Norge må ta større ansvar

I et brev til de politiske partiene i fylket peker Besteforeldreaksjonen i Hordaland på at klima enda en gang står i fare for å havne i bakleksa i valgkampen. Partiene bruker store ord og snakker om «vår tids største utfordring». Men de tar ikke innover seg kravene til en politikk som gjør det mulig å nå målene fra Paris, mener fylkesleder Thelma Kraft. Hun ønsker seg flere modige politikere som hun som bekymret og engasjert bestemor kan gi sin stemme til.

Oversendelsesbrev til partiene
Vi skriver til dere som er blant de politikerne i Norge med størst mulighet til å snu en alvorlig og faretruende klimautvikling. For å begrense klimaskadene må det handles nå.

Som besteforeldre er vi bekymret for våre barnebarns framtid. Vårt slagord er: «Barnas klima – Vår sak». Det er fortsatt fullt mulig å skape en bedre klimaframtid. For ikke lenge siden gikk det en “March for Science” i gatene over hele landet. Det er spesielt at vi må marsjere for å fremme fakta. Dere, våre politikere, kjenner forskernes advarsler når det gjelder klimaendringene, og dere har både større ansvar og bedre mulighet enn de fleste til å skape en mer klimavennlig utvikling.

Hittil i valgkampen har klimasaken havnet i bakgrunnen. Vi viser derfor til vedlagte notat der vi peker på noen hovedgrunner for og forslag til hva som etter vår mening bør gjøres med dette saksfeltet i kommende stortingsperiode.

Vi ønsker oss modige politikere som våger å fremme en politikk basert på fakta. I så fall får dere våre stemmer.

Vennlig hilsen
Styret i Hordalands-gruppen for Besteforeldrenes klimaaksjon
Thelma Kraft, leder

Gunnar Kvåle, professor i internasjonal helse, har forfattet brevet.

Til listekandidater fra Arbeiderpartiet og Høyre
(tilsv sendt de øvrige partiene)

Dere kjenner utfordringene: Gode ambisjoner om utslippskutt har ikke gitt resultater som monner, verken i Norge eller globalt. Frivillige utslippskutt meldt inn etter COP-21 i Paris i 2015 vil, om de følges opp, gi en global temperaturstigning på rundt 3 grader med katastrofale konsekvenser for store deler av verden, både på kort og lang sikt. Hensynet til våre barnebarn krever et taktskifte i klimapolitikken. Tilsynelatende har både Høyre og Arbeiderpartiet innsett dette.

Klima ble framhevet som en viktig sak i trontalen fra regjeringen Erna Solberg i 2014: «2015 blir et viktig år for klimaet – det haster med å komme i gang. Vi må omstille oss, og tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. Den største trusselen for den norske samfunnsmodellen er at vi ikke klarer å omstille i tide».

På det ekstraordinære landsmøtet samme år sa partileder Jonas Gahr Støre: «Vi er den første generasjonen som til fulle ser og erfarer virkningene av klimaendringene. Kanskje er vi den siste generasjonen som kan gjøre noe med det. Veksten skal ikke få ødelegge klimaet. Bli med! Bli med på å bygge nullutslippssamfunnet Norge. Vi har omstillingsevne og penger på bok.»

Problemet er at disse fine visjonene ikke har resultert i tiltak som monner.
Historiske utslipp gir alt nå alvorlige konsekvenser. Selv om alle utslipp stopper i morgen, vil klimaskadene øke i omfang i årene som kommer.  Verdensbanken viste i 2014 at vi allerede da var låst til en nær 1,5 graders global oppvarming (1). Mange forskere mener at det også vil være svært vanskelig å begrense oppvarmingen til 2 grader (2).

Å satse på å bruke opp karbonbudsjettet for 2 graders temperaturstigning gir uakseptabel stor risiko for at vi passerer vippepunkter for farlige og irreversible klimaendringer.
De fleste framskrivningene for hvor store fossile utslipp som er forenlig med å begrense global temperaturstigning til under to grader er for høye. De fleste modeller regner med at langt større mengder CO2 kan trekkes ut av atmosfæren ved karbonfangst og lagring eller på annen måte enn det som er teknisk og praktisk mulig (3). For å ha en realistisk sjanse for å begrense global temperaturøkning til under to grader, tyder begninger på at rike land må kutte utslippene med rundt 80 prosent innen 2030 (4). For 1,5 grad må energirelaterte utslipp må være null innen 2040 (5).

Norge, et land med ansvar og muligheter til å gå foran.
Hvis intet land tar ansvar for å gå foran og gjennomfører klimatiltak før andre er med, blir resultatet en klimatragedie som rammer oss alle. Norge, et rikt oljeproduserende land, har et særlig ansvar for å forhindre en slik situasjon. Oljeinntektene er brukt for å sikre egen velstand. En stor del av regningen etter oss er bidrag til klimaendringer som først og kraftigst rammer fattige i andre land og i neste omgang våre egne barn og barnebarn. Det er sterke etiske grunner til at nettopp Norge bør bli et land som går foran og bidra mer enn andre land for å virkeliggjøre nullutslippssamfunnet både hjemme og globalt (6). Fortsatt satsing på olje og gass er farlig politikk, både klimamessig og økonomisk. Samtidig har mulighetene for et grønt skifte aldri vært større. Fornybar energi og bærekraftige teknologiske nyvinninger for ulike sektorer i samfunnet blir stadig billigere.

Om dere som representanter for de største partiene i Norge, kunne bli enige om nødvending endring, har dere stor støtte fra det norske folk: I følge en undersøkelse gjennomført på oppdrag av Kirkens Nødhjelp mener 71 prosent at Norge gjør for lite for å kutte klimautslipp, og over halvparten av befolkingen mener Norge bør går foran andre land (7). Hvis ikke Norge kan gjøre dette, hvilket land vil dere da ha håp om skal kunne gjøre det?

Vi vil peke på 3 hovedsaker som norske politikere kan og bør gjøre noe med i kommende Stortingsperiode:

1. Sørge for at langt det meste av fossile ressurser som fossilindustrien har kartlagt og planlegger å utvinne blir værende i grunnen.
Fossilindustrien planlegger å utvinne rundt fem ganger mer brennstoff enn det som fører til en global temperaturstigning på mer enn to grader. Derfor må oljeindustrien reguleres og klimapolitikken må bli styrende for oljepolitikken (8). Produksjon av både olje og gass må utfases så raskt som mulig. Staten må avstå fra utvinning av kull på Svalbard, olje og gass fra Arktis og andre sårbare områder, samt utvinning av olje og gass med ukonvensjonelle metoder.

2. Dreie bruken av oljefondet og andre norske investeringer bort fra fossile ressurser og over på fremtidsrettede og bærekraftige næringer, både i Norge og internasjonalt.
Det ville være uten vesentlig betydning for norsk økonomi om Norge, i tillegg til vår bistandsprosent, avsetter 1% ekstra av BNP til for klimatiltak i fattige land. Men det vil utgjøre et sterkt virkemiddel for en snuoperasjonen bort fra fossilbasert vekst i den fattige del av verden og stimulere fattige land til å være med på den globale klimadugnaden som alle land må bidra i.

3. Ta internasjonalt lederskap ved en ambisiøs nasjonal klimapolitikk som oppfyller målene fra Paris.
For å en realistisk sjanse for å begrense global oppvarming til mindre enn to grader, tyder beregninger på at rike land må kutte utslippene med rundt 80 prosent innen 2030 (4). Norge og EUs mål om 40% kutt er derfor for lavt. Med vår rikelige tilgang på fornybar energi bør Norge ha som mål å være klimanøytralt innen 2030.  Norge kan bli et forbilde for andre land hvis kuttene i utslipp skjer, ikke til ved kjøp av kvoter og betaling for utslippskutt i andre land som det nå legges opp til, men ved en nødvendig omlegging av økonomien og kutt i egne utslipp. I denne sammenheng vil det være viktig å satse på lyntog som alternativ til 4-felts motorveier og en skogbrukspolitikk som øker klimagassopptak i norsk skog, blant annet ved at planer om produksjon av klimaskadelig biodrivstoff legges til side (9).

Vi håper at dere som kandidater til Stortinget for landets to største partier vil revurdere gamle standpunkter og nå gå inn for klimatiltak som monner. I en utfordrende tid for menneskeheten kan dere da gå inn i historien som politikere med mot til å gå foran i en sak av avgjørende betydning for våre barnebarns, Norges og verdens framtid.

Norge har både ansvar og mulighet til å gjøre det som må til for å bremse klimaendringene og samtidig skape et samfunn med bedre livskvalitet og gode levekår. Dette må gjøres nå og ikke om 20 – 30 år, når dagens barn overtar styringen. Erik Dammann formulerer det slik i innledningen til sin bok «Verdirevolusjon» (2014): «Vi står ved et vendepunkt i historien. Hvilken retning vi velger for veien videre, avgjør menneskehetens skjebne».

Kilder vist til ovenfor:
1. World Bank: http://www.worldbank.org/en/news/feature/2014/11/23/climate-report-finds-temperature-rise-locked-in-risks-rising
2. https://www.theguardian.com/science/2016/aug/06/global-warming-target-miss-scientists-warn
3. ://energiogklima.no/articles-in-english/does-the-carbon-budget-mean-the-end-of-fossil-fuels/
4. http://kevinanderson.info/blog/letter-to-the-pm-outlining-how-2c-demands-an-80-cut-in-eu-emissions-by-2030/
5. International Energy Agency. World Energy Outlook, 2016, p.75.
http://www.worldenergyoutlook.org/publications/weo-2016/
6. http://sysla.no/offshore/oljeproduksjon_og_farlige_klimaendringer/
7. http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2014/12/11/0709/sju-av-ti-mener-norge-gjr-for-lite-for-klimaet
8. http://www.dn.no/meninger/debatt/2014/08/13/2159/Klima/reguler-oljeproduksjonen
9. http://energiogklima.no/kommentar/satsing-pa-plantebasert-bioenergi-kan-gi-okte-klimagassutslipp/

 

 

1kommentar

  1. Inger Ragni Palm | 6. jun 2017

    Klima,
    Alt er politikk: om du mener noe om neste generasjons klima og om hvordan de vil få det i framtiden, dine barn og barnebarn.
    Du må gi av din tid for å oppdatere deg om hva som er på tapetet rundt om i for eksempel Europa ,- hva med smog og luftforurensing, eller maten i kjøleskapet, hvordan den er framstilt eller kommer fra?
    Eller hvem sitter på pengesekken, hvor raskt kan bevilgninger skje?
    For det offentliges del stopper det kan hende opp i systemet: Når blir mitt brev i departementt om oljesøl langs strendene på hordalandskysten lest eller er det uaktuelt når det endelig kommer fram.
    Derfor må vi som besteforeldregenerasjonen reagere…..raskt rope det ut få fart i lusekofta!!
    Egentlig var jeg aktiv aktivist tidlig på 70 tallet, så det er bare å gjenta det du tror på.

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*