Er fossile Norge dømt til å være sinke når verden går mot det store, grønne klimaskiftet? Anders Bjartnes, leder i Norsk Klimastiftelse, gjør opp status for rødgrønn innsats på klima og energi: Svakt lederskap, mangel på helhetlig styring og neglisjering av langsiktighet. Pilen peker på statsminister Jens Stoltenberg, skriver han i Mandag Morgen, – og minner om Arbeiderpartiets slagord på Gro sin tid: «Uten styring havner Norge i grøfta!»
Aktuelt
Portrett av «klimafrelst bestemor»
Bjørghild des Bouvrie – innflytta hollendar med norske røter, fødd i Amsterdam under hungersvinteren 1944, busett i den vesle bygda Strandvik sør for Bergen, utdanna klassiskfilolog, har i heimlandet arbeidd i likestillingsdepartementet, no leiar av Besteforeldreaksjonen i fylket og organisasjonssekretær for foreninga på landsplan – er slettes ikkje nokon leiartype, i følgje seg sjølv. «I den grad eg er nokon leiar, er det trass i min eigen natur», seier ho i eit stort portrettintervju med Os og Fusaposten.
Lavutslippssamfunnet avlyst?
Statsbudsjettet 2013 er av regjeringsmedlemmer framstilt som «første steg mot lavutslippssamfunnet». Nasjonalbudsjettet forteller en annen historie, og blir kommentert av Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk Klimastiftelse og redaktør i magasinet Energi og Klima.
Nasjonalbudsjettet presenteres samtidig med statsbudsjett, og viser regjeringens kurs med beskrivelser av utviklingen i produksjon, sysselsetting, priser, inntekter, skatter, osv. – og i de senere år også klimagassutslipp.
Ingen kursendring uten folkelig engasjement!
Alle norske politiske partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, sier de støtter en klimapolitikk som begrenser den globale oppvarmingen til to grader. Men de tar ikke konsekvensen av hva som må gjøres for å oppnå dette. Kampanjen «Klimavalg 2013» ønsker gjennom aksjoner og medvirkning fra flest mulig velgere å mobilisere til et bredest mulig folkelig klimaengasjement for å få dette på plass. «Ensidig satsing på oljeindustrien er en trussel mot miljøet og norske arbeidsplasser», skriver leder for kampanjen, Svein Tveitdal i konferanseavisen for Globaliseringskonferansen 1. – 4. november.
Petrobaroner, karbonagenter og andre villedere
«Seriøs klimaforskning angripes heftig, aggressivt, uredelig og manipulerende av amerikanske kull- og oljemilliardærer. De bruker hundrevis av millioner dollar i året på lobbyvirksomhet og propaganda. En hel industri av reaksjonære tenketanker og PR-firmaer spyr ut desinformasjon til allmennhet, skoler og media. I Norge resirkuleres de samme påstandene fritt og hemningsløst – og formidles videre av journalister som ofte ikke forstår hvilke økonomiske krefter som ligger bak.»
Sven Åke Bjørke underviser i miljøspørsmål, bærekraftig utvikling og IKT-støttet utdanning ved Institutt for utviklingsstudier, Universitetet i Agder. Han har tidligere vært informasjonssjef ved UNEP / GRID-Arendal.
Besteforeldre i Bergen: høstvær ingen hindring!
Besteforeldrene i Bergen fortsetter med sine markeringer, og er blitt et fast innslag i bybildet. Første lørdag i hver måned går de rundt på Torgallmenningen, med sine plakater og flygeblad, og med tid til å slå av en prat med dem som stopper opp. «Mange unge er interesserte og synes vi er ‘kule’ som driver på slik. Det er jo rent rørende», sier Bjørghild des Bouvrie, koordinator og primus motor. Hun har tro på verdien av å stå fram med seg selv og sitt engasjement.
Hvordan bidra i kampen for global klimarettferdighet?
Dette er tema for årets klimaseminar i Trondheim. 1. november kl. 18.00 – 21.00. Se program og informasjon om påmelding.
Kirkens Nødhjelp, Besteforeldreaksjonen og Nidaros bispedømmeråd inviterer til åpent seminar og debatt om klimarettferdighet. Det blir innledninger og debatt om klima, rettferdighet og kirkens rolle som endringsagent. Kampanjen «Klimavalg 2013», som er initiert av Besteforeldreaksjonen, har tung støtte fra kirkelige organisasjoner.
Grenser for fornybart
For å hindre en farlig global oppvarming er det tvingende nødvendig at verden frigjør seg fra avhengigheten av fossile energikilder som kull, olje og gass. Men det er også viktig å ta innover seg at de fornybare ressursene er begrenset, sier Anders Skonhoft, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og en ivrig miljødebattant. Like urovekkende som klimautslippene våre, er den globale overutnyttelsen av jord, skog og vann, mener han.
Grenser for vekst-debatten
For mer enn 40 år siden kom boka «Limits to Growth», eller «Vekstens grenser», som boka ble hetende på norsk. Den satte mye av dagsordenen for miljødebatten utover i 1970-, 80- og 90-årene, og delte mange av synspunktene miljøbevegelsen hadde: Fortsatt økonomisk vekst og befolkningsøkning ville utpine jordas ressursgrunnlag og føre til at de ikke-fornybare naturressursene blir uttømt.
Det viktige med boka, var at den gjorde oss mer oppmerksom på at det finnes grenser for «utvikling og vekst», sier Skonhoft. Samtidig var den påfallende taus når det gjaldt bruken av fornybare naturressurser som skog, fisk og biodiversitet. – Problemet i dag er ikke mangel på ikke-fornybare ressurser som olje og mineraler. Dette har markedet og prismekanismen stort sett klart å ordne opp i. Det er naturressursene som fornyer seg selv, kostnadsfritt, som i dag er mest truet, – og selvfølgelig klimaproblemet. Lufta er også en fornybar ressurs!
Fornybart under press
Trusselen mot de fornybare naturressursene dreier seg om avskoging og jorddegradering, at det er en tiltakende knapphet på vann mange steder, at arter forsvinner og biodiversiteten reduseres. Naturressurser som normalt fornyer seg ved naturlig tilvekst, gjør det ikke lenger.
Fangsten av villfisk er for eksempel på samme nivå i dag som i 1990, på tross av en langt høyere fangstkapasitet, og over 30 prosent av verdens fiskebestander er sterkt overfisket. Et stort bortfall av arter og tap av biodiversitet har også blitt rapportert, og kanskje 0,01 – 0,1 prosent av alle verdens arter forsvinner hvert år.
– Faren er at presset mot de biologiske ressursene vil forsterkes med intensivert jakt på fornybar energi til erstatning for kull, olje og gass, sier Skonhoft. – En slik overgang er nødvendig. Men hvis vi ikke samtidig greier å redusere energibruken, kan resultatet bli veldig problematisk: mer vannkraft som legger våre siste intakte vassdrag i rør, vindkraftverk som industrialiserer stadig større deler av kystlandskapet, osv.
Ikke bærekraftig vekst
Jeg er redd vi kan vi få oss noen stygge overraskelser, selv om energiproduksjonen er fornybar, sier Skonhoft. Jeg kan for eksempel ikke se for meg at dagens flytrafikk kan videreføres ved hjelp av elkraft og biodrivstoff fra skogen, slik det nå snakkes om. I mindre skala kan det nok gå, men politikernes planer er som kjent at flytrafikken skal fortsette å vokse. De samme skogressursene som skal erstatte flybensin, skal også erstatte diesel i den økende tungtrafikken på alle de nye motorveiene våre. Produkter fra skogen skal erstatte plast, betong, osv. På toppen av det hele vet vi at mye skog må vokse og få være i fred for å optimalisere dens evne til å fange og lagre CO2.
– Regnestykket for hvordan alt dette skal gå ihop og bli økologisk bærekraftig, uten store skader på naturverdiene, vil jeg gjerne se, sier samfunnsøkonomen.
Hetere, våtere, økende problemer for verden
Hetebølger kan bli opptil 20 ganger mer vanlig i fremtiden. Det vil være en av konklusjonene i den neste hovedrapporten fra FNs klimapanel, som legges fram bare fire dager før neste års stortingsvalg. Den vil være basert på de siste seks års forskning og vil inneholde nye og enda mer dramatiske scenarier for jordens klima enn den forrige hovedrapporten som kom i 2007.
I en stor reportasje i Bergens Tidende presenterer professorene Helge Drange og Eystein Jansen en del av det sannsynlige innholdet i den nye rapporten
Kyrkje, skaparverk og klima

UiB-professorene Sigbjørn Grønås (meteorologi) og Gunnar Kvåle (Internasjonal helse) er begge medlemar av Besteforeldreaksjonens råd. Dei to pensjonistane er mellom dei mest profilerte klimaskribentane i landet, særleg synlege i dei to store vestlandsavisane Bergens Tidende og Stavanger Aftenbladet. Som aktive kyrkjemedlemar skriv dei i sitt lokale kyrkjeblad om det kristne ansvaret for skaparverket.