Ønsker en rettighetslov

Besteforeldreaksjonen har valgt å komme med en selvstendig uttalelse, i stedet for å bli med andre organisasjoner på en fellesuttalelse om den foreslåtte klimaloven. Det skjer i forbindelse med høringen som i dag holdes av Stortingets miljøkomité. Vi griper muligheten til nærmere å presisere innholdet i vår kritikk av forslaget, sier leder Steinar Høiback. En god klimalov må blant annet gi borgerne noen klare rettigheter. Det er noe av det som mangler, etter vårt syn.

Et tydeligere budskap
Besteforeldreorganisasjonen er vanligvis svært glad for å kunne spille på lag med andre organisasjoner, sier Steinar Høiback. Men i denne saken har vi et langvarig engasjement å ta vare på. Vi har levert skriftlige uttalelser til regjeringen i flere omganger, med klare krav til en norsk klimalov. Når vi nå er så heldige å bli invitert til å legge fram vårt syn for Stortinget, fant vi det rett å være like tydelig og gi en egen vurdering.

Hovedpunktene i uttalelsen fra WWF, Naturvernforbundet og flere andre organisasjoner er: 1. Utslippsmålet i 2050 skal gjelde for utslipp på norsk territorium for å sikre at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. 2. Stortinget må definere et tak på hvor store utslipp Norge kan ha i hver femårsperiode, slik at utslippene faktisk går ned i tråd med målet om å omstille Norge til et lavutslippssamfunn. 3. Regjeringen må hvert år legge fram for Stortinget utslippsbaner for alle sektorer, og en oversikt over hvilke tiltak som vil realisere klimakuttene.

– Det meste av dette kunne vi for så vidt stilt oss bak. Samtidig savner vi flere punkter som for oss har vært svært viktige. Allerede i 2011 vedtok vi på vårt årsmøte en uttalelse der det heter: «Vi trenger en klimalov som kan gi politikerne de nødvendige rammer for framtidsrettede beslutninger, og domstolene makt til å gripe inn dersom det ikke skjer.» I dagens møte er det særlig tre forhold Besteforeldreaksjonen vil peke på:

1. Forslaget fra regjeringen gir ingen rettigheter
Det er verd å merke seg hva  departementet sier om Grunnloven § 112: «Ved tolkningstvil kan Grunnloven § 112 være et argument for å velge det tolkningsalternativet som er best i samsvar med borgernes rettigheter eller statens plikter.»

Det betyr at klimaloven ikke etablerer egne rettigheter eller plikter for private borgere, som er ment å kunne håndheves ved muligheten for søksmål og overprøving ved domstolene. Det er derfor vi heller ikke finner noen sanksjonsbestemmelser i loven. Rettighetene til borgerne er å finne i Grunnloven, sier departementet. Forslaget til klimalov synes å fremstå som en juridisk uforpliktende veiledning for Storting og regjering. – Faren er etter mitt syn at den nye klimaloven blir for mye av en fasade, og at politiske myndigheter kan fortsette å gjøre som det passer dem. Det er ikke dette våre barnebarn trenger.

2. Nullutslippssamfunn eller lavutslippssamfunn?
Da Besteforeldreaksjonen før jul i fjor skrev vår siste høringsuttalelse, la vi vekt på at i 2050 skal Norge være et nullutslippssamfunn og ikke et «lavutslippssamfunn» slik departementet foreslår.

Departementet synes ikke å gå inn i en diskusjon om dette, men henviser kort til at enkelte går inn for nullutslippssamfunnet. Våre venner i de andre organisasjonene snakker også om «lavutslippssamfunnet». Det er for vagt, etter vårt syn. Det er grunn til å minne om at den svenske regjeringen 9. mars 2017 la fram et forslag til klimalov som nettopp innebærer at Sverige skal bli et nullutslippssamfunn innen 2045. Etter 2045 vil man gå videre og bli et negativt utslippssamfunn, heter det. Forslaget innebærer at virksomheter på svensk territorium skal ha utslipp minst 85 prosent lavere i 2045 enn i 1990. I Norge må vi selvfølgelig være like ambisiøse!

3.  Behovet for et uavhengig faglig klimaråd
Den norske klimaloven etablerer ikke et uavhengig faglig råd som skal ha en kontrollerende og veiledende rolle med oppfølgingen av klimaloven, slik man har gjort først i Storbritannia og deretter både i Danmark og Sverige.

Spørsmålet om et slikt råd var ett av tre vi ble bedt om å ta standpunkt til i første høringsrunde høsten 2014. Desto mer oppsiktsvekkende er det at departementet har kommet med et lovutkast der det uavhengige klimarådet er tatt ut. Det er etter vårt syn klimalovens nødvendige vaktbikke, som skal varsle Stortinget og offentligheten hvis regjeringen ikke følger opp slik den skal. Regjeringen vil bruke Miljødirektoratet. Men direktoratet er underlagt regjeringen. De vil være forsiktige med å komme med kontroversielle anbefalinger og tilbøyelige til å akseptere politiske føringer i stedet for faglige, frykter Besteforeldreaksjonen.

Steinar Høiback understreker at det ikke bare er negativt å si om lovforslaget fra departementet. Det er fint at regjeringen hvert år skal redegjøre for utviklingen i utslippene, komme med framskrivninger og vise hvordan det går med gjennomføringen av vedtatte klimamål. Men det blir ikke en virkelig sterk klimalov slik vi har arbeidet for, uten at den forplikter politikerne sterkere og samtidig gir borgerne større rettigheter. 

 

!Vær den første til å kommentere

Skriv din kommentar her

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Du kan brukke disse HTML tags og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

*