Skeptikeroffensiv i nord

anMed Nils M. Nielsen, tidl. rektor ved høgskolen i spissen har klimaskeptikerne hatt en juleoffensiv i Bodø. I Avisa Nordland karakteriserer han klimaforskningen som «nonsens». Teorien om drivhuseffekten ble motbevist for hundre år siden, hevder han. CO2-innholdet i atmosfæren har ingen betydning for klima, noe han mener også er bekreftet av kjernefysikeren Niels Bohr. «En kan regulere seg i hjel med reduserte utslipp av livsgassen CO2. Det har ingen innflytelse på klimaet.» Han blir imøtegått av professor Hans Martin Seip ved Cicero Senter for klimaforskning. «Nielsen leser tydeligvis ikke seriøs litteratur på området.»

Faglig feil og uansvarlig
Det grunnleggende prinsippet for drivhuseffekten er det faktisk liten uenighet om,skriver Seip. Det jeg har funnet om klimaendringer med henvisning til Bohrs forskning, ser ut til å være skrevet av en som ikke har forstått drivhuseffekten i det hele tatt. Både datamodeller og studier av klimaet i tidligere tider, såkalt paleoklimatologi, viser klare sammenhenger mellom klimagasskonsentrasjoner og global temperatur. Selvsagt er det mye vi ikke forstår når det gjelder klimaendringer. Det vi kaller klimafølsomheten, og som angir temperaturstigningen ved en dobling av CO2-konsentrasjonen, er ikke godt bestemt. Det er sannsynlig at den ligger mellom 2 og 4,5 grader. Dersom den virkelige verdien er nær den nedre grense, har vi noe bedre tid på oss til å redusere utslipp og tilpasse oss til endret klima enn om verdien er høyere. Det vil imidlertid være uansvarlig å basere seg på en slik antakelse. Dersom klimatoppmøtet i Durban fortjener betegnelsen «sirkus» slik Nielsen gjør, må det være fordi verdens ledere ikke kan samle seg om en handlingsplan mot den alvorlige trusselen.

Blander vær og klima
Begge innlegg utløste et skred av nye innlegg, og også Nielsen kom tilbake, med et forsterket angrep både på klimaforskere generelt og Hans Martin Seip spesielt. Blant annet hevder han at mange prominente vitenskapsmenn har meldt seg ut av vitenskapsakademiene på grunn av støtten til den offisielle klimaforskning.

I et siste innlegg 6. januar prøver Seip å forklare forskjellen på vær og klima. – Nielsen trekker fram at det har vært to kalde vintre i Storbritannia. Klima beskriver imidlertid gjennomsnittsvær. Selvsagt vil det fortsatt bli kalde vintre mange steder. At 2011 har vært det varmeste året i Norge på mer enn 100 år, behøver heller ikke ha noe med global oppvarming å gjøre (…) At det er en viss uenighet blant forskere om detaljene, er ikke uventet. Men det stemmer ikke at prominente forskere har meldt seg ut av vitenskapsakademiene. (…) Tvilerne har rett i at det er flust av usikkerheter i klimavitenskapen. De tar feil når de bruker dette som grunn til å la være å gjøre noe.

Debatt uten hensikt
Hans-MartinPåfølgende svar og nye innlegg fra Nils M. Nielsen ble ikke besvart. Vi spør Seip hvorfor? «Det har nok liten hensikt», sier han. «Nielsen baserer seg tydeligvis utelukkende på en del tvilsomme nettsider, og han kommer ikke med noe nytt. Synspunktene hans er sterkt preget av tro. Og tro er det som kjent vanskelig å argumentere mot.»

Men du er ikke redd for at han og hans likesinnede dermed blir stående tilbake som en slags vinnere av debatten, i lesernes øyne? «Det kan hende, og jeg liker det ikke. Men disse folkene gir seg aldri – med mindre de blir stoppet av redaksjonen. Men da mener de jo at deres meninger blir undertrykt, så det er ikke alltid så greit for avisene heller. Vi er en del forskere som tar til motmæle og prøver å korrigere noen av alle de usaklige påstander som settes fram. Det skal vi fortsette med, men noen ganger må andre oppgaver prioriteres. Vi må nok leve med at vi ofte ikke får siste ordet. Enkelte ganger virker imidlertid innleggene så meningsløse at det vel er klart for de fleste lesere at innholdet er useriøst.»

Men hva tror du driver Nielsen og andre til alle disse angrepene på vitenskapen? Hvor henter de det veldige engasjementet sitt fra? «Jeg tror vi kan slå fast at miljøproblemer har en tendens til å skape en polarisert debatt. Jeg var selv engasjert i forskning på sur nedbør, og vi hadde noe av det samme den gang. Motivene til ‘skeptikere’ og ‘fornekterne’ kan sikkert variere. I utlandet har det vært påvist at noen av dem har tilknytning til oljeindustrien. Jeg har ikke noe grunnlag for å anta at det også gjelder i Norge. Noen av debattantene har vel et ønske om å markere seg. Vi må imidlertid ikke skjære alle over en kam. Noen ganger har miljøforkjempere gått litt for hardt ut på tynt grunnlag, noe som skaper reaksjoner som må tas alvorlig. Mediene har dessuten en tendens til å øke polariseringen ved at det er vanskelig å få inn balanserte innlegg. Ofte har de heller ikke kompetanse til å vurdere om et innlegg er seriøst.»

 

Spre kunnskap –
del denne saken!