisk-økonomisk problem, det er en beslutningskrise. Vi har virkemidlene som trengs for å bygge lavkarbonsamfunnet. Det som mangler, er de politiske visjonene og viljen til å gjennomføre de nødvendige reformene.

Karbonboblen

Nyheten om at store deler av oljeformuen bygger på reserver som trolig er ubrennbare, er noe vi i Norge har valgt å fortrenge, skriver Osmundsen. – Men det bør vi ikke gjøre for lenge. Investeringsbanken HSBC har regnet på hva som kan skje med olje- og gassindustrien når karbonboblen brister, og selskapene må skrive ned verdien av reservene sine. Banken advarer sine kunder om at de børsnoterte olje- og gasselskapene kan falle med over 50 prosent i verdi, med Statoil som det mest utsatte selskapet.

 – Nå kan vi i Norge selvsagt velge å tro at klimaomleggingen som disse beregningene bygger på, ikke blir noe av, og derfor fortsette å skyve spørsmålene de reiser foran oss. Men det betyr samtidig at vi har meldt oss på i et veddemål mot vår egen og verdenssamfunnets klimapolitikk. Norge kan være i ferd med å tape dette veddemålet.

Det grønne skiftet

I dag er markedene begynt å ta det grønne skiftet på alvor, og hovedgrunnen er at fornybar energi er blitt et konkurransedyktig alternativ. Det vi her ser, mener Osmundsen, er starten på «disruptive innovation», som kan sammenliknes med hva som skjedde i telefoni-selskapene da mobiltelefonien ble utviklet. – De siste par årene har det på global basis vært investert nesten like mye i ren energi som i kraftverk basert på kull, olje og gass. Det grønne skiftet er altså på vei, enten Norge er med eller ikke. Risikoen Norge løper, er at vi undervurderer skiftet og fortsetter å prioritere investeringer i olje- og særlig gassfelt som senere viser seg å lide samme skjebne som prestisjeprosjektet Snøhvit: Tap i milliardklassen, til tross for særskilte skattelettelser.

Et politisk skifte

 – Vi er kommet til et punkt der markedene og velgerne vil straffe regjeringer og økonomier som satser ensidig på en karbon fremtid, og belønne de som leder an i det grønne skiftet. Jens Stoltenberg og de rødgrønne skal ha honnør for å ha satt klimasaken på dagsorden, men det virker som de er gått litt tom for ideer. Det landet trenger, er en politisk ledelse som i våger å slippe markedene og menneskenes private utfoldelseskraft løs på det som Christine Lagarde, konservativ finansminister og nå sjef for Verdens pengefond, kaller «by far the greatest economic challenge of the 21. century».

Karbonmarked for kommunene

Osmundsen trekker frem det han kaller «enkle, men vitale, reformspor», for å få satt Norge på sporet mot det grønne skiftet. Ett av dem er en storstilt satsing på kommunenes muligheter. – Tall fra Kommunenes Sentralforbund viser at kommunene kan levere 40 prosent av Norges utslippsmål frem til 2020. Det bør etableres et statlig klimafond øremerket kommunene som klarer å redusere CO2-utslippene i forhold til dagens nivå. Karbonprisen de får betalt, defineres av staten, med utgangspunkt i beregninger for hva det ellers vil koste å rense utslipp i Norge.

Kommunene kan gjøre en rekke ting for å kutte utslippene, ikke minst i transportsektoren. De kan utvikle kollektivtilbud og sykkelveier tilpasset lokalbefolkningens behov. De kan ta i bruk kø-prising og avgifter. De kan inngå partnerskap med private utbyggere av kollektivtransport basert på elektrisitet eller hydrogen.

Verdens største investor i ren energi

Også Oljefondet kan i følge Osmundsen spille en meget stor og viktig rolle for et grønt skifte. – Fem prosent av Statens Pensjonsfond Utland bør settes av til investeringer i ren energi, tilsvarende rammen som gjelder for fast eiendom. Etter hvert som det høstes erfaringer, økes rammen til 10 prosent. Realavkastnings-kravet bør være det samme som gjelder for resten av Oljefondet, dvs rundt 3 – 4 prosent årlig.  Forslaget innebærer at Oljefondet i 2020 vil ha investert over 300 milliarder kroner og trolig blitt verdens største investor i ren energi.

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*