Kunsten å lytte til barnet

kids_climate

DET GJELDER BARNAS FRAMTID. Husker vi det når vi i Oslo tingrett lytter til regjeringsadvokaten og blar oss gjennom tusenvis av sider med offentlige papirer?

Hva er den høyeste verdi om ikke barnet? spør Torill Edvardsen i en kommentar til klimarettssaken som avsluttes i dag. Det er barnet alt dreier seg om, og burde dreie seg om, mener journaliststudenten ved Nord Universitet i Bodø. – Selv har jeg masse ulike greier i min ryggsekk. Kanskje ikke så mye klimakunnskap, men mennesker først og fremst: psykologi og kunst. Hvordan kan vi bruke vårt engasjement og ta tilbake kontrollen med framtida – for barnas skyld?

I 1992 sto det en tolv år gammel jente og snakket til deltakerne i klimatoppmøtet i Rio:
– Vi oppfører oss som vi har all tid i verden, og som om vi har alle løsninger. Jeg er bare et barn, og jeg har ikke alle løsningene. Jeg ønsker at dere skal innse, at det har ikke dere heller. Dere vet ikke hvordan dere skal bringe tilbake et utryddet dyr. Vet dere ikke hvordan dere skal fikse det? Hvorfor ødelegger dere det da?

Den unge jenta var Severn Cullis-Suzuki fra Vancouver i Canada. Hun er datter av den kjente og ikke ubetydelige miljøaktivisten, og Colombia-professoren David Suzuki.

Hva kan vi anse som den høyeste verdi? Mens barnet står og ser på oss, kan Miljødirektoratet konstatere at nærmere tretti prosent av norske klimagassutslipp er fra olje- og gassvirksomhet. Fra 1990 til 2015 gikk utslippene opp med 83 prosent. Mens barnet vokser, ser vi at utslippene fra olje- og gass-sektoren er forventet å stige fram til 2020. Dette skyldes blant annet at mange felt nærmer seg den siste, mer energikrevende delen av produksjonsfasen. Samtidig oppdages det også stadig nye olje- og gassfelt på norsk sokkel, som kommer til å starte opp. Ti lete- og utvinningstillatelser i Barentshavet har satt fart i miljøvernorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom. Deres håp i retten denne uken, er å få stanset disse ti nye konsesjonene, gjennom Grunnlovens miljøparagraf, la oss kalle den nødnummer 112. Det er høy grad av enighet i dag blant klimaforskere at menneskets handlinger øker klimaproblemet. At dette er irreversibelt og vil fortsette, avhengig av tiltakene på utslippssiden. Vi vet at oppvarmingen gjør at havet blir varmere, så det utvider seg og tar mer plass. Isbreene smelter, med det resultat at havnivået hever seg på ulike steder i verden. Vi øyner flom, skred og hetebølger med påfølgende matmangel i fortsettelsen.

Det er altså påvist at vi gir de neste generasjoner betydelige kostnader. Det er kanskje ikke underlig at Besteforeldrenes klimaaksjon har gått inn som juridisk rettshjelper i denne pågående klimarettssaken. Så lenge vi ikke vet hvordan vi skal fikse klimaet, kan vi gjerne ta en oppsummering på hva vi egentlig anser som verdifullt.

I dag har tolvåringen Cullis-Suzuki blitt en voksen kvinne og mor, som nærmer seg 40. Hun vektlegger, på samme måte som flere klimaforskere gjør, hvordan planeten er til låns for framtidige generasjoner. Hun har gitt opp å tro på politikere, sier hun. Nå arbeider hun med å opplyse lokalsamfunn. Dette innebærer mobilisering fra folk som ønsker det beste for sine barn og barnebarn, og som sammen vil påvirke politikere og makthavere.

Kommentar: Ola Dimmen

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*